Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Skolesystemet i Norge

Skolesystemet i Norge

En kort og grei artikkel om skolesystemet i Norge, som i praksis ikke fungerer.

Skrevet i 10. klasse.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
29.03.2011


Jeg har valgt å skrive om skolesystemet i Norge som ikke fungerer i praksis. Lærerne blir pålagt noe nytt fra politikere som ikke vet hvordan det fungerer i praksis. Noen endringer som politikerne vedtar fungerer ikke i praksis for lærene mener elevene. Dette interesserer meg mye derfor har jeg valgt dette temaet. Først forklarer jeg hvordan skolesystemet fungerer. Deretter forklarer jeg hvorfor fungerer ikke skolesystemet i Norge i praksis. Siste spørsmålet jeg skal besvare er hvilket land som har det beste systemet.

 

Alle barn i Norge skal gå på skole til de har fullført 10ende klasse. De 10 første årene i skolen kalles Grunnskole. På året som barnene fyller seks år skal de begynne i første klasse i august. Alle som oppholder seg i Norge mer enn 3 måneder har plikt til å gå på skole. Grunnskolen er delt i to hovedtrinn. De første syv årene (1-7.trinn) kalles for barneskolen. De tre neste årene (8-10.trinn) kalles for ungdomsskole. Elever som har annet morsmål enn norsk, har rett til å søke særskilt norskopplæring, dersom elevene ikke er god i norsk. De som er gode i norsk kan følge ordinær undervisning.


 

Ungdommene som har fullført grunnskolen har rett til å søke til tre års videregående opplæring. Det kan dermed føre til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå. Alle har rett til å komme inn på et av tre utdanningsprogram som de har valgt. For å ha videre eller høyere utdanning må man ha studiekompetanse. På videregående skoler får studenter og elever stipend og lån fra lånekassen, og støtten er avhengig av foreldrene deres inntekter og formue.  Lånet må betales tilbake med renter etter de har studert ferdig. Det er dårlig ide fordi de må betale lånet tilbake med renter. Da må de bruke lønna sitt på betale lånet istedenfor bruke pengene for å gå på kino med vennene sine eller noe lignende. Utdanningsministeren må endre på dette, slik at de får beste ut av det.

 

Lærene blir pålagt noe nytt fra politikere som ikke vet om hvordan det fungerer i praksis. Et eksempel på dette er de siste nyhetssaker om skolevurdering og innsats. Politikerne har vedtatt en ny lov at innsats i timen telles ikke. Det betyr ikke det er greit at elevene sitter på Facebook i timen, så lenge de gjør det bra på prøver og eksamener. Det må være opp til elevene selv. Jeg håper og tror at mange er aktive i timen, men noen lærer best på andre måter. Hva med norsk muntlig, hvordan skal lærere kunne sette karakter her, om ikke på grunnlag av muntlig innsats i timene? Hvis innsats i timen telles, blir karaktersettingen subjektiv stod det på Aftenblad.

 

Kristin Halvorsen som er utdanningsministeren som bestemmer over utdanningsdepartemanget. Halvorsen innførte en endring i karakterskala hvor det var kun lovlig å gi rene karakterer. På alle slags vurdering fra faglæren kunne de gi kommentarer som svake eller sterke karakterer, men senere fikk utdanningsminister kommentarer fra elevene og lærer og dermed ble karakterskala tilbakestilt. Det var en dårlig ide fra utdanningsministeren å sette bare rene karakterer og dermed bør hun tenke på hva som skjer fremover når hun vedtar en ny lov eller endring.

 

Skolesystemet er basert med prosjekt, lekser og framføring. Det er veldig dårlig ide fordi det er mange som ikke får kunnskaper når de får prosjekt eller framføring i et fag som for eksempel: Norsk, Naturfag, Matte, RLE, og Samfunnsfag. Lærene må vite hva slags læremåte hver enkel elev har. Dette burde endres.

 

Undersøkelsene i OECD som ble tatt i 2003 av ferdighetene til 15 åringer i skoler som ble tatt opptil 30 land, der ligger Norge i tiende plass i leseferdigheter. De ligger dårlig i matteferdigheter og realfagferdigheter. Det er Finland som ligger i toppen av leseferdigheter, matteferdigheter, og realfagferdigheter. Dette viser at Finland har flott skolesystem.

 

Skolesystemet fungerer ikke i praksis som systemet i Finland fungerer. Det er elendig mange som sliter i forskjellige fag, men mest matematikk. Utdanningsministeren Kristin Halvorsen må vedta nye lover slik at elevene får best ut av det. Loven som Halvorsen vedtar må være beste og det skal sikre elevens fremtid.

 

Kilder:

http://www.ssb.no/kargrs/

http://www.ssb.no/kargrs/tab-2010-12-17-05.html

http://www.studentum.no/matematikk_statistikk_norge_voksenoppl_ring_ta_opp_fag_vgs
___10_234_28.html

http://itpro.no/art/11722.html

http://freak.no/forum/showthread.php?t=108876

http://www.nyinorge.no/no/Ny-i-Norge/Barn-og-skole/Skolesystemet/

http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1279485

http://www.ungevenstre.no/hordaland/arkiv/det-norske-skolesystemet

http://vierikkedropouts.blogg.no/1288118354_har_norge_et_godt_nok.html

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=491675

http://ringblomst.no/forum/showthread.php?17674-Vi-trenger-et-NYTT-skolesystem/page2


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil