Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Tankene mine dreper

Tankene mine dreper

Novelle bestående av tvil, vonde tanker, gode tanker, selvskading, kjærlighetssorg og hvordan takle nettopp dette etter 2 år siden bruddet med kjæresten.

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
17.10.2010


Gardinene var lukket, det var bare noen få lyse linjer på gulvet som gav tegn på at jeg ikke hadde greid å lukke dem helt. Det luktet innesperret. Det var først da jeg innså hvor tomt og trist det så ut. Hendene mine skalv. Jeg flyktet alltid fra det verste. “Du flykter fra det du frykter mest” sa psykologen min en gang. Stemte gjorde det. Jeg var innelukket og redd. Ville mest at alt vondt bare skulle løpe fra meg. Slik at jeg kunne bli trygg og fri. Jeg ville bevise for de rundt meg at jeg hadde kommet videre. Alt jeg ønsket meg i livet var evig lykke. Man kunne føle seg lykkelig mange ganger, men det varte som regel kort. Det var noe jeg alltid sa til meg selv, etter alle de tøffe årene i ungdomstiden. Mobbingen førte meg til langt mer enn jeg kunne tenke meg, og selvskadingen tok overhånd. Etter det bestemte jeg meg for å begynne på nytt. Våren bestod av blanke ark og det var da jeg traff høydepunktet i livet mitt.

 

Gutten som forandret meg på en positiv måte. Det var som lykkerus. Jeg begynte å drømme, gode drømmer så klart. Det føltes som om jeg gikk på en eng, gjennom gress som kilte meg på knærne. Sol og svak bris som løftet håret mitt forsiktig. Lukten av alle vårens dufter fikk meg til å smile. Men det som fikk meg til å smile mest, var han. De søte ordene, det sjarmerende blikket, de romantiske kveldene og det bankende hjertet som alltid var nær meg. Ingen kunne gjøre meg gladere. Ett kyss, og jeg var i himmelen. Jeg hadde aldri følt meg så levende før. Og levende følte jeg meg lenge. To lange og fine år hvor lykken fulgte med meg. Han var så imot det onde. Han skulle beskytte meg uansett hva. Kanskje derfor jeg følte meg så trygg. Det at han alltid var der for meg var så beroligende. Selv på de verste dager var han hos meg. Holdt meg i hånden og fikk meg til å føle meg spesiell. Jeg sa alltid at jeg ville være alene. Se solen skinne ute, eller regnet hamre på vinduet, selv om det ikke ville hjelpe. Ville ikke gjøre han utslitt av mine problemer. Uten at jeg var klar over det, var det hans nærvær på de vonde dagene som hjalp meg. Synd jeg ikke klarte å innse det før langt i ettertid.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil