Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Knuste drømmer

Knuste drømmer

Følg livet til en trist ungdom. Mia har nettopp mistet moren, og opplever en fryktelig episode....

Karakter: 5/6 (Noenpar slurve-skrivefeil)

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
08.11.2010


Hun var egentlig ikke den typen som satt hjemme en lørdagskveld. Satt hjemme og stirret i den tunge lufta. Stirret ut i det tomme rommet, i rommet som burde hatt en TV, ett bord, hyller og masse dekorasjon. Hun bare satt der og kjente på den kalde brisen fra vinduet treffe ansiktet hennes. Hun barre satt der og kjente at sofaen lot henne synke. Hvor lenge hadde hun sittet slik? Noen minutter? Noen timer? Noen dager? Hun visste ikke. Alt hun visste var at hun likte å sitte sånn når hun hadde det vanskelig. Likte å bare studere luften. Bare tenke over alt det dumme som hadde skjedd. Det som ikke burde skjedd.

 

Hun var bare 16 år, nettopp flyttet inn i sin egen hybel. Flyttet for å følge drømmen om å bli lege, følge drømmen med å hjelpe andre mennesker.  Skulle hun, hun som var så ung få oppleve så mye hat? Så mye sorger? Alle hun kjenner er glade. Eller, alle hun kjente. Hun hadde mistet så mye etter morens død. Alle vennene hadde hun brutt kontakten med. Og familien, Hadde hun i det hele tatt en familie? Hun hadde mistet besteforedrene i en bilulykke. Og moren hadde nylig død av kreft. Moren som alltid var der for henne. Faren, nei han visste hun ikke hvor var. Det var visst en mann på fylla som bare hadde prøvd seg på mora hennes. Og dagen etter var han borte. Moren hadde blitt forlatt gravid. Når hun tenkte over det hatet hun faren, men ikke mer enn at hun savnet å ha en far. En som kunne beskytte henne mot alt. Holde henne i hånden og si: ”Alt vil ordne seg.” Men alt dette, det var bare drømmer. For i virkeligheten var verden mye tøffere. Hun måtte bare finne en måte å komme seg gjennom den på.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil