Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Hudkrem

Hudkrem

Rapport fra forsøk på VG1 hvor vi lagde hudkrem.

Sjanger
Rapport
Språkform
Bokmål
Lastet opp
03.09.2010


Mål: Målet med dette forsøket var å lære hvordan hudkrem verden over blir laget og deretter framstille den på noe samme måte. Vi jobbet i par.

 

Hypotese: Jeg antar at fasen vil bli fastere, desto lavere temperaturen er og sluttresultatet vil ligne en krem men ikke i den konsistensen hudkremer vanligvis er.

 

<bilde>

 

Utstyrliste:

-kokosfett (20 g)

- Parafinolje (5g)

- Stearinsyre (5g)

- Glyserol (5g)

- Trietanolamin (1g)

- Termometer

- En varmekilde (i dette tilfellet gassbrenner)

- 2 begerglass (lite, stort)

- Vekt

- Glasstav

- Krukke å ha den ferdige kremen i.

 

Prosedyre: Dette forsøket er tredelt der den første prosessen tar for seg oppvarming av begerglass 1og den andre prosessen er oppvarming av begerglass 2, mens den siste er sammensetningen av begge begerglassene.


 

Begerglass 1: Vannfasen:

Jeg hadde ansvaret for begerglass 1. Begerglass 1 var mer eller mindre ferdig fordi lærerne hadde veid og målt opp 1 gram trietanolamin og glyserol. Av den grunn målte jeg opp 30 ml vann i begerglasset som videre fikk begrunnelsen vannfasen.

 

Begerglass 2: Fettfasen:

Min partner hadde ansvaret for begerglass 2. Hun veide opp 20 kokosfett, 5 gram parafinolje og 5 gram stearinsyre. Dette begerglasset fikk begrunnelsen fettfasen.

 

Da alle stoffene var ferdig oppmålt og lagt i begge begerglassene og alt utstyret var klart for bruk la jeg begge begerglassene over gassbrenneren. Begge begerglassene sto stabilt på en plate over gassbrenneren. Da gassbrenneren var på og begge glassene sto stabilt rørte vi i begge fasene slik at begge fasene skulle få et lettere trykk og dermed gradvis synke i temperatur og naturligvis at begge fasene ikke skulle ”sette seg i bunnen” av begerglassene. Vi passet også på å tørke av glasstaven slik at ikke noe av vannfasen skulle komme over i fett fasen, dette hadde resultert i en feilkilde. Etter en rimelig lang stund med røring, falt omsider temperaturen ned til 70 grader celsius, og det bringer oss over i neste og siste prosess.

 

Begge begerglassene:

Da begge begerglassene var ferdig temperert på omtrent 70 grader celsius helte vi vannfasen over i fettfasen, som for øvrig var det største begerglasset samt det glasset som tok lengst tid å varme opp grunnet kokosfettet. Vi rørte jevnlig, og med tiden merket vi at massen ble gradvis fastere noe som skyldes temperaturen. Jo lavere temperaturen var desto fastere ble fasen. Temperaturmåleren viste 40 grader celsius og vi tilsatte luktstoffet. Fasen fikk sin form og vi overførte fasen fra begerglass til krukke. Fasen kan herved kalles krem.

 

Observasjoner/resultat: Hudkremen vi fikk var i en fast konsistens, og fargen var hvit. Sammenlignet med annen type hudkrem var denne ulik. Konsistensen var annerledes med sin noe fetere og seigere konsistens i forhold til hudkremer. Da vi varmet opp fett og vannfasen kunne vi observere at begge fasene var klare, men da temperaturen sank og fasene ble avkjølt fikk de en endring av utseendet der fargen på fasene ble hvite som også ble sluttresultatet. Vi kan si at fasen ble i en homogen konsistens/tilstand der stoffer er løst i hverandre (I dette tilfellet: Etanol + vann ). Av dette ser vi at fettfasen og vannfasen er en homogen blanding fordi vi tilsatte en emulgator som i dette forsøket var trietanolamin. Med andre ord, trietanolamin hadde den effekten at vannfasen og fettfasen kunne blandes i sammen.

 

Konklusjon: Jo lavere temperaturen ble, desto fastere ble fasen. Hypotesen min ble bekreftet. Normalt går ikke vann og fett i sammen, men i dette forsøket ble det tydelig vist hvordan en emulgator fungerer. Trietanolamin sørget for at vannfasen kunne overføres i fettfasen uten problemer. Vi så en emulsjon. Vi lærte hvordan en standard hudkrem blir framstilt i en veldig forminsket versjon der hovedtrekkende er de samme.

 

Etikett: Ingredienser: kokosfett (20 g) Parafinolje (5g) Stearinsyre (5g) Glyserol (5g) Trietanolamin (1g). Kremen er ikke tilsatt fargestoff eller noe form for konserveringsmiddel. Inneholder luktstoffet parfyme. Farge: Hvit.
hudkrem som trekker hurtig inn i huden, fetter ikke og etterlater en beskyttende hinne. Den gir huden fuktighet og holder den myk og elastisk. Kremen er beregnet for tørr og irritert hud, der lindringen skjer ett par timer senere. Kremen har også god effekt på kløe. Hold kremen i lav temperatur for lenge holdbarhet. Anbefalt romtemperatur, ikke under 0 grader celsius.

 

Viktigste faremomenter:

Helse: vurdert ikke merkepliktig.

Sikkerhet: Ikke brannfarlig.

Miljø: Ingen fare for miljø.

 

Førstehjelpsinntak:

Innånding: Ingen fare for innånding ved normal bruk.

Hudkontakt: Kremen er beregnet for hud.

Øyekontakt: Skyll med vann.

Svelging: Oppsøk lege ved større inntak.

 

Stabilitet og reaktivitet:

Stabilitet: Stabil med normal håndtering.

Reagerer med: Ingen kjente

Forhold som skal unngås: Ingen kjente


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil