1900-tallet var et hundreår der kol, olje og gass skapte velstand og utvikling og store miljøproblem. Vi vet at forbruket av kol, olje og gass medvirker til global oppvarming på grunn av de store utsleppene av karbondioksid til atmosfæren. Derfor må vi stoppe akkurat dette! Da har jeg valgt å skrive om en av de energikildene som kan redusere utslippene av karbondioksid, nemlig vindenergi.
Vindenergi.
Vindenergi er den energien som finnes i luften som er i bevegelse. Vinden vil alltid eksistere så lenge sola skinner, det betyr at vindenergi er en evighetsenergi. Vindkraft er en fornybar energikilde vi har brukt i tusenvis av år. Vi samler vindenergien med seil eller vindmøller. Mennesket har brukt seil i 5000 år og vindmøllen i 4000 år. Vi bruker disse to metodene fremdeles for å fange vindenergien. I Norge kom ikke vindmøllen før på 1800-tallet, og det var mest på Jæren. I land med mye vind som Danmark, er vindkraft en godt utnyttet energikilde.
For å utnytte energien fra vindmøllene har man gjerne en eller flere vindmøller plassert ved siden av hverandre, dette kalles en vindpark. Når man utnytter energien fra vinden, bidrar det ikke til økt forurensing, men kan ha konsekvenser for det biologiske mangfoldet, spesielt fugl.
Hvordan utnytter man energi fra vinden?
Det er vinden som beveger vindmøllebladene. Dette blir ført videre til en generator som ligger i maskinrommet på toppen av vindmøllen. Derfra overføres energien til kabler i form av elektrisk strøm. En vindretningsmåler hjelper til slik at når vinden snus, dreier maskinhuset automatisk slik at bladene alltid utnytter energien forfra. Giret i generatoren gir høyere hastighet enn det turbinbladene roterer. Det gjør energien mer effektiv.
Vindmøllene produserer elektrisk energi når vindhastigheten er mellom 4-25 m/s, lettere sagt fra lett bris til full storm. En passenede effekt ligger på 12-15 m/s, det oppstår når det er liten kuling til sterk kuling. Når effekten er over 25 m/s ved full storm, stanses kraftproduksjonen automatisk for å unngå slitasje på vindmøllene.
Vindturbiner:
I et vindkraftverk omdannes noe av denne bevegelsesenergien til elektrisitet. Vindturbiner blir plassert i områder med mye vind det vil si nær kysten. Flate land som Danmark og Nederland er godt egnet.
For å kunne drive en vindmølle effektivt, trenger man en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Moderne vindgeneratorer har en effekt fra 50 til 3000 kW, men vanligst til strømproduksjon er 1650 kW. Jo høyere vindstyrken er, jo mer energi inneholder den.
Systemet til en vindturbin.
Fordeler og ulemper med vindenergi:
Vindenergien er klimavennlig, men ikke nødvendigvis naturvennlig. All energiproduksjon påvirker miljøet, i større eller mindre grad, det gjør også vindmøllene.
Fordeler med vindenergi:
- Gratis drivkraft
- Ingen forurensing
- Vind er en fornybar ressurs
- Vind er tilgjengelig over alt
Ulemper med vindenergi:
- Vindenergi er ganske dyrt
- Den stopper opp visst det ikke er vind (ingen energi)
- Bråker
- Den er stygg å se på
- Farlig for fuglelivet
Vindenergi i Norge:
I dag produserer Norge 1 TWh vindkraft, stortingets mål er å bygge ut 3 TWh innen 2015. Miljøvernorganisasjonene Natur og Ungdom og Bellona er store tilhengere av vindenergi. De mener Norge bør satse på 20 TWh vindkraft innen 2020. Det er fysisk mulig å utnytte 144 000 TWh vind i verden, hvert år. 1/5 av dette vil kunne dekke hele verdens energibehov og syv ganger elektrisitetsforbruket.
Norges vassdrag og energidirektorat sier at 12-15 TWh er et realistisk mål for landbasert vindkraft i Norge.
Selv om Tyskland, Danmark og Nederland har bygd ut mye mer vindenergi enn det vi i Norge har, har Norge mye større vindressurser enn disse landene. Vi har en lang kystlinje der det blåser mye, særlig om vinteren der behovet er størst.
Hvor egner det seg med utbygging av vindkraft?