Innhold:

Tema

Innhold og miljø

Personene

Slutt

Forfatteren

Egne vurderinger

 

 

Kildehenvisning:

Bokomtalen er basert på boka Onkel Toms Hytte, og utdragene er hentet fra den. Fakta om Harriet Beecher Stowe og bøkene er fra baksida av boka.

 

Tema

Skriv kort om hva boka handler om.

Boka handler om Tom. Tom er en slave. Han har kone og barn. Tom og familien er av de heldige, de er av de slavene som lever gode liv. De har eiere som respekterer dem, og behandler dem som mennesker. Det sies at man skal se på hvordan en mann behandler sine undersotter, ikke på hvordan han behandler sine likemenn, og jeg tror det ligger mye i begrepet. Toms eier Shelby kommer i pengeproblemer, og blir -med tungt hjerte, nødt å selge Tom og Elisa(som Fru Shelby hadde et spesielt forhold til) sin sønn. Elisa rømmer med sønnen sin, for hun ønsker ikke for noe i verden å la sønnen vokse opp hos en ukjent slaveeier. Tom vil ikke belaste Shelby med skaden han vil få om han ikke kan levere de han har solgt, og blir for å følge sin skjebne. Georg (Shelbys sønn) lover at han skal komme å kjøpe Tom tilbake når de har nok penger.

 

Den nye eieren er ikke av de verre, men heller ikke av de beste. Tom får beskjed om at hvis han oppfører seg skal han også få grei behandling. Tom, som er sterkt kristen -og en god mann, har ingen intensjoner om å gå i mot sin herre, men til tross for det holder hans nye eier ham under godt oppsyn til han er sikker.

 

På turen til sitt nye hjem treffer Tom Eva, som overbeviser faren sin om å kjøpe Tom. St.Clare kjøper Tom, og det viser seg å være heldig for Toms vedkommende. Hos St.Clare har Tom det godt. Han arbeider, får utøve sin kristendom, og slavene har det fint og får lov å ha det bra. De har for eksempel bål hver kveld hvor de synger og snakker. Det må være en ekstrem forskjell å få gjøre hyggelige ting, og å ha et sosialt nettverk i forhold til å jobbe, bli kommandert til soveplassen, og mishandlet om man ikke følger ordrer. Jeg mener det må være en ekstrem forskjell å jobbe for noen som forteller hva du skal gjøre, og lar deg gjøre det. Når du er ferdig får du gjøre ting du vil, om du sammenligner med å jobbe for noen som synes det er morsomt å ha makt og plage deg.

 

Eva blir syk, og hun dør etterhvert. På dødsleie ber hun faren om å gjøre Tom fri. Det er hennes eneste ønske. St.Clare bestemmer seg for å etterfølge datterens ønske -til tross for at Tom er den beste slaven han har. Etter Eva dør er ikke St.Clare seg selv, og han dør han også. Han fikk ikke satt Tom fri før han går bort, og Tom blir solgt. Hans nye eier heter Legree. Tross Toms foregående flaks når det gjelder eiere er ikke Legree av typen man ønsker å komme til. Legree mener han kan slå kristendommen ut av Tom, og at den slags nykker skal han få hånd om. Tom hjelper andre på gården, og Legree godtar ikke dette. Legree tar hver anledning han kan få til å straffe, piske å slå andre. Han ser at Tom er flink, og vil forfremme ham. Han gir han oppgaven å gå og piske og slå andre. Tom sier at dette kan han ikke. Legree slår ham så hardt han klarer, og lurer på om han nå skjønner hvordan han skal gjøre det. Tom forklarer at han ikke kan gjøre det. Tom blir slått nesten helseløs, og blir liggende i flere dager. Georg kommer for å kjøpe Tom tilbake. Tom ser Georg, sier sine siste ord som består av hva Georg skal si til de der hjemme, før Tom trekker sitt siste åndedrag. Georg tar med seg Tom for å begrave ham, og drar hjem for å fortelle de der hjemme hva som har skjedd. Han vier sitt liv til å jobbe for slavefrigjøring.

 

Er det sant det som fortelles? Kunne det vært sant?

Det som skjer i boka er ikke sant. Boka ble skrevet i kampen mot slaveri, og den kunne vært sann. Vi klarer ikke å forestille oss hvordan slavene ble behandlet. Vi har det alt for godt til å forestille oss hvordan mennesker faktisk blir behandlet i fattigere land. I vår overfladiske hverdag, hvor det verste som skjer oss er at vi skal ta ei vond sprøyte, eller at vi skal trekke ei tann uten bedøvelse, eller at vi har mistet hunden vår, klarer vi ikke å se hvordan deres hverdag er. Hvor det er hverdagslig å bli slått, hvor en blir banket så tennene spretter ut, eller at man ser på at et familiemedlem blir slått til døde, eller solgt slik at man aldri ser dem igjen.

 

Hvilken stemning setter denne boka deg i?

Boka setter meg i ei tankefull stemning. Jeg reflekterer og filosoferer og tar ordene i boka til meg som en svamp.

 

Innhold og miljø

Hvordan begynner boka? Hva skjer?

Bokas starter rett på konflikten. Shelby må ta farvel med sin beste slave, og han må såre sin kone og Elisa (en av slavene som kona var spesielt glad i,) da han blir tvunget til å selge både Tom og Harry (Elisas sønn). Dette er en stor indre konflikt, både for Fru Shelby og for Shelby selv. Tom har tjent Shelby trofast i alle år, og han utstråler en slik godhet at et vanlig menneske nesten vil være forlegen, siden han aldri gjør noe som vil såre andre. Tom har overhodet ikke fortjent å bli solgt -hvem vet hvor han kan ende opp? Elisa rømmer med sønnen sin, mens Tom blir solgt. På ferden til hans nye hjem blir han kjent med ei lita jente, som får faren hennes til å kjøpe Tom. Tom får det veldig godt hos sin nye eier, St.Clare, men rett før St.Clare har gjort Tom til en fri mann, dør St.Clare.

 

Over hvor lang tid strekker handlingen seg? Hvor foregår handlingen, og over hvor lang tid?

Handligen strekker seg over 5 år. Handlingen foregår på flere steder, og følger Tom, der hvor han oppholder seg. Handlingen foregår i USA, og steder som for eksempel Kentucky er nevnt.

 

Personene

• Onkel Tom

• Elisa

• Harry (Elisas sønn)

• Shelby

• St.Clare (2.slavehandler)

• Eva (St.Clares datter)

• Legree (Toms siste eier)

 

Hva får du vite om de forskjellige personene i romanen, og hvordan kommer dette frem? Hvem er hovedpersoner og hvem er bipersoner?

 

Onkel Tom er bokas hovedperson. Han var en slave i Kentucky i 1852. Onkel Tom har en vidunderlig personlighet. Det er få som er tvers igjennom god, men det kan man trygt si om Tom. Han er overhodet ikke egoistisk, og han handler ikke uten å tenke på konsekvensene. Da Tom fikk vite at han skulle selges rømte han ikke. Han hadde fått god behandling hos eieren (Shelby) og ville ham ikke noe vondt. Om Tom hadde flyktet slik som Elisa, hadde Shelby kommet i en masse trøbbel, og det ville ikke Tom ha på samvittigheten. Når jeg leser hvordan personene i boka oppfatter Tom, og godheten hans minner det meg om måten pappa har fortalt at farmor var. Hun var dypt kristen, akkurat slik som Tom. Jeg tror det gjør noe med en person, det å fullstendig legge sin skjebne i Guds hender. Man kan ikke tro at det finnes noe så godt og fint, om man ikke er god selv. Slik blir han beskrevet i boka:

«Han var en stor, bredskuldret kar, kullsvart og flinsende, akkurat som konen, men det alvorlige ansiktet lyste av klokskap og godhet.»

 

Elisa er en viktig biperson. Hun skaper en kontrast til Tom i den indre konflikten som oppstår når de har valget mellom å flykte, og å bli solgt. Hennes rolle i boka får leseren til å innse hvilke to valg man har, og i det hele tatt at man har valg. Fra nesten alle kapittelene i boka kan det trekkes paralleller til den virkelige verden. Man kan trekke paralleller til forskjellige situasjoner. Det finnes uendelig mange skjulte budskap og moraler, blandt annet denne. Situasjonen er at Elisas sønn og Tom blir solgt. Tom aksepterer sin skjebne. Elisa godtar det ikke, hun klarer ikke å ta innover seg at sønnen hennes skal få en oppvekst som slave når hun ikke vet hvor han ender, eller hvordan han vil komme til å ha det. Det er en fullstendig akseptabel og menneskelig avgjørelse. Ingen tolker det som Elisa er en dårlig person, eller at hun vil Shelby noe vondt, hun vil bare det beste for sønnen, for sønnen betyr alt for henne.

 

Shelby er eieren til Tom. Han har ikke lyst å selge Tom, men må av økonomiske grunner gjøre det, og han sliter med samvittigheten. Han er ikke som slaveeiere flest. De fleste er slavehandlere, ikke slaveeiere. De eier slaver og har dem som en pengeverdi, mens Shelby bryr seg om slavene, lar dem bo skikkelig, og lar dem aldri piskes eller behandles urimelig.

 

St.Clare er og en god slaveeier. Han blir Toms tredje eier, og Tom har det godt hos ham. Han er kanskje hakket mer som andre slavehandlere, men han behandler slavene godt, og lar dem ha et fint liv.

 

Haley, som ble Toms andre eier er en vanlig slavehandler. I boka blir han beskrevet slik:

«Den fremmede var en liten, bredbygd mann med grove ansiktstrekk og et brautende vesen.»

Det er ikke et direkte vennlig inntrykk man får av mannen, men det er ikke meningen heller. Han behandler slave greit hvis de oppfører seg. Om de ikke gjør det derimor får de både bank og tilsnakk, og han leer ikke på et øyelokk for å svinge pisken.

 

Legree er historiens kontrast til Tom. Han er den med mest forvrengte holdninger til slavene. Han slår for han synes det er enten underholdene eller tilfredsstillende. Man får vite i boka at han ikke har det godt med seg selv. Legree er nok den personen som vekker mest følelser i leserne, kanskje etter Tom. Han er en person det er umulig ikke å lage seg opp ei mening om. Alle som leser boka misliker og avskyr ham for sik han oppfører seg, og det er også den følelsen Stowe vil fremkalle i oss.

 

Kjenner du deg igjen i noen av personene?

Det er flere personer jeg kjenner meg igjen i, dog ikke alt en person gjør. I bøker og fortellinger, slik som i Onkel Toms Hytte er personene enten gode eller onde. Enten egoistiske eller omsorgsfulle. For å få fram kontraster i fortellingen har personene et personlighetstrekk, enten et godt eller et ont. Menneskene har både gode og dårlige egenskaper, derfor er det vanskelig å kjenne seg igjen i èn person.

 

• Jeg ser hvorfor Tom vil være trofast mot den gode Shelby, hans herre. Jeg ser hvorfor han ikke lar ham i stikken, og jeg skjønner ham godt at han finner seg i sin skjebne. Om Tom stikker av, vil Shelby lide, og det finner ikke Tom seg i. Det jeg ikke likner Tom på, det er den sterke troen hans. Jeg beundrer at han kan stole så fullt og helt på Gud. Troen hans er så inderlig sterk at uansett hva som skjer tror han det er ei mening med det. Jeg har ateistiske trekk, og kunne ikke trodd fullt og helt på noen jeg ikke har bevis for at finnes.

 

• På samme tid som jeg skjønner Tom, ser jeg og hvorfor Elisa vil stikke av. Hun vil ikke utsette sønnen sin for slavelivet, i alle fall ikke så liten som han er. Jeg er enig med Tom her og, jeg skjønner hvorfor hun gjør det, men jeg tror ikke jeg hadde stukket av.

 

Slutt

Hvordan slutter romanen?

Romanen slutter med at Tom dør. Tom blir forslått og banket, og etter to stund dør han. Han dør ikke før Georg, (sønnen til Shelby, hans første (gode) eier) kommer for å kjøpe ham tilbake. Det siste Tom sier er at Georg ska hilse alle der hjemme og si at han håpet å møte dem i himmelen en gang. Etter Toms død bestemte Georg seg for å gi alle sine slaver fri, og jobbe så best han kunne for at dette skulle skje flest mulig slaver. De fleste slavene som hørte til Georg valgte å bli på gården likevel, men Georg ga dem nå betaling. Georg reiste hjem til gården, og Tante Chloe ble knust. Hun hadde jobbet i fem år for å ha nok penger til at Fru.Shelby kunne kjøpe Tom tilbake, men det var akkurat for lite tid.

 

Likte du slutten?

Jeg liker slutten. Hele boka er fantastisk. Om man ikke har lest slutten får man ikke med seg hele budskapet med boka. Toms død gir mange budskap. Den får oss til å skjønna at vi må gripe dagen. Carpe diem. Slutten får oss til å tenke over og fortvile over at Legree (Toms siste eier) ikke innså raskere at han gjorde noe feil. Den får oss til å tenke «men hva om». Hva om Det hadde vært én uke før -ei lita uke før, at Georg hadde kommet for å kjøpe Tom tilbake. Slutten er stort sett en tankevekker. Man forandrer perspektiv på mange ting, og det er det boka i det store og del hele handler om.

 

Forfatteren

Hvem er hun? Har hun skrevet andre bøker?

Forfatteren heter Harriet Beecher Stowe. Hun levde på 1800-tallet, og Onkel Toms Hytte ble skrevet i 1852 som et kampskrift mot negerslaveriet. Boka var den første novellen som kom ut i et opplag på over en million eksemplarer. Det ble skrevet mange gode bøker mot slaveri, blandt andre broren til Harriet preket, skrev og holdt møter for saken. Onkel Toms Hytte var den boken som ble husket, og den kom ut i mange land. Harriet Beecher Stowe har skrevet andre bøker, hvor de alle omhandler slaveri. Harriet var en slavebekjemper, og det kommer tydelig frem i budskapet i bøkene hennes.

 

Jeg har tenkt litt på om jeg har lyst å lese noen av de andre bøkene, men jeg er i tvil. Jeg har et så spesielt forhold til Onkel Toms Hytte, at om jeg leser ei av de andre bøkene er jeg redd jeg blir skuffet. Det er som å finne en ultrabra sang og sjekke ut bandet, og så finner man ut at egentlig er det bare den sangen som duger.

 

Egne vurderinger

Hva har du lært av boka? Hvem kan du anbefale den til? Gi ros og ris.

Det er vanskelig å si hva jeg har lært av boka. De fleste budskapene i boka er moralske budskap, og jeg vil våge å si at jeg visste alt fra før. Det boka er ekstremt bra på derimot, er å vekke tanker. Den er en ekstrem tankevekker, og jeg syns den skulle vært pensum på ungdomskolen. Det er ei lettgjennompløyelig bok, og man skjønner en del om man leser den. Om man liker den, og tolker den skjønner man så utrolig mye mer, men jeg mener likevel den burde bli lest av flere. Av alle. Alle burde faktisk ha lest denne boka, for den er en av de viktigste klassikerne.

 

Jeg vil anbefale boka til alle. Det er ei lettlest bok som fanger leseren. Den har et så gripende og fælt tema, at man automatisk blir interessert. Det er noe med oss mennesker som gjør at vi syns det er mer interessant og underholdene å lese om andres tragedier, enn andres lykker. Fælt, men sant, og det er nok noe av dette som er grunnen til at boka slår sånn an. Vi kan lese boka og få mange tanker om ting, men vi får egnetlig ikke utrettet så mye praktisk. Det vi kan gjøre, er å skifte holdning. Vi kan trekke paralleller til dagligdagse ting, og jevnt over bli mer oppmerksom og flinke til å ta vare på de rundt oss. Onkel Tom inspirerer med til å bli et enda bedre menneske.

 

Jeg har lite ris og komme med. Det er ikke noe å sette fingeren på, og boka e rett og slett utrolig bra. Ros derimot har jeg plenti av. Jeg har skrevet en del gjennom hele omtalen om hva jeg synes er bra med boka, og jeg har her noen eksempler på avsnitt som får meg til å kjenne hjertet hoppe over et slag, for det er så fint. Det er så ekte, så virkelig og ærlig.

 

1.utdrag, side 179, linje 14:

(Legree prøver å overbevise Tom om at det ikke finnes noen Gud.)

-Nei, massa, svarte Tom, -jeg vil holde meg til Gud og tro på Ham til min siste stund, enten han hjelper meg eller ikke.

-Din negertosk! Legree spyttet på ham og gav ham et spark. -Jeg skal nå likevel få bukt med deg til slutt.

Den natten opplevde Tom noe merkelig. Han satt ved det døende bålet, trett og fortvilet. Plutselig var det som et mektig lys strålte mot ham. Og i lyset så han en skikkelse komme mot seg. I frykt og undring stirret han på skikkelsen, og da så han de sårmerkede hendene og tornekronen. Men med ett var tornene borte, og en krone av overjordisk skjønnhet strålte mot ham. Skikkelsen bøyde seg ned, la hånden på hodet hans og sa: -Jeg vil gi deg hvile.

(Etter dette var Tom blid, og ingen kritikk eller spott festet seg på ham. Han hadde ei sterk tro, og den hadde blitt bekreftet. Tom kunne tåle alt.)

(…)

Det ergret Legree at Tom var så glad og lykkelig. I et plutselig anfall av raseri lot han pisken suse over ham.

-Der, sin hund, er du like blid nå?

Tom gav ikke en lyd fra seg. Da skjønte Legree at han ikke hadde noe makt over denne slaven. Han undret seg, og plutselig stod spørsmålet for ham: Er det likevel en Gud som trøster og hjelper dem som tror på ham? //

 

Jeg syns det er disse avsnittene i boka som styrker den. Den som gjør den utrolig bra, og ikke bra. Det viser at selv de harde og mest hardnakkede mennesker har tvil inni seg. Kanskje er han redd for å vise svakhet, men innerst inne prøver vi alle å gjøre det vi synes er rett. Det er ingen som gjør noe uten å synes at de har rett til det. At det er best for alle om de gjør dette. Eller ikke tenker så langt, og iallefall ser at dette er best for dem. Legree har aldri hatt en annen tankegang enn at negrene var som en eiendel. Det er en miljøskade han har. Han ble ikke født med en nedlatende holdning ovenfor negrene.

 

2.utdrag, side 183, linje 13:

Det er underlig å høre slike ord, Tom, det er som de kommer fra en annen verden, en vakrere verden. //

Denne ene setningen er vidundelig. Den er en perfekt beskrivelse av Tom. Det er som om han er fra en verden fylt med godhet, og trygghet. Det virker ikke som han passer inn i den verdenen av slaver og slavehandlere som han faktisk er en del av. Det er et symbol på håp, det at han står helt fast med sin tro, selv om alt han blir utsatt for setter troen på prøve for en hver mann. Ikke for Tom. Han har bestemt seg for at uansett hva som skjer, kommer han til å tro på sin herre, og å tro at det er en mening med alt.