Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Vennskap

Vennskap

Novelle om vennskap og gutters rampestreker

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
23.07.2001
Tema
Vennskap


Jeg husker fremdeles den dagen jeg så han for første gang. Det var sommeren for to år siden. Da jeg var 14, ung og dum. Min beste venninne, Mona, var den første som fikk vite om det. Det dumme var bare at hun også likte Karl. Og det var akkurat slik det hele startet.

Det var kokende varmt en dag uti Juni. Hanne gikk med sin bestevenninne, Mona og plapret i vei om siste nytt da Hanna plutselig stoppet opp og begynte å følge en lyshåret gutt med øynene hennes.
Han stod på brygga og polerte båten sin.
- Åh skulle ønske at han var min, sa Hanne drømmende.
- Karl er bare en rundbrenner spør du meg, sa Mona sarkastisk.
- Det kan godt være, men han er fin for det om! Grei også.
- Hvordan vet du at han er grei? Kjenner du han? spurte Mona, mens hun fiklet med den nye dyre sommerkjolen sin.
- Jo, du skjønner at han kjenner broren min, og har vært hjemme hos oss noen ganger.
- Ja, da så… sa Mona ikke helt overbevist.

- Nei, jeg får vel dra hjem nå. Skal sitte barnevakt klokka seks! Ser deg sikkert senere! Ropte Hanne og fikk hjemover.
- Ja, det gjør du nok, sa Mona tilbake og stirret fortsatt mot Karl som hadde begynte å vaske båten innvendig. Mona sukket trist og tenkte på hvordan hun skulle få sagt til Hanne at hun også likte Karl.
Plutselig så Karl mot henne. Hun skvatt til og så ned. Hun tenkte ikke mer over det, og gikk hjemover.
Hun sa til seg selv at hun skulle si det til Hanne neste dag.

Ettermiddagen neste dag tilbrakte jentene på stranda.
Hanne hadde på seg den nye blå bikinien sin, og Mona hadde på seg en sort en.
Mona hadde tenkt igjennom det hele og nå skulle hun si det.
- Du Hanne, det er noe du bør vite…Jeg tror at… Hun tok en pause.
- Du tror hva? Sa Hanne. – Du forresten, jeg har noe jeg MÅ si deg! I går da jeg kom hjem etter barnevaktjobben så var Karl der! Vi prata en stund og så ba han meg ut på kino! Er ikke det helt rått? På kino med en 16-åring!
Hanne var på så godt humør nå, at Mona nødig ville ødelegge det, selv om hun likte Karl så godt at hun kunne begynt å gråte nå.
Joda, kjempeflott det, sa Mona ikke fullt så entusiastisk. Hun plukket vekk noen sandkorn fra beina og håpet at Hanne ikke så det.
- Så, hva var det du ville si? Spurte Hanne.
- Nei, bare glem det. Ikke så viktig, fikk Mona mumlet frem.
- Å nei… Skal vi ta en dukkert? Førstemann uti! Skrek Hanne og løp nedover stranden.
På vei ned snublet Mona i sanden og slo armen mot en stein. Mona skreik, men Hanne hørte ikke noe. Hun hadde begynt å dykke.
Plutselig kom Karl og knelte ved siden av Mona. Hjertet hennes hoppet nesten oppi halsen.
Han spurte om det gikk greit med henne. Hun nikket så vidt.
Så strøk han henne over kinnet og dyttet bort noen mørkebrune hårstrå slik at han kunne se de havblå øynene hennes.
- Hvor har jeg sett deg før? Sa han beroligende.
- Jeg.. umm.. jeg vet ikke, stammet Mona nervøst frem.
- Vel, hva heter du da? Spurte han.
- Mona…
- Fint navn. Jeg heter Karl, sa han verdensvant. – Vil så Mona være med meg på kino eller noe sånt i kveld? Han smilte så varmt at Mona måtte rødme.
- Jo, det kan jeg vel, sa Mona. Så så hun mot Hanne som stirret på dem. Mona skvatt litt. Hun gav ham telefonnummeret sitt og sa at hun måtte gå.
- Takk for hjelpen og invitasjonen!
- Takk selv, sa han og smilte det merkelige smilet sitt, som fikk henne til å rødme.
Mona gikk uti vannet og svømte bort til Hanne.
- Hva prata så dere om? Spurte hun.
- Jo, du skjønner, jeg falt på stranda også hjalp han meg. Ikke noe mer, sa Mona så overbevisende hun kunne.
- Åh.. OK. Så ikke at du falt. Sorry.
- Det gjør ikke noe, sa Mona. – Nå bader vi heller!

I firetida gikk jentene hjem. Klokka halv fem ringte telefonen hjemme hos Mona. Hun grep røret og svarte. Det var Karl. De avtalte å gå på kino.
Mona pyntet og sminket seg i over en time. Hun hadde valgt ut et skjørt, boots og en hvit singlet.
Perfekt, tenkte hun.
Klokken seks kom Karl innom for å hente henne.
Hjemme hos Hanne satt Hanne bare og drømte om neste kveld som hun skulle tilbringe sammen med Karl…

En uke senere hadde begge vært ute med Karl 3 ganger hver.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil