Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Retorisk analyse av Kristendommen, den tiende landeplage

Retorisk analyse av Kristendommen, den tiende landeplage

Analyse av utdrag fra Arnulf Øverlands tekst "Kristendom - den tiende landeplage".

Skoleoppgave fra 3. vg 2011.

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
04.02.2011


Utdraget fra ’’Kristendom - den tiende landeplage’’ er hentet fra tekstsamlingen Tre foredrag til offentlig forargelse som er skrevet av Arnulf Øverland. Denne samlingen ble publisert i 1933, to år etter at Øverland hadde fremført dette foredraget første gang.

 

Allerede i tittelen får vi et bilde av hva teksten kan handle om. Ved å sikte til de ni landeplagene så bruker han et bibelsk fenomen til å forklare hva han selv mener om kristendommen. Vel og merke, når vi tar utgangspunkt i at det ikke er skrevet ironisk. Dette utdraget begynner med en samtale mellom to menn like etter Jesus har dødd deretter hans egen fremstilling av gud. I følge han ligner Gud på mennesker. Han menneskliggjør Gud bevisst for å provosere frem en reaksjon fra troende. Han latterliggjør kristendommen ved å trekke fram sitater fra selve bibelen. Uttalelsen "Mennesket er skapt i Guds bilde" finner vi i bibelen. Denne uttalelsen bruker han i sin egen saks favør når han går frem og mener at Gud burde være som menneske når han skaper oss i hans eget bilde.


 

Ved bruk av lette ord og uttrykk framstiller han Gud med et barns mentalitet:

Han er en mann, han har meget hår og især skjegg, han har nese og munn og tarmkanaler, tror jeg da, og for alt jeg vet om han, har han vel også kjønnsorganer. Eller kanskje han ikke har det? Ved hjelp av dette enkle ordvalget, med et innslag av humor, understreker han at kristendommen ikke har noen verdi for han, og dermed ikke behøver å bli presentert høytidelig.

 

I likhet med Sigrid Undset tilhørte Øverland 1907-generasjonen, men på et viktig sted skiller han seg ut fra henne. Øverland var sterk i mot de kristelige kjønnsmoralene i motsetning til Undset som hadde tro på kjønnsverdier knyttet til en middelalder lignende kristen tro. Mens Undset i sitt essay ’’ Et kvinnesynspunkt’’ fra 1919 gir uttrykk for hennes lengsler etter kristne kjønnsmoraler og verdier, som begynner å gå tapt i det moderne samfunnet, kritiserer Øverland kjønnsmoralene som fortsatt eksisterer og ønsker å omforme hele systemet. Han mener at de kristelige kjønnsmoralene står i veien for å nyte maksimalt av menneskes seksuelle drifter. Ved å bruke kraftige ord slik som ”galehus”, overdriver han den egentlige situasjonen for å styrke argumentasjonen om at kristendommen forgifter menneskene med en slik seksualangst som fører til at de unge menneskene blir impotente, frigide og ulykkelige av den grunn at de ikke kan leve et normalt seksuelt liv. Undset bruker den samme teknikken i ’’Et kvinnesynspunkt’’ der hun bruker ordet barbariet for å understreke hennes synspunkter.

 

Både Undset og Øverland bruker allusjoner fra bibelen effektivt, men til ulike formål. Undset har hentet sitatet ‘’Du skal hedre din far og mor’’ fra de 10 bud i bibelen og brukt det i essayet sitt for å styrke sine begrunnelser om at de som følger kristendommen bærer mer kultur enn de forøvrige. Øverland, derimot, bruker ord og uttrykk man finner i bibelen slik som "Den hellige ånd", "helvete", og "synder" for å forklare at man ikke vil finne en klar sammenheng mellom det som står i bibelen hvis man ser det i et logisk perspektiv:

 

Han skaper altså menneskene. Han sender djevelen på dem for å få dem til å ”synde”. Han er allvitende, så han vet på forhånd, at de vil falle for fristelsen; men han blir sint likevel, og fra nu av straffer han alle mennesker med evig helvete. Her legger han fram at det virker ulogisk at Gud handler slik han gjør dersom han er allvitende. Dermed skjønner man at, selv om de begge var forfattere på samme tid, så hadde dem forskjellige syn på hvilke verdier kristendommen innebar.

 

Øverland er kjent for å provosere gjennom tekstene hans, og denne teksten er ingen unntak. Det som tyder på at han faktisk lyktes med å provosere er at han til og med ble anklaget for blasfemi av den teologiske professoren Hallesby, som følge av denne teksten. Øverlands eneste våpen i tekstene hans er de språklige virkemidlene han bruker. I dette utdraget bruker han et utvalg av virkemidler. Hver eneste virkemiddel han bruker har dens egen funksjon.

 

Dette står i avsnitt 3 i utdraget:

En vakker dag for omkring 6000 år siden skapte han himmelen og jorden. Han kunne godt ha gjort det før; men det ville han ikke. Men for 6000 år siden ville han det.

 

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil