Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > ENØK

ENØK

Energiøkonomisering - hvordan spare energi uten at det går utover komforten

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
13.10.2001
Tema
ENØK


FØRST LITT OM ENØK.

Enøk står for energiøkonomisering, og i dette prinsippet ligger det at man skal spare energi, men allikevel ha samme komforten. Derfor er det ingen grunn til å ikke drive med enøk. Det handler i grunnen bare om det å være bevisst. Du skal ikke gjøre så mye for å spare penger. For det er egentlig mange penger å spare på enøk. (Penger spart, penger tjent.) Alt man trenger å gjøre er å f. Eks. skru av lyset når man forlater rommet for en lengre periode. Varmtvannsberederen trenger ikke å stå på 90 grader, 65 grader er nok. Installasjon av termostat er en god løsning, da har man den samme, bestemte, temperaturen hele tiden. Bruke sparedusj er et enkelt triks for å spare energi. Varmepumpe er også en måte å spare på. Disse eksemplene er bare noen få av de tingene man kan gjøre. Som du ser er det enkelt å spare, og det meste er kostnadsfritt.

Produksjon og overføring av elektrisk energi

Jeg har valgt å konsentrere meg om vannkraft, fordi dette er mest vanlig i Norge. Jeg tar utgangspunkt i et kraftanlegg et sted i Norge.


Dette anlegget ligger i bunnen av en dal, nedenfor et fjell. Oppå fjellet er det et reservoar. Vannet blir ledet mot kraftstasjonen i bunnen av dalen. Der blir det ledet inn i en turbin.

Vannet blir ledet inn i innløpet, der treffer det ledeskovlene og turbinskovlene. Vannet går ut gjennom utløpet, og videre nedover dalen ut i en innsjø, eller lignende. Turbinskovlene er festet i generatorakselen som går opp til generatoren. Generatoren har samme oppbygningen som en asynkron kortslutningsmotor, med 3 "sett" viklinger rundt en magnetkjerne. Eneste forskjellen er at i generatoren så er det magnetkjernen som blir drevet rundt av vannet. Slik blir det produsert en spenning, denne spenningen går inn i en transformatorstasjon og blir transformert opp. Etter det blir den sendt ut til det norske folk ved hjelp av høyspentledninger. Disse høyspentledningene går inn i nye trafostasjoner og spenningen blir transformert ned til 400V/ 230V og går så til husstandene.

Men vi har ikke bare vannkraft, selvfølgelig. Vi har mange andre energikilder som f. Eks.:

  • Solenergi

  • Bioenergi

  • Gass

  • Kull

  • Kjernekraft

  • Vindkraft

  • Bølgekraft


Dette er alle energikilder som blir brukt daglig, men ikke alle blir brukt i Norge. Solenergi blir det brukt litt av i Norge, da mest i private hytter på fjellet. Gass blir ikke brukt i Norge, ennå… Det blir ikke brukt kull i Norge. Kjernekraft blir brukt i England, Russland og i Sverige. Vindkraft blir brukt mye i Danmark, og kanskje snart i Norge. Bølgekraft blir det brukt litt av i Norge, men dette kommer det til å komme mer av.

Kilder til forurensing av vann i sammenheng med produksjon av elektrisk energi

Det er ikke alle som tenker over det, men når vi produserer elektrisk energi med andre hjelpemidler enn vannkraft, så forurenser vi faktisk en del. Det er selvfølgelig ikke alle kildene som forurenser, som f. Eks. solenergi og bølgekraft, osv..

Men kilder som f. Eks. olje, kull, gass og kjernekraft forurenser mye.

Vi tar utgangspunkt i et anlegg som brenner om olje. Dette anlegget slipper ut svovel, men når den blander seg med oksygen får vi svoveldioksid. Svoveldioksiden blander seg med oksygen og vi får svoveltreoksid. Når dette "avfallet" kommer ned til bakken sammen med nedbør får vi et nytt stoff, er ikke helt sikker på hva det heter, men det har egentlig ingenting med saken å gjøre. Når denne nedbøren lander på bakken, så går den ned i jorda. Etter hvert siger den ned i grunnvannet, her løser den opp aluminiumen i grunnfjellet. Aluminiummen siver ut i vannene hvor fiskene svømmer. Fiskene puster i vannet, og trekker da opp aluminiummen. Den tetter gjellene og fiskene dør.

På denne måten forurenser vi, så energiproduksjon er ikke bare bra. Men vi kan ikke bare slutte med energiproduksjon p.g.a. dette. Men vi kan finne nye kilder slik at vi kan slippe å bruke disse kildene. Nye kilder er f. Eks. solenergi, vindkraft osv..

På blant annen denne måten oppstår drivhuseffekten.

Når vi snakker om drivhuseffekten, så mener vi drivhusprinsippet. Dette prinsippet går ut på at varmen slipper lett inn, men har større vansker med å slippe ut. Da beholder du hele tiden en temperatur inne som er høyere enn den ute. Det er det samme som skjer med jorda, bare isteden for glass så bruker vi drivhusgasser. Dette er gasser som legger en slags "hinne" rundt planeten vår. CO2 er en drivhusgass. Hadde det ikke vært for drivhuseffekten så hadde gjennomsnittstemperaturen vært på ca. -18 grader, og ikke på 15 grader slik den er i dag. Drivhuseffekten har alltid vært der, men den ble aldri forsterket før menneskene begynte med forurensing. Blir det for mye forurensing så vil gjennomsnittstemperaturen stige over hele kloden. Noen synes kanskje dette høres fint ut. De tenker da på mildere vintrer. Men problemet blir at polene smelter, og vannstanden vil stige med over 60 meter på hele kloden. Det vil si at rådhuset i Oslo vil være under vann! Det er ikke mer enn 3- 6% av all CO2 som blir produsert av menneskene. Det vi er redde for er ikke at vi skal ødelegge kloden helt, men at de 3- 6% skal være nok til å få "begeret" til å renne over. Drivhuseffekten er ikke farlig stor ennå, men vi må stoppe å forurense så mye før det er for sent.


Hva kan min holdning til ENØK bety for omgivelsene mine, lokalt, nasjonalt og globalt?

De fleste tenker som så at de ikke kan gjøre så mye fra eller til når det gjelder enøk nasjonalt, desto mindre tror de at de kan gjøre globalt. De har kanskje rett når man ser kortsiktig på det, men ser man langsiktig på det er det nok å gjøre. Noe av det viktigste man kan gjøre er å prøve å spre en god holdning og få andre til å spre den samme gode holdningen videre. Dersom man sprer denne gode holdningen, så vil flere og flere plukke dette opp. Disse vil igjen spre holdningene. Holdningene dine vil da få ringvirkninger, slik at flere og flere motar dette "budskapet". Det er det samme prinsippet som å kaste en liten stein i en rolig dam. Ringene blir større og større, pluss at de sprer seg. Tilslutt har ringen nådd ytterkantene i dammen. Slik er det med holdningene til energiøkonomisering, enøk. Tilslutt vil ytterkantene bli med på dette.

Det er kun slik den enkelte person kan gjøre noe nasjonalt og globalt, alene. Dette er en visjon som kan bli veldig vanskelig å gjennomføre, men det er viktig for det. Desto mer folk som driver enøk aktivt, desto bedre.

Enøk- tiltak i elektriske bolig installasjoner

Ved å installere enøk tiltak allerede ved bygging av huset er det mye å tjene. Vi kan f. Eks. installere sonekontroll. Sonekontroll fungerer slik at huset blir delt opp i valgfrie soner. Etterpå bestemmes temperaturen i de forskjellige sonene, slik at ikke alle rommene er like varme/ kjølige. Ved bruk av sonekontroll kan man også programmere inn nattsenking av temperaturer i forskjellige rom. Du kan også installere varmepumpe. Varmepumpa fungerer slik at den trekker inn luft, fra f. Eks. kjøkkenet, denne luften blir varmet opp og sendt til badet. Her blir den koblet til varmerørene på Varmtvannsberederen. På denne måten varmer du opp rørene på berederen mye billigere.

Sonekontroll

Sonekontroll, er som ordet sier, kontroll over flere soner. Og med ordet sone, mener vi en del av huset, som f. eks stua, bad eller soverom. Sonekontrollen er en elektronisk styreenhet som ligger i sikringsskapet. Denne løsningen blir brukt mer og mer i nyere bygg. Dette er fordi at du slipper termostat på alle ovner og at du kan spare opptil 10- 20% av energien som du bruker. I tillegg brukes den for at idealtemperaturen ikke er lik i alle rom, f. Eks så vil du kanskje ha det varmt på badet, men dette er ikke så ideelt på soverommet. En sone kan være kjøkken og bad, mens en annen kan være stua. Den kan også programmeres til at det er fullt oppvarming fra ettermiddagen til du legger deg. På soverommet kan det være varmt når du legger deg, men allikevel kjølig om natta.

Men sonekontroll trenger ikke bare brukes til oppvarming av rom, den kan også brukes til å regulere motorvarmer, lys osv.. Ved datastyring av anlegg kan man også regulere lys og varme uten å være tilstede

Men det er ikke bare i boliginstallasjonen vi har enøk- tiltak. Det er også mange andre muligheter, dersom du har et gammelt hus. F. Eks. så har vi sparedusj, dette er på en måte et filter som kobles mellom vannslangen og uttaket for vannslangen. Dette mellomstykket slipper ikke gjennom så mye vann som det ellers hadde kommet inn i slangen. Når folk hører dette tenker de på at de ikke får nok vann, men det tar et spesielt dusjhode seg av, dette er konstruert slik at vannet sprutes utover og du blir like våt som før.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil