Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Skal vi la terroristene bestemme?

Skal vi la terroristene bestemme?

Terrorisme er kun en trussel mot demokratiet, hvis vi velger å gjøre den til en trussel.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
10.12.2010


Våre barn kommer ikke til å vokse opp under den samme friheten som vi hadde da vi vokste opp. Mange av våre mest grunnleggende friheter og rettigheter holder på å forsvinner under et stadig større sikkerhets-og kontrollapparat.

 

Denne samfunnsendringen skjøt fart etter 11. september 2001. Dette angrepet satte en ny målestokk for hva terrorisme kunne innebære. Nesten 3000 mennesker døde i dette angrepet. Dette er flere enn i samtlige terroraksjoner de 10 foregående årene til sammen. Det dødeligste terrorangrepet før 11. september 2001 tok livet av 430 mennesker da en fullsatt kinosal i Iran ble stengt fra utsiden og satt fyr på. Dette skjedde den 20. august 1978. Det er ikke klart hvem som sto bak angrepet, men mistanken rettet seg mot den iranske sjahen og hans menn. Flere av de drepte var iranske dissidenter. Denne brannen var en av årsakene til de påfølgende massedemonstrasjonene som senere førte til den iranske revolusjonen og sjahens fall.


 

Gjennom hele det 20. århundre var det kun 14 terroraksjoner som kostet mer enn 100 personer livet. Den 11. september 2001 ble verdens største supermakt angrepet på eget fastland for første gang siden 1814. Graden av beredskap med hensyn til ulike katastrofer og ulykker henger vanligvis sammen med hvor lang tid det er gått siden sist man ble angrepet. Men på tross av få tilfeller av flykapringer i internasjonal luftfart de siste årene er det ingen tegn til at flyplassene har begynt å ta lettere på sikkerheten. Snarere tvert imot.

 

I Los Angeles og New York er metalldetektorer for lengst blitt erstattet av kroppsskannere og nakenkameraer. Slike finnes allerede på flyplassen i Amsterdam og har vært testet ut på Heatrow i London siden 2004. Siste nytt på denne fronten er kameraer som kan kle av deg på 25 meters avstand. Noe av det nyeste innenfor fly-sikkerhet er en sensor i flysetene som måler passasjerens uro. Dermed kan personalet på flyet kanskje avsløre flykaprere før de slår til. NASA har igangsatt et prosjekt som skal lese passasjerenes aktivitet i hjerne og hjerte. Og på denne måten avdekke hvem som kanskje kan ha skumle hensikter med flyturen.

 

Før 11. september var sikkerheten på flyplasser i Norge basert på stikkprøver på de største flyplassene og stort sett ingen sikkerhet på de små flyplassene. I dag kontrolleres alle flyplasser og stikkprøver er ikke godt nok. Har de strenge sikkerhetsprosedyrene virkelig noe for seg? Eller er det bare hysteri eller er det nødvendig tiltak for en reiseform med høy risiko?

 

Gjennom historien har det vært 70 tilfeller av bombe-eksplosjoner på fly. Bare 3 av disse har vært utført av selvmordsbombere. Hovedsaklig dreier det seg om eksplosiver som er blitt smuglet inn på annet vis enn gjennom sikkerhetskontrollen. Totalt har det vært litt over 1000 tilfeller av flykapringer i verden iløpet av de siste 65 år.

 

I 2007 var det 30 millioner flyvninger på verdensbasis. Ser man flyhistorien under ett, dreier det seg om flere hundre millioner flyvninger. Sannsynligheten for å være på et fly som kapres er dermed svært liten. Hvert år bruker USA 4 milliarder på å kontrollere flypassasjerer og enda mer på å scanne bagasjen. På Gardermoen lufthavn er kostnadene knyttet til sikkerhet oppe i 500 hvert år.

 

19. oktober 2007 ble et Widerøe-fly stående på Brønnøysund lufthavn fordi flykapteinen sto fast i sikkerhetskontrollen. Han hadde nektet å ta av seg skoene som var et brudd på sikkerhetsrutinene. Derfor ble han holdt igjen. Tiden gikk og frustrasjonen blant passasjerene vokste. Kapteinen forsvarte seg med at det var en prinsippsak, og at han var lei av å ta av seg skoene 10 ganger om dagen og bli behandlet som en terrorist. Men en flykaptein trenger ikke smugle inn en bombe eller våpen ombord på flyet for å gjennomføre en kapring av flyet. Han sitter allerede bak spakene og kan styrte flyet inn i en høyblokk eller en fjellside om han ønsker det.

 

I mai 2004 inngikk USA og EU en avtale som sikret amerikanske myndigheter tilgang til opplysninger som f.eks. navn, alder, bosted, passnummer, telefon nummer, epost, kredittkortnummer, helsetilstand, tidligere reiser, reisefølge, hvem som har betalt reisen og hva de har spist på flyet. Samt mye mer. USA har rett til å holde på disse opplysningene i 7 år. Etter det skall all informasjon lagres i en «sovende database» i ytterligere 8 år. Norge er ikke bundet av denne avtalen fordi vi ikke er medlem av EU. Men dette har ingen praktisk betydning fordi de fleste fly mellom Norge og USA mellomlander i EU og dermed sendes dataene likevel. For norske flyvninger til USA må det gis samtykke til at informasjonen blir sendt til amerikanske myndigheter. Men hvis passasjerene ikke samtykker, så nektes man innreise.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil