Gjengangere

Analyse av Ibsens Gjengangere
Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2001.11.10
Gjengangere

Handlingsreferat

Ibsen hadde de gamle greske tragediene fra antikken som forbilder for mye av det han skrev. Handlingen i dramaet utspiller seg over omtrent ett døgn, stykket er utformet som et klassisk drama, persongalleriet er ikke altfor stort, vi kommer ganske tett inn på noen av personene.
Helene gifter seg med løytnant Alving som senere blir kaptein og kammerherre. Dette ekteskapet ble til etter råd fra Helenes mor. Alving var tidligere kjent for sine utskeielser både med alkohol og med prostituerte, og heller ikke etter at han har giftet seg slutter han med dette. Helene er regelrett sjokkert over Alvings oppførsel, og etter bare et år i ekteskapet rømmer hun til sin gode venn pastor Manders. Pastor Manders, på sin side er redd for å lage en skandale. Han ber derfor Helene om å gå tilbake til ekteskapet med Alving. Helene tar dette rådet til følge og drar tilbake til deres hjem hvor hun nå gjør alt hun kan for å holde mannens rykte så plettfritt som mulig. Etter tre år i ekteskapet får de sønnen Osvald. Da Osvald er 4 år gammel får gården en ny tjenestejente, hun heter Johanne.
Selv om kaptein Alving nå blir kammerherre gjør han ikke slutt på sitt vellystige liv, og det er nær ved å bli en stor skandale da Johanne etter tre år som tjenestejente blir gravid. Alving løser denne floken ved å betale snekker Jacob Engstrand for å ta på seg farskapet. Engstrand på sin side klarer å lure pastor Manders til å få sitt farskap dokumentert i kirkeboken. Dette fører til at Johanne slutter å jobbe for Alving. Engstrand som både er alkoholisert og ikke riktig god i hode, har ingenting imot å selge sin kone til lystne sjømenn når anledningen byr seg.
Ekteparet Alvings’ sønn, Osvald, blir sendt på kostskole i utlandet for å skjermes fra sin far. Fru Alving føler også et visst ansvar overfor Johannes datter Regine, og tar derfor senere Regine til seg. Moren Johanne dør i ung alder og når Osvald er 16 år dør kammerherre Alving av syfilis. Alving hadde da vært gift med Helene i 19 år.
Når Alving er død begynner Osvald sin karriere som kunstner i Roma og Paris, mens Regine etter hvert overtar sin mors tidligere rolle som tjenestepike i Alvings hjem. Fru Alving bestemmer seg for å bruke de pengene, som hun arvet etter mannen sin, til å bygge et barnehjem – Asylet.. Pastor Manders hjelper henne og tar på seg ansvaret som forretningsfører i prosessen. Dessverre klarer Pastoren å overtale Fru Alving til å la være å forsikre barnehjemmet, da det kunne virke som om Manders ikke setter sin lit til Gud som beskytter av institusjonen. Dette blir en tragedie, for barnehjemmet brenner ned allerede på åpnings dagen. Lengre ut i stykket kommer Osvald mer inn i bildet, hans sykdom blir et sentralt tema og det kommer frem at han har syfilis, noe han påstår må ha kommet fra sin far.
Ved slutten av Gengangere skjer det flere ”åpenbaringer” mellom Fru Alving og sønnen, han sier at om det skulle skje at han fikk et alvorlig anfall av sykdommen ønsker han at moren skal gi ham noen medbrakte ”Morfintabletter” slik at han dør.
Stykket avsluttes med at Osvald Alving endelig får se solen når den står opp, samtidig inntrer han i ånds forlatt tilstand og moren er i fullstendig villrede om hva hun skal foreta seg.

Karakteristikk av Fru Alving

Fru Alving er en kvinne som har levd 19 år i et ekteskap med en mann som ikke kunne styre sine lyster på noe plan. Han drakk altfor mye alkohol og hadde forhold til tjenestepiken, som endte med et utenomekteskapelig barn, Helene, som hun heter, ikke hadde det greit. Slik vi møter henne i begynnelsen av Gengangere er hun en kvinne som holder seg oppdatert på datidens samfunnsspørsmål. Hun kritiseres av Pastor Manders for å lese blader og bøker som antagelig stilte spørsmål ved kirkens troverdighet og lære og kanskje om likestilling. Helene er ei dame som har gjennomgått mye, hun ”løp” for eksempel fra herr Alving tidlig i ekteskapet, men ble overtalt av Manders til å returnere for å oppfylle sine plikter som lydig hustru. Fru Alving forteller Pastoren om hvordan hun har sittet oppe med sin tidligere mann for å holde ham med selskap mens han drakk. Hun er en kvinne som tenker skarpt og finner egne løsninger, hun aksepterer ikke alltid ting slik de er. Helene sliter med sine visjoner om at verden består av gjengangere, hun har kommet fram til at fenomener repeterer seg selv. Det beste eksempelet på dette er Osvald i forhold til faren, svært mange av de samme feilene blir begått, uten at de to mennesker har levd sammen. Herr Alving var en mann som gjerne prøvde seg på andre kvinner, fikk syfilis, han hadde et anstrengt forhold til alkohol og innbar en såkalt livsglede som ikke fikk utspill. Alvings sønn har mange av de samme egenskapene, han drikker mye for å stresse seg selv ned, har et forhold til husets tjenestepike, som faktisk er hans egen halvsøster, og har i likhet med sin kjære far pådratt seg syfilis.
Disse likhetene plager Helene, hun prøver å forklare sine følelser ovenfor Pastoren og sønnen, men de forstår ikke ordentlig.

Karakteristikk av Osvald

Osvald er i min oppfatning bitter på sin mor fordi han ble sendt hjemmefra i ung alder, men vet ikke selv at det ble gjort for å forhindre at han opplevde sin far. Osvald har levd i utlandet og bestemt seg for å bli kunstner, hans kunstneriske utfoldelse forhindres riktignok av sykdomsanfall og svært dårlig helse. Selv påstår han ovenfor sin mor at kjønnsykdommen han har, er arvet fra Herr Alving, og ønsker trolig å skjule sitt utsvevende liv for moren. Osvald synes veldig synd på seg selv, han har opplevd perioder med sykdom som var så ille at han vil heller dø, enn å forbli i den tilstand om det skulle skje igjen.

Karakteristikk av Pastor Manders

Pastoren vil gjerne bli likt av folket i bygda, han er påpasselig med å ikke gjøre eller si noe som kan svekke hans gode stilling, et eksempel på dette er beslutningen om ikke å ”assurere”, forsikre barnehjemmet. Det skal jo ”liksom helliges til en høyere livsoppgave”. Manders er også en veltalende mann som vet hvordan han skal manipulere sine omgivelser. Han er bekymret over at Fru Alving leser alternativ litteratur og radikale bøker, disse kan eksempelvis ha vært Darwin’s utviklingslære, likestillings fremmende bøker, og skrifter som kritiserte kirken. Slike meninger rokker ved Pastorens grunnforestillinger og det han representerer, likevel lar han ikke denne uenigheten gå utover vennskapet med Helene.

Miljøet i dramaet

Miljøet som skildres i Gengangere er temmelig spesielt, dramaet utspiller seg i et hus med en ytterst intrigefylt fortid. Den avdøde Kammerherre Avling fremsto som en vellykket og vennlig mann, men i virkeligheten var han et mareritt for sin kone. Fru Alving har også klart å gi inntrykket av at har det bra, både under sitt ekteskap, ovenfor fremmede, ovenfor sin sønn, og til og med ovenfor Manders. Dette sier kanskje litt om datidens bygdesamfunn, det var viktig å gi inntrykket av suksess og velstand, dette hadde så stor betydning fordi men kunne risikere å bli utstøtt av naboer og bekjente om sannheten kom frem. Jeg tror altså at den gang, i større grad en nå, gikk folk rundt og spilte skuespill for hverandre i dagliglivet.
De forskjellige personene vi møter i stykket vet forskjellige ting om sannheten og virkeligheten i Alvings hus, Engstrand har adoptert Regine som sin datter bak ryggen på Manders, Manders prøver antakeligvis å skjule at han har en viss grad av føleleser ovenfor Helene Alving. Fru Alving på sin side holder rede på alle disse løgnene klarer samtidig å beholde sin brukbart greie fasade.

Dramaets mening og budskap

Dramaet er helt klart samfunnskritisk, på lik linje med andre naturalistiske verk. Ibsen skriver om intriger, alkoholmisbruk, barn uten om ekteskap, utroskap, banning og prostitusjon. Alle disse tingene var mer eller mindre tabubelagt, i datidens perfeksjoniserte og romantiske virkelighetsskildring. Henrik Ibsen har beskrevet og belyst disse temaer fra dagliglivet på en slik finurlig og kunstnerisk måte at vi har lett for å overse budskapet bak. Det vanskelig å si om han vil rette sin kritiske pekefinger mot Fru Alvings’ måte å takle problemene på, eller om det er hennes fordrukne, skruppelløse mann som Ibsen vil kritisere. Mest sannsynlig er det nok at forfatteren reagerer på at samfunnet godtar utroskap, bortplassering av barn, og prostitusjon osv. - men at dette ikke kan snakkes om!
Jeg tror at forfatteren ønsker å hylle personer som Fru Alving for sin heltmodige innsats i hverdagen, hun har oppfylt de krav som samfunnet stilte til henne, Ibsen er kanskje uenig i disse kravene, men fremstiller Fru Alving som en sterk kvinne, nærmest som et offer for sin samtid. Det er flere ting som tyder på at Ibsen vil fremstille Helene Alving som en kvinne forut for sin tid, hennes interesse for radikal litteratur underbygger dette.

Den retrospektive teknikken

Henrik Ibsen skapte en ny dramatisk form som er kalt den retrospektive teknikken. Han fører oss inn i et tilsynelatende perfekt hjem der alt ser ut til å være i orden. Men snart aner vi at noe er i veien. De fleste dramaene er slik at en del av historien de forteller, allerede har skjedd før stykket begynner. Historien begynner i fortiden og avsluttes på scenen før teppet faller. Fortidens hemmeligheter blir gradvis avdekket for tilskueren. Den perfekte overflaten er bygget på løgner og bedrag.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst