23. april 1945, Møllergaten 19.
Kjære dagbok.
No er eg lei av heimefrontane sine sabotasjar og tiltak til å likvidere. Dei øydelegg alt! Eg besøkte Hitler i januar og då var det pistolar til alle partitillitsmenn, 10.000 i alt. Dette var nokon av hans største og mest påtrengjande ynske. Trur han begynnar å misse truen på at dette går. Folk begynner å tvile på at Hitler har eit nytt våpen på lur, og eg begynner å tvile med dei. Eg har alltid sett opp til Hitler, men må jo si at eg ikkje trivast med absolutt alle idéane han kjem med. Det var da eg kom på tanken om ein avtale med heimefronten for å hindre ein verre sluttfase. Eg trur nok at dette er den einaste moglegheita eg har. Vi får sjå korleis det går. For fyrste gong i livet kan eg si at eg er nervøs for kva som kjem til å skje. Under krigen har eg jo hatt det slitsamt, men makta har jo gjort det mykje betre. Einaste bekymring er om ikkje Hitler ordnar opp i dette og får vekk folk sin tvil på han, så kjem både han og eg til å henge i ein tynn tråd.