Vinteren 2008-2009 ble mer enn 300 barn drept og over 1600 skadet i Israels offensiv på Vestbredden. De brutale angrepene kom etter 2 års utarming og blokade av området. I lang tid før angrepene hadde Israel systematisk hindret vestlige hjelpearbeidere og journalister fra å komme inn på Vestbredden og Gaza. Under angrepene skal Israel ha bombet sivile hjem og drept flere titalls kvinner og barn. Bakkestyrkene fra israelske stridsvognstillinger tvang sivile inn i hus for så å bombe husene da det var fullt av mennesker inni.
Kan en så velorganisert og erfaren hær som den israelske gjennomføre så mange omfattende massakrer på forsvarsløse, ubevæpnede sivile palestinere? En hær under ledelse av veltrente offiserer som får sine ordre fra et statsapparat som liker å kalle seg ett av verdens sterkeste demokratier, ledet av en president som har fått Nobels fredspris.
Som en forsvarsmekanisme nekter vi i det lengste å tro at det som er sant faktisk er sant. Vi vil helst tro at overgrep, mishandling, drap og ondskap bare er et resultat av uheldige omstendigheter, et øyeblikks forvirring, feilberegninger og forferdelige misforståelser. Slik var det ikke i Gaza.
En forklaring på at hver tredje av de omlag 1400 drepte og 5400 skadde var barn er at de er mer sårbare for angrep. Gjennomsnittsalderen i den palestinske befolkningen er bare 17,4 år. Rundt 45% av befolkningen er mellom 0 og 14 år. Når det israelske forsvaret velger å bombe Gaza må det nødvendigvis bli svært mange drepte og sårede barn. Selv om det ikke er noen unnskyldning.
I januar 2006 var det valg på Vestbredden og Gaza. Dette valget fratok Fatah makten og endret styrkeforholdet i Palestina. Kort tid etter valget begynte USA trening av Fatah-krigere for å knekke Hamas. I juni 2006 kidnappet Israel 60 ledere av Hamas på Vestbredden. 8 av disse var ministere og 20 var folkevalgte representanter. Dette skjedde uten sterke vestlige protester. Høsten 2006 brøt det ut kamper mellom Fatah og Hamas. Kampene blusset opp igjen i 2007. Kun et fåtall av Gazas befolkning deltok i kampene. Nesten 300 ble drept.
Våren 2007 etablerte Hamas, Fatah og flere uavhengige politikere en samlingsregjering for å komme Israel og resten av verden i møte. Et av denne regjeringens mål var å oppheve Vestens boikott av varer fra Palestina. Denne regjeringen hadde 80% av den palestinske befolkningen i ryggen. Men Israel, USA, EU og resten av verden nektet å ha noe med dem å gjøre. I 2007 var det derfor 2 regjeringer i Palestina. En i Gaza som hadde stor støtte i befolkningen, men som Vesten ikke anerkjente og Fatah-regjeringen på Vestbredden som Vesten aksepterte, men som ikke hadde særlig stor støtte blant befolkningen.
I februar 2008 var det igjen kamper i Gaza. Israel bombet mål på Vestbredden og Hamas sendte raketter mot Israel. 1.mars 2008 fikk Israel inn i Nord-Gaza med 2000 mann. Iløpet av 5 dager ble 107 palestinere drept og 250 skadd. 27 av de drepte og 60 av de skadde var barn. 19. juni 2008 ble Israel og Hamas enige om 6 måneders våpenhvile. Før våpenhvilen hadde palestinerne sendt rundt 200 raketter mot Israel hver måned. Fra juli til oktober ble det til sammen sendt 11 raketter mot Israel fra Gaza.
Operasjon Støp Bly var allerede planlagt da våpenhvilen ble inngått. Tanken bak operasjonen var offisielt å lamme infrastruktur og angripe Hamas. 4. oktober 2008 gikk israelske tropper inn i Gaza. Med dette hadde Israel brutt våpenhvilen etter 4 måneder. Hamas svarte med å sende 35 raketter mot Israel. De tilbød våpenhvile i november, men dette ble avvist fra Israel. Under Israels aksjon denne vinteren var de palestinske sykehusene stappfulle nesten døgnet rundt og de skadde pasientene måtte noen ganger flyttes fra et sykehus til et annet. Men dette fikk de ikke lov av israelske stridsvognstillinger som var utplassert på palestinsk territorium og som skjøt mot ambulansene da de prøvde å komme frem til sykehuset. Du argumenterer ikke med israelske stridsvogner som skyter foran internasjonalt beskyttede humanitære konvoier fylt med skadde palestinere.
Ifølge FNs delingsplan fra 1947 skulle Gaza bli en del av den nye arabiske staten Palestina. Men etter krigene som raste rundt etableringen av staten Israel i 1948, ble Gaza lagt under egyptisk kontroll. Mellom 1967 og 1987 fantes det ingen grenser mellom Israel og Gaza. I denne perioden opprettet Israel over 20 kolonier i Gaza som var under israelsk militærkontroll. 10 000 jødiske nybyggere la beslag på 20% av Gaza og halvannen million palestinere måtte dele på resten.