Julenovelle (uten tittel)

Landskapet endret seg fort nå. Det ble lengre og lengre mellomrom mellom hvert hus. Alt var så stille her. Jeg rullet ned vinduet og stakk hodet litt ut. Kulda slo mot ansiktet mitt, og tusenvis av snøkrystaller satte seg fast i øyevippene mine. Vinteren var på veg.
«Lokk igjen det vinduet!» Jeg kjente irritasjonen bølge inni meg. Jeg rullet ikke opp vinduet.
«Herregud da jente, det er iskaldt!»
Jeg sa ikke noe. Det ble stille i framsetet, og plutselig stoppet bilen. Jeg hørte ett sukk, før jeg så pappaen min snu seg mot meg.
«Jeg vet dette er det siste du ville akkurat nå, men prøv hvertfall å late som om du eier folkeskikk resten av året!»
Pappa elsket å si ''resten av året'' når det bare var noen få dager igjen til nyttår. Jeg så ned på de røde Convers skoene jeg hadde fått i bursdagsgave, for ett år siden. Jeg ville ikke svare han.
«Vi kunne jo bare vært hjemme i julen» sa jeg med trass i stemmen.
«Herregud» sa pappa. Han strøk den ene hånda gjennom det svarte, korte håret.
«Dette har vi vært igjennom så mange ganger!»
Han mumlet noe jeg ikke hørte. Sikkert en setning med banneord han ikke ville jeg skulle høre. Han tenkte sikkert ikke på det at alle banneordene han kunne, hadde jeg lært meg for lenge siden.
Han sa ikke mer, bare snudde seg mot ratter og startet bilen. Jeg kjente kulden fra det åpne vinduet stryke over kroppen min. Det var kaldt.

«Endelig» sa pappa, og strekte på de lange beina. Han så seg rundt, før han gikk bak bilen og åpnet bagasjerommet.
«Ja, nå er vi framme. Bare.. Bare oppfør deg som ei normal jente, og om du ikke har noe hyggelig å si, så.. sier du ingen ting. OK?»
Jeg nikket bare. Likte ikke at han snakket til meg som om jeg var 6 år, jeg var tross alt 17!
«Også, ta på deg noe mindre..» Han kremtet «svart».
Jeg stivnet. Først ville han dra meg ut hit for å feire jul sammen med den nye kjæresten hans, så ville han endre meg?
«Jeg har ikke noe annet» sa jeg, før jeg åpnet døra og gikk ut. Jeg hørte at pappa snakket til meg, men jeg orket ikke å høre på det. I stedet registrerte jeg landskapet rundt. Masse snø. Jeg snudde meg. Mer snø. Det var snø over alt. Foran det store røde huset stod det en svartpolert bil, som så veldig dyr ut.
«Jeg vedder hun giftet seg med en gammel,rik gris før hun overtalte han til å gi alt han eide til henne» mumlet jeg sint.
«Hva sa du, Leah?» pappa stakk hodet sitt opp av bagasjerommet.
«Ikke noe»
«Ok, kom å ta kofferten din, slik at vi kommer oss inn før kvelds kulda tar oss!»
Jeg gikk bort til han, og tok kofferten min. Jeg hadde fått den av mamma, og jeg nektet å bruke en annen.
Pappa ringte på dørklokka, og før vi fikk samlet oss ble døra revet opp av en liten gutt.
«Hei!» sa pappa smilende. Gutten sa ingenting. Jeg sa ingenting.
«Er Linda hjemme?» spurte han mens han satte seg ned på huk ved siden av gutten. Gutten så mistenksom på han.
«Er du julenissen?» spurte gutten.
«Nei,» sa pappa litt forvirret.
Gutten så skuffet ut. Han snudde seg og gikk inn i huset « Tante Linda, det var ikke julenissen idag heller!» ropte han klagende.
Jeg himlet med øynene. Stakkars gutt, ble han foret med de samme fortellingene om julenissen? Jeg hadde sluttet å to på julenissen da jeg var 5. Pappa sa han skulle levere noen gaver han hadde glemt å gi, og ikke før han var ute av døra kom julenissen inn. Han hadde bare glemt å knyte igjen frakken ordentlig, så han snublet inn døra og jeg så ansiktet bak masken før han fortet seg å rette på den.
«Men Tommy da,jeg sa jo han kommer i morgen!» En dame kom ut i døra. Hun hadde langt lyst hår, med en rød kjole på seg.
«Hei» sa hun smilende og kysset pappa. Han kysset henne tilbake, før han smilte og sa « Dette er min datter Leah, Leah, dette er kjæresten min Linda.» Jeg så på henne. «Hei Leah! Velkommen!» Hun rakte frem hånden sin.
«Hvor skal jeg sove?» spurte jeg og viste ingen interesse for å ta den damen i hånden. Pappa lo litt nervøst mens han ga meg ett blikk som sa: ''oppfør deg pent nå, ikke ødelegg dette,'' Linda stivnet ett sekund, før hun sa: «Opp trappen så til venstre. Et helt nyoppusset rom eget bad! Ett veldig fint rom»
«Så bra!» sa pappa, «Ikke sant, Leah? Eget bad å greier!»
Jeg tok ett fast grep i kofferten før jeg brøytet meg veg fordi pappa og Linda. Mens jeg gikk opp trappen, gikk gutten,eller Tommy som han het, etter meg.
«Hvorfor er du så svart?» spurte han meg litt andpusten. Jeg svate ikke. Han var for liten til å kaste bort ord på.
«Er du død?» Spurte han igjen. Jeg overså han og fortsatte opp trappen, og gikk inn på rommet hvor jeg skulle bo.
«Tante Linda sier at man skal kle seg i rødt når det er jul»
Jeg stoppet og snudde meg mot han. «Hør her, jeg driter i jula, jeg går akkurat slik som jeg vil, uansett hva din tante Linda sier» Gutten ble stille, før han trakk på skuldrene å gikk ned trappen igjen. Jeg stod å så etter han. Jeg kjente at jeg nesten var skuffet, jeg vet ikke helt hva slags reaksjon jeg hadde forventet meg, men jeg trodde vel han skulle begynne å grine eller blitt sint på meg. Jeg sukket og gikk inn på rommet. Det var stort, og nyoppusset. Jeg så meg rundt, det var ett fint rom.

Senere på kvelden, etter at vi hadde spist middag og vi hadde møtt søsteren til Linda og mannen hennes, overhørte jeg pappa og Linda snakke på kjøkkenet.
«Hun er litt.. beskjeden av seg» hørte jeg pappa si.
«Jammen, jeg håper bare at hun liker meg! Sa jeg noe galt?»
«Neinei! Det var ikke noe du sa, du er perfekt» Jeg hørte Linda lo en trist latter.
Jeg snøftet. Særlig om hun var perfekt. Var det plutselig min feil at alt ble ødelagt?
«Det er bare det.. etter at Janne døde.. hun taklet det ikke særlig bra»
Jeg stivnet. Jeg hadde ikke hørt mammas navn på flere måneder. Hvorfor snakket pappa om mamma med henne, og ikke meg?
«jeg skjønner» sukket Linda.
«Nei, det gjør du for faen ikke!» ropte jeg. Det ble helt stille på kjøkkenet. Pappa kom stormende ut. Jeg reiste meg opp, klar til en krangel som kunne vare i flere timer. De hadde vi hatt mange av, jeg og pappa.
«Du.. du.. snakker ikke slik til voksne folk!» sa pappa med en mørk og sint stemme.
«Slutt å snakk til meg som om jeg var 6 år» Skrek jeg tilbake. Linda stod meg oppvaskhåndkle i hånda og viste ikke helt hvor hun skulle gjøre av seg.
«Ikke skrik til meg!» brølte pappa. «Nå skal vi feire jul her, sammen med Linda, og du får bare godta det!»
«Nei, jeg vill ikke feire sammen med Linda,eller Tommy, eller noen andre!»
« Du har ikke noe valg!»
«Hvorfor snakker du om mamma med henne?, med henne?!» jeg løftet en skjelven hånd og pekte mot Linda.
«Slik at hun kan skjønne hvorfor du er...»
«Hvordan da, pappa?!»
«Frekk , sint og utakknemlig!» pappa gispet etter luft. Jeg viste hvor vondt det var for han, å måtte svare slik.
«Mamma døde for ett halvt år siden, også nekter du å snakke om henne med meg, ikke si navnet hennes en gang! Og nå stå du i ett kjøkken på landet og snakker om det, til henne?!» jeg så vantro på han. Noe brast inne i han. Jeg så det i øynene hans.
«Jeg ville ikke snakke om henne fordi du taklet det ikke, du ble bare sur og sint!»
« Tante? Hvorfor skriker de så fælt?» Det var Tommy som kom inn døra med ett leke fly i håna. Han sperret opp øynene. «Har julenissen kommet? Har han det?»
Jeg tok to raske skritt mot han før jeg sa med lav og sint stemme:
«Julenissen, fins ikke. Alt sammen er bare løgner som du får av mammaen, pappaen og hun der» jeg pekte på Linda. «Julen er bare dritt, og det er ikke noe koselig med den». Tommy fikk tårer i øynene. Jeg kjente ett seiersbrøl inne i magen. «men.. julenissen..» «Finnes ikke!» ropte jeg.
Det ble helt stille. Tommy tørket en tåre bort fra kinnet sitt, før han sa:
«Du er ett slemt menneske! Du skal ikke si at mammaen min ljuger for det gjør hun ikke!» Han begynte å stri gråte. «Jeg.. jeg.. hater deg!» Jeg kjente at seiersbrølet ble kvalt. Jeg ante ikke hvorfor, men på en måte traff de siste tre ordene meg med så stor kraft at jeg nesten datt. Jeg løp ut. Orket ikke å se ansiktene deres.