Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Hvordan fremstilles hekser i litteraturen?

Hvordan fremstilles hekser i litteraturen?

Fremføring av særemne om heksebrenning og heksers fremstilling i bøker.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
04.03.2011


Tema: Overtro/heksebrenning med vekt på hekser.

Problemstilling: Hvordan fremstilles hekser i litteraturen?

 

Tidligere mente folk at hekser var ekte, og at de fantes. De trodde på rykter de hørte, og var livredde for hekser. De trodde at alle fæle ting som skjedde var heksenes feil, for eksempel jordskjelv, storm eller pest. Vi stiller oss mer kritisk til dette i dag, enn før i tiden, og trolig ble minst 50 000 mennesker brent på bålet på grunn av ting de umulig var i stand til å kunne utføre. Allikevel var det noen som var mer mistenkelige enn andre.

 

Handlingsreferat fra bøker:

 

Heksen:

Heksen ble skrevet i 1974 av forfatteren Bergljot Hobæk Haff. Det er en historisk roman, en sjanger som denne forfatteren er kjent for å skrive. Den handler hovedsakelig om en taterjente som mistet foreldrene sine, og ble tatt vare på av en prest. Han lærer henne å skrive og forsørger henne, og hun arbeider som tjener for ham og prestefruen. Andre karakterer i boken er prestefruens bror, greven. Videre kommer hun i kontakt med en gammel dame med navn Hanna Mann som bor et lite stykke lenger inn i skogen, og blir gående i lære hos henne. Hanna er kjent for å ha medisinske egenskaper, og hjelper vanligvis til under for eksempel fødsler, og andre medisinske inngrep. På grunn av kunnskapen hennes, alt legeutstyret sitt og urtene hun eier og sanker, og det mannlige utseendet hennes, blir hun sterkt mistenkt for å være heks, og dette setter både henne og taterjenta i fare.


 

Sigbrits bålferd:

Boken ble utgitt i 1999, og også denne boken er skrevet av Bergljot Hobæk Haff. Akkurat som den andre boken jeg har lest av denne forfatteren, er dette en historisk roman, hvor handlingen er lagt til 1500-tallet. Vi blir kjent med handlingen fra Sigbrits synspunkt. Hun er en 40 år gammel dame som driver med urtekoking og urtesanking. Hun og broren drev et apotek i Amsterdam, men måtte flytte på grunn av ondsinnede rykter om heksekunster. Da de kommer til Bergen møter den vakre datteren hennes, Dyveke, den danske kongen, kong Christian den andre. Hun blir elskerinnen hans, og Sigbrit blir hans rådgiver og holder også rede på økonomien hans. Den trygge tilværelsen blir derimot ødelagt når hun blir tatt til fange og venter på å bli brent som heks.

 

Skjærsild

Skjærsild er en historisk roman som er skrevet av Vera Henriksen, og ble gitt ut i 1983. Den handler om Bent som er gift med Anne. Han har lenge hatt en frille (elskerinne) med navn Anna Absalon i Bergen, og når Anne finner ut av dette blir hun sjalu og sint. Hun bruker heksekunster til å kaste ulykke over elskerinnen til ektemannen, og får folk imot henne. Elskerinnen blir på grunn av dette anklaget for å være heks, og blir brent. Bent blir sint, og reiser bort en lang stund både på grunn av hevnfølelsen kona hadde til elskerinnen, og fordi kona innrømmer å ha forhekset Bent med kjærlighetsdrikk for å forføre ham den gangen de ble sammen. Da han kommer tilbake til hjemgården, blir folk overrasket fordi Anne trodde han var død. Det tar lang tid før de klarer å tilgi hverandre, men på tross av pest, død og familiekrangel blir de siste leveårene deres sammen veldig fine.

 

Jeg har lagt mest vekt på skjærsild. Alle bøkene inneholder karakterer som framstiller hekser som noe negativt, og som noen som har kontakt med det onde. I alle bøkene blir en heks forbundet med en kvinne som hadde inngått pakt med satan. I bøkene jeg valgte blir virkningen av boka at vi til slutt får sympati med heksa, og synes synd i henne. Jeg prøvde å finne bøker som inneholdt onde hekser som vi ikke får sympatifølelse for, men dette viste seg å være et umulig oppdrag. Slik jeg så det mens jeg leste, var det svært mye kvinneundertrykkelse på denne tiden. Kvinner ble voldtatt, mishandlet og straffet som heks selv om de var uskyldige. De som nektet å tilstå at de var heks ble torturert, så de fleste tilsto noe de ikke hadde gjort med en gang for å slippe unna torturen. Da de hadde tilstått noe de ikke hadde gjort ble de ydmykt i offentlighet. Da de skulle føres til stigen de skulle bindes fast til og brennes på, sto folk og spyttet, og kastet ting på den tiltalte. De ropte også stygge skjellsord. De var overdrevet respektløse for noe de egentlig ikke visste noe særlig om.

 

Litt om synsvinkel:

Det interessante er at det er forskjellige synsvinkler i alle bøkene. I “heksen” er det taterjenta som er fortelleren, og hun går i lære hos en heks. Altså ønsker hun å lære av Hanna Mann, og hun finner det hun gjør interessant.  I “Sigbrits bålferd” forteller selve heksa historien, og virkningen blir at vi får sympati, og mer innblikk i hvordan det er å være den som blir urettferdig dømt. I “skjærsild” er det Bent som forteller, og han er gift med og står nærmest heksekarakteren i boka, så der får vi vite om hvordan han må tilpasse seg forholdet til kona når han finner ut at hun driver med svartekunster. Variasjonen av synsvinkel gjorde at jeg kunne få flere inntrykk av hvordan heksene var.

 

Før jeg skulle begynne å lese bøkene gjorde jeg litt research på internett for å finne ut hva som var den typiske beskrivelsen av en heks, og jeg lærte at vakre kvinner kunne mistenkes for å være hekser. I slike tilfeller var det kvinner som satt ut hekserykter på grunnlag av sjalusi. Det interessante er at i en av bøkene jeg valgte, altså “skjærsild”, så skjedde nettopp dette. Kona til hovedpersonen satt ut rykte om at elskerinnen hans var heks. Det hun ikke tenkte over var at hun på denne måten støtet mannen fra seg da han fikk vite om hva hun hadde gjort. Denne ironien forteller hvor urettferdig denne tiden var. Det var jo egentlig kona til Bent som burde blitt brent, selv om jeg tror at dette med kjærlighetsdrikken og ønske om at elskerinnen skulle brennes bare var tilfeldigheter. Hun innrømte selv i boken at hun ikke hadde inngått pakt med ondere makter, så ondskapen var på en måte ikke fullbyrdet. På denne tiden var det ikke mye bevis som trengtes for å få en heksemistenkt brent på bålet. Selv om Anna Absalon, som var elskerinnen i boken hadde to prester til å vitne mot seg, fikk hun ikke medvind i saken. Derimot gikk det klager på prestene til regjeringen, og de mistet jobben sin, men fikk etter hvert prøvetid for å bevise at de hadde skiftet mening om hekser. Som dere sikkert skjønner var folk på 1500- 1600 tallet svært sta, fanatiske og trangsynte. De var også gjennomsyret av religion, og dersom de hadde fått for seg at en kvinne var heks, da var det slik. Så snart de fikk mistanke om at en kvinne var heks begynte de med forfølgelse, hekseprøver, og dersom de fant ut at de var heks, så var det rett på bålet. Hekseprøvene og bålbrenningen er hentet fra bibelen, noe som viser hvor religiøse de var for 400-500 år siden. Jeg fikk med en gang inntrykk av at boken var religiøst preget. Skjærsild er jo et kjent begrep fra bibelen, og har å gjøre med renselse etter døden.

 

Den eneste av bøkene jeg leste hvor vi blir kjent med en typisk heksetype var i “Heksen”. Hanna Mann ble sett på som ondskapsfull, og man fikk følelsen av at hun var ondskapsfull i boken, selv om hun kanskje ikke var det, men nå snakker jeg bare om beskrivelsene av henne. Hun gikk i mørke klær, og hadde hette over hodet. Hun var ikke kjent for å være veldig vakker, og hun sendte folk stygge blikk. Det skulle heller ikke mye til for å få henne sint. Latteren ble også beskrevet som litt ondskapsfull, og det ble sett på som svært mistenkelig at hun hadde så grov stemme og skjeggstubber. Ut i fra disse beskrivelsene høres hun ut som en typisk heks, og vi skjønner at hun ble mistenkt hovedsakelig ut ifra de ytre forklaringene. Når det kom til det indre er det jo en annen sak. Hun hjalp jo til med medisinske komplikasjoner, og selv om folk døde under operasjoner, var det ikke ment som noe ondt hun gjorde med vilje.

 

Jeg var inne på dette med kvinneundertrykkelse litt tidligere. I “Sigbrits bålferd” drev hovedpersonen som sagt med urtekoking, og en dag banker det en mann på døra som er interessert i denne urtekokingen. Han forteller selv at han driver med det samme, og har gått i lære, og ønsker å lære mer fra Sigbrit fordi det går rykter om hvor flink hun er i dette. Det rare er at det ikke kommer inn noen mistanker eller bemerkninger om at kanskje denne mannen, som gjør akkurat det samme som Sigbrit, driver med trolldom. I “Sigbrits bålferd” ble det sagt at kvinner var det svake kjønn, og lette å manipulere, og av den grunn var de et lett bytte for djevelen. Det ble også skrevet at kvinner hadde så heftig kjønnslyst at de søkte tilfredsstillelse hos djevler og demoner, og på denne måten ble involvert i hekserier.


 

Konklusjon

Av den informasjonen jeg dro ut av bøkene mine under forberedelsene var ikke heksene onde. De var ikke slemme i det hele tatt, de bare ønsket å hjelpe andre, men redselen for at noen hadde mer kunnskap og var klokere enn dem selv skremte dem, og for det ble de kalt for hekser. En annen grunn er at folk var så religiøse, og trodde blindt på alt som sto i bibelen. Sto det at kvinner med skjegg og grov stemme skulle brennes, ja, så skulle de brennes. Ingen diskusjon. Fanatiske religiøse tok mange uskyldige liv. En likhet mellom heksekarakterene i bøkene jeg har lest var at de var fattigslige, middelaldrende, og ikke spesielt vakre. De tilhørte middelklassen i samfunnet, og livnærte seg som handelskoner, eller ved at mannen var ute i arbeid. Bøkene var realistisk fordi forfatterne brukte noen personer som virkelig har eksistert, og steder som finnes. Det er tydelig at forfatterne har måttet sette seg inn i mye historie for å kunne skrive bøkene slik de er skrevet. Det at skrivemåten er gammeldags gjør det også troverdig og stemningsfullt å lese, og det blir mye lettere å sette seg inn i innholdet og å se for seg handlingen.

 

Kilder:

- Bøkene i hovedsak

- http://ansatte.uit.no/rha003/hekser.html

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil