Jeg våknet
følte ubehag som ett tre i det undelige
smerten som ingen kan føle eller ta på
det uendelige er der enda
som skyld i det som har skjedd
ett underlag av ett plan eg var på
det er meg ikke lett og forstå
det som var enkelt og kortvarig
har blitt umulig og undelig
det er som frøene til solsikken
som ikke vil blomstre for høsten er for kald
det er som om vi bêr om at det skal være natt når det er
på en dag som er uendelig
ta på deg sko og kom her
eg skal vise deg kor det uendelige er
der det umulige blir mulig
det korte blir lengre
der natt blir til dag og, dag blir til natt
der eg kan si du er min og eg er din
det umulige er som den skade som har skjedd
mulig!