Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Loddekurs, parallellkobling av to motstander

Loddekurs, parallellkobling av to motstander

Et elevforsøk hvor hensikten med forsøket var å utforske en elektrisk parallellkobling ved å lage en enkel elektrisk krets bestående av en lysdiode, batteri, to motstander og en bryter.

Sjanger
Rapport
Språkform
Bokmål
Lastet opp
20.12.2010

Info:

Dette var et elevforsøk som ble utført av to 9. klassinger

 

Dato:

20.12.2010

 

Utstyr:

sponplate, spiker, uisolert ledning, lysdiode, loddebolt, loddetin, batteri 4,5V, binders, bryter, motstander, hammer, tang

 

Hensikt:

Målet med forsøket var og utforske en elektrisk parallellkobling ved å lage en enkel elektrisk krets bestående av en lysdiode, batteri, to motstander og bryter.

<bilde>

Hypotese:

Ved å parallellkoble motstandene i kretsen trodde vi motstandene ville forhindre overbelastning på lysdioden som bare tåler en viss voltstyrke. Motstandene regulerte hvor mye volt som skulle tilføres lysdioden slik at den ikke ble overbelastet. Og fordi bryteren også var parallell innkoblet i kretsen, forventet vi at ved å trykke bryteren av, ville lyset slukke. Når vi parallellkobler inn to motstander tror vi at resistansen blir mindre enn om vi bare hadde hatt en av motstandene.

 

Fremgangsmåte:

Vi brukte 6 spikere som festepunkt for ledningen vår. Vi festet så jerntråden(ledning) rundt hver spiker og loddet den fast med loddetin og loddebolt. Dette dannet grunnlaget for kretsen. For å koble inn lysdioden og batteriet måtte vi bruke tangen og avkappe enkelte steder på tråden. På de avkappede områdene loddet vi inn 2 motstander parallelt, og en bryter. Vi loddet fast 2 binderser til kretsen, og festet dem til batteriet. På denne måten kunne vi ved å slå på bryteren, få lysdioden til å lyse. Kretsen var nå sluttet.

 

Resultat:

Etter å ha koblet alle komponentene inn i kretsen hadde vi en ferdig elektrisk krets hvor vi kunne slå av og på lyset ved hjelp av bryteren. Alle hjørner og ledninger var loddet sammen slik at om bryteren var på slått, var også kretsen sluttet. Hypotesen vår stemmer.

 

<bilde>

 

Konklusjon:

Strømmen i batteriet sammen med kretsens andre komponenter gjør at lysdioden lyser. Måten motstandene er koblet inn(parallellkoblet) gjør at lysdiodens volt behov blir oppfylt. Når motstandene er parallellkoblet blir den samlede resistansen mindre enn i hver enkelt av de to motstandene vi har. Motstandene i kretsen vår er medhjelpelig til at ikke batteriet blir overbelastet, ettersom vårt batteri på 4,5V ellers ville blitt for mye å takle for lysdioden.  Vi fant ut at det var viktig å være nøye med og sette inn batteriet riktig vei ettersom strømmen kun går den ene veien. Elektronene strømmer fra den negative batteripolen som har overskudd på elektroner, til den positive polen som har underskudd på elektroner. Når elektronene da forlater batteriet, har de tatt til seg energien derfra, og elektronene fortsetter gjennom kretsen til de treffer lysdioden der det avgis lys.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil