Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Hvilke særpreg har den kristne etikken?

Hvilke særpreg har den kristne etikken?

Oppgave der det greies ut om den kristne etikken, og hvordan denne, når sett i sammenheng med menneskesynet, skiller seg fra andre religioner.

Sjanger
Resonnerende
Språkform
Bokmål
Lastet opp
09.03.2011
Tema
Kristendom


I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for den kristne etikken og diskutere hvorvidt denne har noen særpreg i forhold til andre religioner. Jeg har imidlertid valgt å begrense sammenlikningsgrunnlaget til jødedommen og islam. Dette kommer både av oppgavens omfang, og av at det er disse religionene som egner seg best til sammenlikning på grunn av deres mange likhetstrekk med kristendommen.

 

For å forstå hvorvidt kristendommen har en særegen etikk må man først se på hva etikk egentlig er i religiøs sammenheng, og hvordan den kristne etikken arter seg i forhold til andre religioner. Etikk, i religiøs sammenheng, er en religions sammensetning av lover og handlingsmønstre, og legger i stor grad rammer for hvordan de troende skal leve sine liv. Disse lovene definerer ikke bare hva som er rett og hva som er galt, men inneholder også påbud, som for eksempel hvordan og hvor ofte bønnen skal gjennomføres, og hva slags mat som kan, og ikke kan, spises.  


 

Bibelen er den hellige boken i kristendommen, og ee delt inn i to deler. Det gamle- (GT), og Det nye testamentet (NT). I GT står det om historien før Jesu tid, mens i NT står det om Jesu liv, og tiden like etter hans død. Det greske ordet for testament kan også oversettes til ordet pakt, og dermed kan man snakke om den nye og den gamle pakten. For de kristne vil derfor nye testamentet i størst grad være gjeldene, fordi dette er den nye pakten. Det gamle testamentet brukes mest for å illustrere hvordan Gud har vært med menneskene helt fra skapelsen, og for å vise at Jesus var ventet før sin ankomst. Hva gjelder etikken i det gamle testamentet, skiller den seg fra det nye testamentet ved at det finnes store mengder bud som i detalj styrer ting som renhold og kosthold[1]. Dette er imidlertid bud som de kristne ikke ser på som forpliktende, da i større grad enn jødene tolker budene som historiske forskrifter.

 

Dersom man skal finne et særegent preg ved den kristne etikken ligger grunnlaget for det nettopp i deres forkastelse av store deler av lovene som står i gamle testamentet. For mens GT inneholder store mengder lover og regler, dreier det nye testamentet seg hovedsakelig om Jesu liv og virke, og hans forkynnelse av troen. Jesus forkynte nemlig en helt annen form for religionsutøvelse enn det som var vanlig i jødedommen. Mens man i følge fariseerne skulle følge den smale sti ved å leve et moralsk korrekt liv, forkynte Jesus en religionsutøvelse der utvisning av kjærlighet til alle mennesker er sentralt, også de som ikke nødvendigvis hadde gjort seg fortjent til det. Dette kalles nestekjærlighet og står helt sentralt i kristen etikk. Grunnen til dette finner vi i Matt 22, 36-40, der det står ” «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «' Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.'” Her bruker Jesus opprinnelig det samme utrykket for ”neste” som ble brukt i 3 Mos 19,18, og det er dette som gir budet den vidtrekkende effekten og gjør det til selve fundamentet i den kristne etikken.

 

Sammenlikner man dette med andre store religioner, særlig jødedommen og islam, finner man en vesensforskjell i detaljstyringen av de troenes liv. Mens det både i jødedommen og islam finnes detaljerte regler for hva som er lovlig og ulovlig, samt flere retningslinjer, er kristendommen, som illustrert ovenfor, mer generell. Dette kommer av at det, i følge kristendommen, finnes to åpenbaringer; En allmenn og en spesiell. Den allmenne åpenbaringen går ut på at alle mennesker, kristne som andre, er utstyrt med en fornuft som gjør de i stand til å gjøre de riktige valgene. Den spesielle åpenbaringen er bibelen som er nødvendig for å følge den kristne tro. Dette bunner ut i et menneskesyn som også er avgjørende i denne sammenhengen.

 

For bedre å forstå hva denne forskjellen kommer av må man se nærmere på menneskesynet, samt synet på Gud i de ulike religionene. Dette må sees i sammenheng fordi synet på menneskene danner selve grunnlaget for lovene som skal føre de menneskene til frelse.

 

I følge kristendommen er mennesket i utgangspunktet syndig på grunn av den synden som har gått i arv helt siden syndefallet. Veien til frelse går derfor gjennom troen på Jesus, ettersom han ofret sitt liv for at mennesket skulle bli fritatt for sine synder, som det står i Joh 3,16: ”For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv”. Altså går veien til frelse gjennom troen på Jesus, og gjennom det han forkynte, nemlig nestekjærlighet. Fordi mennesket er syndig i utgangspunktet, og bare Jesus kan klare å gå et helt liv uten å synde, vil alle mennesker fortsette å begå synder. Mennesket kan aldri gjøre seg fortjent til tilgivelse, den er det Gud som ut av barmhjertighet gir, og derfor er det troen på Gud og Jesus som er veien til frelse i kristendommen.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil