NORD-SØR

 

´´Hvorfor er USA rik og Nigeria fattig ?´´

 

* Begge landene hadde omtrent samme utgangspunkt i år 1600. Hva skyldes at landene i dag har endt opp på hver sin ende av fattigdomskalaen ?

 

 

 

 

 

 

 

 

1 Innledning

På 1600-tallet hadde USA og Nigeria omtrent samme utgangspunkt. Begge var ny-oppdagete land som var under kolonimakt. I dag ligger USA på topp når det kommer til industri og økonomi. På andre siden av disse tabellene ligger Nigeria. Problemstillingen min i denne fordypningsoppgaven er å finne ut hvorfor USA og Nigeria som tideligere lå likestilt har havnet på hver sin side av statistikken som viser økonomi og fattigdom i disse to landene.

 

2 Historikk

 

2.1 USAs historie

Amerika ble (gjen)oppdaget av Christopher Columbus i 1492. Før den tid hadde vikingene vært der men de klarte aldri å opprette en permanent bosettning. Urinnvånerene på kontinentet hadde allerede vært der i tusenvis av år og ble kalt indianere.

 

Det nye kontinentet ble kjapt oppdelt mellom de europeiske kolonilandene: England, Frankrike og Spania. Den sørlige delen var dominert av Spania mens England og Frankrike konsentrerte seg om de nordøstlige områdene. Innvandring fra Europa fortrengte indianerene og kolonistene etablerte etterhvert et levedyktig samfunn. Utover på 17oo-tallet var kolonistene i de tretten britiske koloniene på øst kysten av kontinentet lei av å være underlagt England. De måtte i stor grad selge produktene sine billig til moderlandet og følte at de ble utnyttet. I 1776 ble uavhengighetserklæringen skrevet og de tretten koloniene rev seg løs fra England. Etter en kort krig hvor kolonistene fikk hjelp fra Frankrike gikk England med på kravet og Amerikas Forente Stater (USA) var et faktum.

 

Den nye nasjonen blomstret og hadde stor innvandring fra Europa. De opprinnelige tretten statene ble etterhvert utvidet ved kjøp og krigføring slik at hele den sørlige delen av nord-amerika ble en del av USA som nå strakk seg helt fra Atlanterhavet til Stillehavet. Bortsett fra en ødeleggene borgerkrig i perioden 1861-1865 opplevde USA en eventyrlig utvikling med industrialisering og økonomisk vekst. Landet overgikk etterhvert sin tideligere eier, England, og ble utover 1900-tallet den ledene nasjonen i verden.

 

2.2 Nigerias historie

Før europeerene fant Nigeria var det allerede godt utviklede samfunn. Fra 1200-tallet dominerte Kanem-Bornu-imperiet hele området som senere skulle bli Nigeria. Europeisk innflytelse begynte på 1600-tallet hvor portugiserene først dominerte. Hovedstaden i Nigeria heter foreksempel Lagos, akkurat som en av portugals største byer. Nigeria var sentralt i slavehandelen og mange millioner slaver ble utført herfra. Utover 1800-tallet tok England mer og mer over og fra 1886 ble landet mer eller mindre styrt direkte fra London.

 

Etter andre verdenskrig kom kravet om uavhengighet og i 1960 ble Nigeria en selvstendig stat. Det første statskuppet kom allerede i 1966 og etter den tid har det vært utallige statskupp og regime forandringer. Felles for de alle er at lederene stort sett har vært mer opptat av å forsyne seg med statens pengebinge enn å sørge for bedre levevilkår for befolkningen.

 

3 Analyse

 

3.1 Geografi

 

3.1.1 USA

 

USA kan i korte trekk deles i fem soner. Fra øst til vest har vi: Østkysten, Østlige fjell (Appalachene), Prærien, Vestlige fjell (Rocky mountains) og Vestkysten.

 

Bilde over viser overgangen fra prærien til de vestligefjellene som ligger på andre siden (Rocky mountains)

 

Disse klare sonene gjør at USA har et veldig variabelt landskap og vær. De fleste ting kan dyrkes et eller annet sted i landet og det har store ressurser i form av vannkraft og mineraler. USA er verdens tredje største land bak Canada og Russland. Det er også verdens tredje mest folkerike land.

 

3.1.2 Nigeria

Nigeria ligger på vestkysten av Afrika, rett nord for ekvator. Landet er dominert av tre store elver og inneholder både sletter, regnskog, høyland og ørken. Landet er fruktbart og har et variert klima som stort sett er varmt. Der den største elven, Niger, renner ut i havet ligger det store nigerdeltaet som er verdens største elvedelta. Her ligger enorme oljeressurser.

 

Nigeria er det mest folkerike landet i afrika og det åttene mest folkerike i verden.

 

 

3.1.3 Sammenligning

Avstanden til Europa er enda lengre fra USA enn fra Nigeria. Handelsveiene var derfor ganske like fra starten av. USA er et land som har som har det meste av naturessurser, men Nigeria har også god tilgang på dette. Begge landene har store muligheter for jordbruk, fiske, gruvedrift og oljeutvinning. Totalt sett har begge landene veldig gode muligheter for å kunne forsørge sine egne innbyggere. Geografi er altså ikke noen direkte årsak til at landene idag er så forskjellige.

 

4.2 Politikk

 

4.2.1 USA

USA har et demokratisk styresett. Det vil si at det er frie valg og det er opp til innbyggerene selv hvem som skal styre landet. Befolkningen i USA rev seg løs fra koloniherredømmet og innbyggerene er fortsatt stolte og sammensveiset i at USA er deres land.

 

I over 200 år har USA vært selvstendige. Hele veien har landet hatt en strøm av nye innbyggere til landet. Likevel har landet lært å integrere de nye innbyggerene til å bli patriotiske amerikanere og ikke nødvendivis Tyskere, Irer, Nordmenn, Cubanere eller hva det nå måtte være de en gang var.

 

I USA har politikerene sjelden gått på tvers av deres egne lover. Noen mindre skandaler har det vært, slik som feks Watergate, men det hører absolutt til unntakene at amerikanske politikere regelrett putter befolkningens penger i sine egne lommer.

 

I USA tror folk på at alle har en sjangse til å gjøre det stort. Begrepet The american dream er et begrep som står sterkt i amerikansk kultur; nemlig at alle innbyggere har mulighet til å bli vellykket.

 

 

4.2.2   Nigeria

Helt frem til 1960 var  Nigeria en kolonistat under England. Det er derfor uvant for Nigerianerene å bestemme selv nå som de er ‘selvstendige’. Grunnen til at det blir ekstra vanskelig å styre landet er at det er ulik befolkning, altså ikke en sammensveiset befolkning. I Nigeria er det ulike folkegrupper som er kunstig sammensatt fra tideligere land. For å forstå dette må vi tilbake til kolonitiden.

 

Når kolonimaktene trakk opp grensene til sine nye land brydde de seg ikke mye om grensene som allerede var der. De nye grensene ble trukket på tvers av gamle kongedømmer, stammer og befolkningsgrupper. Blandt disse innbyggerene fantes det ulike folkegrupper. Dette ble et problem under valget da folkegruppene hadde helt motsatte meninger innen politikken - som igjen førte til at uanset avstemningsresultater ble mange misfornøyde. I dag er landet uavhengig og styrt av ‘den sterkeste’ .

 

Nigeria er egentelig et rikt land. Da kan vi jo spørre oss selv hvorfor 58 % (altså over halvparten av befolkningen i Nigeria) lever på mindre enn 1 USdoller (ca 8 kroner) daglig. Meste parten av pengene i landet blir brukt for å oppretsholde de som styrer landet og det blir satt lite fokus på hva innbyggerene i landet trenger til å klare seg.

 

De som styrer i Nigeria strever til enhver til med å ha militæret på sin side. Dette gjør de ofte ved å betale penger til militærsjefene. Disse pengene som dem med makten betaler til militærsjefene er mye av statens penger. De som sitter i makten grebber til seg pengene til staten for å sørge for at de fortsatt får sitte i den stillingen de er plassert.

 

4.2.3 Sammenligning

Nigeria er ikke vant til demokrati slik som USA er vant til. Nigeria er vant til at andre bestemmer over de, enten høvdingen eller koloniherrene. Dette gjør det derfor vanskelig å få til et demokrati, siden alle bare stemmer på sine ‘egne’ ved valgene. I USA stemmer folket på det de tror på (akkurat som i Norge: Ønsker vi FRP eller AP feks) mens i Nigeria stemmer de på representanten for den stammen de er fra.

 

I prinsippet så er den store forskjellen hva som er best for landet eller hva som er best for enkeltgrupper. I Nigeria har de aldri kommet seg ut av ‘egoismetankegangen’ og det ødelegger til syvende og sist for dem alle. En politiker i Nigeria som ikke er korrupt har desverre liten sjangse til å vinne valg da ingen vil stemme på en som ikke etter valget kommer til å ‘betale tilbake’.

 

4.3 Økonomi

 

4.3.1 USA

USA er det landet som har det største Brutto Nasjonal Produktet i verden. Med sine 14 580 000 millioner US $ står de for 20% av verdens BNP. Amerikanerene har en høy levestandard og medianinntekten til familier i USA ligger på ca. 280 000 kroner. Den økonomiske fordelingen er en del ulikt fordelt: De rikeste 20% har en husholdningsinntekt (familie inntekt samlet) på ca. 550 000 kroner, mens de fattigste 20% har en mediainntekt på 120 000 pr. husholdning. Selvom USA er rikt på naturressurser er de ikke selvforsynt på alle varer. De må foreks. importere over halvparten av oljen de bruker. Hoveddelen i den amerikanske økonomien ligger i privatsektor. 64% av bedriftene i USA er privateid. USA er verdensledende på utvikling av ny teknologi. I USA er de hele tiden opptatt av å utvikle noe nytt og bedre og alle systemer er lagt til for at dette skal lønne seg. Historisk sett har også USA stått for utviklingen av de fleste store industrielle fremskritt verden har sett. Bilindustrien og flyindustrien ble bl.a. født i USA.

 

 

4.3.2   Nigeria

I utgangspunktet så er Nigeria rikt på naturressurser, men pga. all kaos i økonomien (spesielt kaos pga. korrupsjon) får innbyggerene ikke disse pengene som landet tjener av ressursene til gode. Nigeria med sine 47 491 millioner US $ i BNP ligger på 35.plass i verden. Dette er jo ikke så dårlig, men når du tenker på at landet har 150 millioner innbyggere er det ikke så mye på hver. Nigeria lever for det vesentligste av å selge råvarer og da spesielt olje. Korrupsjon gjør at det frie markedet ikke fungerer og det blir derfor ingen tillit til landets økonomi.

 

4.3.3   Sammenligning

USA er kanskje det landet som har mest kontroll når det kommer til økonomi. Nigeria står med de samme ressursene som USA men har fremdeles ikke det minste kontroll over økonomien sin. Grunnen til dette skyldes først og fremst all korrupsjonen som ødlegger samfunnets økonomi enn noe annet. I motsetning til USA, blir statspengene til Nigeria grebbet av dem som leder landet (korrupsjon), slik at ikke pengene blir rettferdig fordelt til innbyggerene. Dette gjør den økonomiske forsksjellen på innbyggerene svært forskjellig når 10% av befolkningen i Nigeria lever på mer enn 5 US$ per dag, mens flertallet av befolkningen (58%) må ta det som er igjen av statenspenger og klare seg på 1 US$ per dag.

 

Det er nesten ingenting som ødlegger et samfunn som korrupsjon. Korrupsjon gjør at samfunnsystemet ikke lenger funger som det skal. Det rare er at reglene mot korrupsjon blir strengt håndhevet i både Nigeria og USA. Forskjellen er at i motsettning til USA, så gir enkelte i Nigeria fullstendig blaffen i å følge loven.

 

Det er ofte de som skal heve lovene som overtrår lovene mest. I USA er alle opptatt av enkeltmenneskets mulighet til å bli vellykket (The american dream). Noe slikt eksisterer ikke i Nigeria, der er de mest opptatt med å lure andre. De som styrer i Nigeria strever til enhver til med å ha militæret på sin side. Dette gjør de ofte ved å betale penger til militærsjefene. Disse pengene som dem med makten betaler til militærsjefene er mye av statens penger. De som sitter i makten grebber til seg pengene til staten for å sørge for at de fortsatt får sitte i den stillingen de er plassert.

 

Et eksempel på korrupsjon; En militærsjef bestikker en annen sjef med penger for at ikke den andre sjefen skal gå i angrep på militærsjefen og ta i fra ham stillingen.

Her ser du forskjellen på hvor hardt landene er rammet av korrupsjon. Nigeria ligger (fra skala fra 1-10. 10 er best) på 2,7, mens USA ligger på 7,3.

 

4.4 Religion

 

4.4.1 USA

Befolkningen i USA kommer fra ulike kulturer ettersom de har en bakrund i et annet land før de kom til USA. Da de kom til USA hadde de med seg sin religion fra der de tideligere kom fra. Religionene er derfor spredt utover hele USA. De religiøse sin stilling i USA er mektig. Hele 76% av befolkningen identifiserer seg som kristene. Resten av befolkningen identifiserer seg som Buddhister, hinduister, jøder og andre religioner i fred og fordragelighet med samfunnet i USA. Grunnloven i USA tilsier at det er religionsfrihet og det skal være et sklille mellom stat og kirke og det eksisterer lite konflikter mellom trossamfunnene.

 

4.4.2   Nigeria

I Nigeria fintes det flere religioner. Dette kan skape problemer pga det ulike kulturelle samfunnet. Under kolonitiden (som tideligere nevnt) ble grensene satt slik at flere folkegrupper ble samlet i samme region. En rekke etniske grupper og religioner ble under koloniherredømme sammensatt. Da blir det en utfordring for befolkningen i Nigeria å kunne sammarbeide og dele med de fra ulike folkegrupper, særlig vedhensyn til kontroll over inntekter og land.. Den store forskjellen mellom de ulike religionene danner ikke sammarbeid.

 

Både ‘The World Factbook og World Almanac har regnet ut at 40% av den Nigerianske befolkbingen består av kristene, mens muslimer dekker 50%. Religion er i mange tilfeller den mobiliserende kraften i Nigeria. Påståtte motsetninger mellom kristene og muslimer har resultert en rekke opptøyer og voldelige sammentstøt, særlig nord i landet. Det har bl.a vært store opptøyer i byene Jos (september 2001), Kaduna (november 2002), yelwa (Februar 2004) og Kano (mai 2004).

 

4.4.3   Sammenligning

I USA lever stort sett de ulike trosretningene i fred med hverandre og religionen er ikke den dominerende faktoren i politikken. Folk dreper ikke hverandre i USA fordi de har ulik tro. I Nigeria er de villige til å krige for å oppnå fordeler for 'sin' religion. Det er også innført ulike lover for ulike deler av landet avhengig av om det er muslimsk eller ikke. Muslimske stater vil ha lovgivning til Sharia lovene, altså de (sinnsyke) muslimske lovene. I Nigeria har det gått så langt at spenningene mellom Sør og Nord ønsker at landet skal bli delt i to pga uenighetene.

 

4.5 Utdanning

 

4.5.1   USA

Det er 12 års skoleplikt i USA og barn begynner somregel på skolen en gang mellom de er fem og syv år gamle. Først begynner de på ‘elementary school’ som er som barneskolen her i Norge. Ungdomskolen i Norge kalles ‘junior high (school)’ i USA. Siste obligatoriske trinn kalles for high school og tilsvarer norsk videregående. 

 

Videre studier er frivillige og foregår på College eller University. Usa er kjent for å ha flere gode universiteter og fra over alt i verden reiser studenter for å studere i USA. Det er over 3500 universiteter i USA.

 

De aller fleste i USA kan lese og skrive og en stor andel av befolkningen har college utdannelse.

 

4.5.2   Nigeria

Skolesystemet i Nigeria starter med seks år grunnskole, deretter tre år på ungdomskolen, tre år gymnas og fire års universitetsutdannelse. Skolegang til og med 15 er obligatorisk.

 

Grunnskoleutdanning starter som oftest i seks års alderen sånn som i Norge. De andre skoletrinnene organieres noen lunde likt som her i Norge.

 

Forholdene når det kommer til hvordan skolen blir styrt er ikke gode. I virkeligheten er det ikke mange som gjennomfører utdanningen i Nigeria og kvaliteten på skolene er ofte dårlige da de mangler både penger og lærere. Kun 57 % av befolkningen over 15 år kan lese-og skrive. 

 

4.5.3   Sammenligning

Den store forskjellen i utdanning mellom de to landene er hvordan den blir gjennomført i praksis. Selvom det i utgangspunktet er skoleplikt i begge land er andelen av de som faktisk gjennomfører skolegang i Nigeria mye lavere enn i USA. Grunnen til dette er både at regjeringen ikke gir nok penger til skolene og at foreldrene ikke lar barna sine gå på skolen. De behøves ofte til å hjelpe til hjemme og får derfor ikke gå på skolen. Dette er på en måte en ond sirkel: De er fattige fordi de ikke har studier men får ikke studier fordi de er fattige.

 

I USA er de veldig bevisste på at kunnskap er viktig for at samfunnet skal gjøre det bra og det brukes mye ressurser på å sørge for en god utdannelse. Lederene i Nigeria har ikke en tilsvarende forpliktelse og føler ofte ikke spesielt ansvar sålenge de selv sitter godt ved makten og deres nærmeste venner og støttespillere kan få utdannelse i utlandet.

 

Det er også et problem at det dårlige samfunnet har ført til at de har mistet flinke folk innen utdanning, helse og næringsliv til utlandet. Altså de som er utdannet i dette har flyttet fra Nigeria for å jobbe i utlandet.

 

I USA står slagordet ‘American dream’ i fokus når det gjelder fremtiden og det å slå igjennom. Skole og utdanning i USA er berømt som bra pga verdens beste universiteter, gode lærere og fagarbeidere. I Nigeria derimot imigrerer de som faktisk kan være gode fagfolk til et annet sted de kan få fordeler med dette, pga Nigeria ikke har et kontrollert samfunn til belønne dem for arbeidet. I Nigeria er det ikke alle som har mulighet til å gå på skole pga det høye SFT. Det er rett og slett ikke plass til alle.

Her ser du forskjellen på elever i grunnskolen fr USA. I USA går 93% av elevene på grunnskolen I Nigeria går kun 65% på grunnskolen.

 

4.6      Demografi

Demografi viser hvordan sammensetningen av befolkningen er. Både når det gjelder kjønn, alder, utdannelse osv. Dette er veldig viktig for å få frem forskjellen mellom u-land og i-land det det ofte er her ulikhetene vises best.

 

4.6.1   USA

USA har den 3. største befolkningen i verden. I følge dn.no paserte USAs befolkning 300 millioner i Oktober 2006. 14.sekund øker folketallet i USA med èn. Hvert 13 sekund dør et menneske i landet og hver 31. sekund får en ny innvandrer amerikansk statsborgerskap. 

 

Befolkningen i USA har alltid vært preget av et høyt antall innflyttere da veldig mange har villet bosette seg i USA. Landet har også som mange andre vestlige i-land opplevd store fødselstall i perioden etter 2. verdenskrig (de såkalte baby-boomers) men har idag en rimelig lav befolkningsvekst da hver kvinne i snitt nå føder 2,1 barn .

 

4.6.2   Nigeria

Nigeria er det mest folkerike landet i Afrika og står for en sjettedel av afrikas befolkning. Landet har en høy befolkningsvekst, en veldig høy fødselsrate og en veldig ung befolkning. Hele 42% av befolkningen er under 14 år gamle.

 

På denne grafen ser vi hvordan befolkningsveksten vokser fra år 1961 til 2003. Folketallet vokser med 2,69% i året.

 

4.6.3   Sammenligning

I motsetning til USA har Nigeria en stor ung befolkning. Familiene i Nigeria får mange barn. Grunnen til at de får så mange er at da kan barna forsørge dem når de blir gamle. Familiene i Nigeria er nødt til å få mange barn da de er avhengige at noen kan forsørge dem da de blir gamle. Den høye fødselsraten i Nigeria hadde kanskje ikke vært verken et problem eller høy om det offentlige systemet til Nigeria hadde vært bedre (her kunne jo foreksempel oljepengene bidrat til noe viktig). Jo flere barn familien får, desto større sannsynlighet er det for at foreldrene blir tatt vare på da dem blir eldre. Grunnen til at de må få mange barn er fordi det er stor barnedødlighet i landet og om de da får flere barn har de ‘mer å ta av’. Og igjen -siden det er så mange barn, blir det rett og slett for mange barn til at alle kan få tilgang til jobb og skole.

 

Tilslutt fører jo dette til at de ender opp lutfattige de aller fleste. Det er her den store forskjellen mellom i- og u-land ligger: I-land har et godt utbygd sosialvesen som tar seg av de eldre og syke slik at det ikke er opp til hver enkelt familie å sikre seg det selv. På den måten får de ned fødselstallene som er ødleggende også for landets økonomi.

 

De to landene har faktisk hver sine utfordringer: I USA kan det bli et problem at når 'baby-boomerene' blir pensjonister er det veldig mange av de i forhold til de som faktisk jobber.

 

I Nigeria er problemet motsatt. Det er veldig mange unge som skal forsørges av en forholdsvis liten voksen befolkning. Dessuten er den forventede levealderen så lav (bare 47 år !) at de som er voksne ikke får like mange år i arbeid som i USA. 

 

For at et lands økonomi skal være i balanse er det viktig at demografien er slik at det til enhver tid er nok mennesker i arbeid til å forsørge de som ikke er det. 

 

                                                      USA                                NIGERIA

Forventet levealder	78	47	År
Fruktbarhetstall	2,1	5,3	Antall barn per kvinne

 

Ovenfor ser vi at gjennomsnittlig levealder i USA er 78år iforhold til i Nigeria, der forventet levealder er 47 år. Fruktbarhetstallet er også en forskjell da det i Nigeria er ca 5,3 barn per kvinne og i USA er 2,1 barn per kvinne. Og dette er gjennomsnittelig. Nigerias SFT (samlet fruktbarhetstall) burde overhode ikke være så høyt da dette ødlegger for både demselv (som ikke har penger til mat etc. til alle barna) og landets økonomi.

 

Under her ser vi befolkningspyrmayder for både Nigeria og USA. Den forteller oss hvor mange % det er av hver aldersgruppe i befolkningen Om du ser på den første pyramyden (Nigerias) ser du at alle de yngste gruppene er størst.

 

Nigeria

 

USA

 

4.7 Bærekraftig utvikling

 

4.7.1   USA

USA er det landet i verden som har høyest utslipp. USA står for 25% av CO2-utslippene i verden. I 1997 ble det laget en avtale (Kyoto-avtalen) om å redusere utslipp av klimagasser fra de mest industrialiserte landene. Denne avtalen trakk USA seg fra med begrunnelse at den var for dyr. USA er verdens rikeste land og står også som den største kilden til utslipp av klimagasser, det er derfor mye omtalt hvorfor ikke USA gikk med på denne ‘pakten’.

 

USA er likevel et av de landene i verden som er mest opptatt av å beskytte miljøet. De var tidlig ute med å etablere nasjonalparker og har strenge regler for mye forurensning. Feks så er det mye strengere å transportere olje i båt til og fra USA. Der krever de båter med dobbel bunn noe som vi ikke engang gjør i Norge og som sannsynligvis ville forhindret det store oljeutslippet vi hadde her ifjor sommer.

 

Det er også harde straffer for de som slipper ut skadelige stoffer som de ikke har lov til. I korte trekk kan det kanskje sies at USA slipper ut mye klimagasser men de har et veldig strengt system for utslipp som ikke er tillatt.

 

Når det gjelder bærekraftig utvikling er det laget mange programmer for å sørge for at landet også skal klare seg fremover. Det forskes på alternativ energi og i landbruket sørger de for at jorden ikke blir ødelagt av dyrkingen noe de hadde store problemer med tidligere.

 

At de likevel slipper ut så mye som de gjør er derfor bevisst og noe de gjør fordi de mener de vil tjene mindre penger om de skal redusere utslippene. 

 

4.7.2   Nigeria

Nigeria har aldri hatt noe veldig bevisst forhold til hverken bærekraftig utvikling eller forurensning. I kolonitiden var koloniherrene mest opptatt med å tyne mest mulig verdi ut av landet og i ettertid har de ulike regjeringene stort sett operert etter de samme prinsippene. De har derfor ikke brydd seg mye om morgendagen bare de kan tjene mest mulig idag.

 

Nigeria har store oljeressurser men idag har de ikke mye resultater av alt de har tatt opp. De står på samme stdet som før de begynte men med gigantiske forurensningsproblemer. Store deler av de oljerike områdene flyter av olje og annet søl og ingen ser ut til å bry seg. 

 

Landet sliter med å brødfø den stigende befolkningen og er nødt til å gjøre ting som vil straffe seg på lang sikt bare for å overleve idag.

 

4.7.3   Sammenligning

Den store forskjellen mellom landene her er igjen mangelen på styring i Nigeria. USA slipper ut mye men har en plan og strategi for hvor de ønsker å gå. I Nigeria bare 'blir det sånn' fordi det er det som passer vi øyeblikket.

 

Det er heller ingen som tar ansvaret for å skape en bedre fremtid for alle da de er mest opptatt av å tjene penger for seg selv her og nå. Maktherrene vet de kan bli kastet når som helst og er lite interessert i hva som skjer flere år frem i tiden. De vil heller tjene mye nå og gjemme det unna på hemmelige bankkontoer for senere. Det er derfor veldig vanskelig å få gjennomført noen forandringer og de som lider mest under dette er som vanlig de fattige.

 

4 Sammendrag

Denne oppgaven har hatt problemstillingen; ‘‘Hvorfor er USA rikt og Nigeria fattig ?’’.

 

Jeg mener at den viktigste årsaken til gapet mellom disse to landene er at Nigeria klarer de ikke få vekk ‘egoisme tankegangen’. Noe av arven fra kolonitiden er at samfunnet er såpass forskjellig at det å dele med andre er nermest uaktuelt. Folkegruppene og deres religioner er så sammensveiset at målet deres er å få mest mulig til sin egen folkegruppe. Korrupsjon, manglende utdanning og dårlig styring er stikkord som er grunnlag i at Nigerias økonomi er så på bunn som den er.

 

Lederene i Nigeria er ikke opptatt av felles mål, men kun sitt eget beste. Hadde Nigeria fått vekk egoismetankegangen hadde de kanskje klart å jobbet seg opp til en god økonomi og fått brukt pengene deres på en mer fornuftig måte. Korrupsjonen i landet gjør at andre forsøk på å forbedre situasjonen fungerer dårlig.

 

Slik situasjonen er idag ser det dårlig ut for at Nigeria skal kunne komme seg opp på USAs nivå. De har ingen plan for bærekraftig utvikling og tapper idag landet for naturressurser uten tanke på morgendagen. Landet har på mange måter aldri kommet seg ut av rollen det hadde under kolonitiden. 

 

5 Logg

 

Dato	Kommentar
x.11.2009	Fikk oppgaven på skolen. Tenkte først å bruke Norge og Madagaskar. Leste litt om de forskjellige u-landene og i-landene.
x.11.2009	Denne timen begynte jeg å kladde på disposisjon. Jeg har valgt å ta oppgave B.
1/12/09	Det var her jeg satt meg ned og tenkte skikkelig gjennom oppgaven. Nå har jeg bestemt meg for å ta USA og Nigeria. Dette fordi begge landene hadde gode utgangspunkt men bare det ene har klart å skape et godt samfunn. Tenkte det ville være en god oppgave å finne ut hvorfor.
4/12/09	Jobbet videre med disposisjonen og gjorde klart kapitler som kan lages hver for seg. På denne måten kan jeg jobbe med del oppgaver uavhengig av hverandre.
5/12/09	Skrev ferdig emnene historikk, geografi og politikk.
9/12/09	Vi jobbet med proskjektet tredje time. Denne timen fant jeg statistikken på plass for de forskjellige punktene og lest om religion og befolkningsdemografien i de forskjellige landene. Da jeg kom hjem lagde jeg tegning som jeg skulle ha inn i pungt 4.1.1 (overgangen mellom de fem sonene i USA).
28/12/09	4.3 (økonomi) og 4.4 (religion) ble ferdig
4/1/10	Gjorde ferdig punkt 4.5 om utdanning
10/1/10	Begynte på punktet om bærekraftig utvikling. Brukte ca 1 time på å grave etter informasjon
11/1/10	Skrev ferdig punkt 4.7.1 og 4.7.2 om USAs og Nigerias situasjon i forhold til bærekraftig utvikling
12/1/10	I dag jobbet vi med det på skolen. Fikk ferdig sammendraget (4.7.3) om bærekraftig utvikling. Da jeg kom hjem begynte jeg på punkt 4.6 (demografi). Fikk ferdig USAs situasjon. Mest lesing
13/1/10	I dag gjorde jeg ferdig punkt 4.6 om Demografi.
14/1/10	I dag var siste dagen før innlevering av Nord-sør. Nå er statistikkene på plass, konklusjon, sammendrag og bildene er på plass ! Nå gjennstår det bare å lese gjennom og freshe opp oppgaven min.

 

6 Egenvurdering

Ettersom vi har fått god tid på å levere oppgaven har jeg hatt mye tid til å fordype meg i hvert emne (politikk, historie, utdanning etc..). Jeg syntes det har vært spenndene å jobbe med Nord-Sør fordi da jeg først hadde fått for meg hva problemet var, var det spennende å skrive det ned på min måte og forklaring på hva jeg har forstått ut i fra forskjellige kilder. Min far, Ole har også en god del peiling på de forskjellige landenes situasjon, spesiellt om politikken. Jeg syntes punktet om politikken var det kjekkeste punktet å skrive om for det er det jeg har utdyppet meg mest i og har mest informasjon om. Det er dessuten spennende og se hvordan politikken ligger bak som årsak til mange av problemene. Ellers har jeg satset høyt i denne oppgaven og lagt i mye arbeid. Måten jeg har gjort det på var å først lage selve dokumentet etterhvert som jeg fylte inn punktene med tekst. For å jobbe flittig med oppgaver trenger jeg å ha orden så det har vært behagelig å skrive oppgaven ettersom jeg har hatt orden og kontroll hele veien.

 

7 Kilder

Historikk:

http://no.wikipedia.org/wiki/Amerikas_forente_staters_historie

http://www.snl.no/USA/historie

http://no.wikipedia.org/wiki/Nigeria

http://www.globalis.no/Land/Nigeria

 

Geografi:

http://no.wikipedia.org/wiki/Amerikas_forente_stater

http://www.globalis.no/Land/Nigeria

http://no.wikipedia.org/wiki/Nigeria#Geografi

 

Politikk:

For forklaring om hvordan det foregår: Pappa (Ole Lie)

http://no.wikipedia.org/wiki/Amerikas_forente_stater#Politikk_og_administrasjon

http://debatt.sol.no/content/quot-american-dream-quot-er-norsk-virkelighet

 

Økonomi: Litt pappa, http://www.globalis.no/Land/Nigeria

 

Religion:

http://www.landinfo.no/index.gan?id=411&subid=0

http://www.snl.no/USA/religion

http://www.globalis.no/Land/USA/(show)/indicators/(country2)/304

http://en.wikipedia.org/wiki/Religion_in_Nigeria + google translate

 

Utdanning:

http://no.wikipedia.org/wiki/Amerikas_forente_stater#Utdanning

http://en.wikipedia.org/wiki/Nigeria#Education

 

Demografi:

http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article694451.ece

http://no.wikipedia.org/wiki/Amerikas_forente_stater

www.globalis.no

http://www.nationmaster.com/index.php

Pappa

 

Bærekraftig utvikling:

Ottar, wikipedia og Pappa