Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Svineinfluensa - falsk alarm eller en reell trussel?

Svineinfluensa - falsk alarm eller en reell trussel?

En stil hvor jeg prøver å finne ut om svineinfluensaen var en falsk alarm eller en reell trussel.

Sjanger
Essay
Språkform
Bokmål
Lastet opp
13.05.2010
Tema
Sykdommer


Svineinfluensaen har fått ekstremt mye oppmerksomhet i mediene det siste året, hovedsakelig på grunn av frykt for at den skulle utvikle seg til en pandemi, altså en epidemi som har spred seg ut over store deler av verden. Spørsmålet hvor vidt svineinfluensaen virkelig har vært en reell fare for folk flest eller om den har blitt blåst opp i media er meget aktuelt.

 

Forskjellige mennesker reagere forskjellig på svineinfluensaen, men alt tyder likevel på at viruset er en midlere variant enn helsemyndighetene først ville ha befolkningen til å tro. Hvordan er dødeligheten av svineinfluensa på verdensbasis i forhold til av en vanlig influensa, som også dreper mange mennersker hvert år. Det er ikke tvil om at svineinfluensaen har blitt blåst kraftig opp i mediene, men noen vi hevde at frykten vi har bare er medieskapt. Er det slik eller burde den tas på alvor? Hva er egentlig svineinfluensa og hvordan er utsiktene fremover?

 

Svineinfluensa er en vanlig og iblant dødelig sykdom hos griser, som forårsaks av influensavirus type A, og kalles offesielt H1N1, men kan også forårsakes av blant annet H2N2- og H3N2-viruset. Denne typen influensa kan også smitte mennesker og fugler. Viruset er vanlig hos griser og infiseres normaltsett bare menensker som har vært i kontakt med griser, men enkelte ganger kan sykdommen smitte fra person til person. Svineinfluensa hos mennesker har de sammen syntomene som ved vanlig influensa, som blant annet feber, disorientering, stivhet i ledd, kvalme, bevistlønnhet, hodepine, tretthet og pustevansker. Underliggende- og kroniske sykdommer, som astma og diabetes, kan gjøre noen mer utsatte for å bli syke og svineinfluensaen kan igjen forverre disse sykdommene.


 

Mange vil kanskje tro at H1N1-viruset er nytt og noe som ikke har hatt noe dominerende plass i historien før i våre dager, men dette er derimot ikke riktig. Viruset ble for første gang kjent under Spanskesyken, som forårsaket en pandemi hos mennesker mellom 1918 og 1919. Selv om viruset har eksistert i mennesker gjennom hele 1900-tallet, har utbruddene funnet sted på samme tid som vanlig influensa, noe som har gjort det vanskelig å fastslå om det har vært snakk om svineinfluensa eller vanlige influensa.

 

Viruset er en av de sterkeste kjente virusene, da det forandrer form hele tiden. Disse forandringene går ofte sakte og er små, noe som gjør at kroppen selv danner antistoffer, men dersom viruset plutselig forandrer seg kraftig på en gang kan vi få en pandemi, fordi kroppen ikke klarer å danne riktig antistoffer fort nok. Andre eksempler på pandemier forårsaket av dette viruset er Asiasyken, som mellom 1957-1958 smittet og drepte mellom èn og to millioner mennesker, og Hongkongsyken, som krevde rundt 800 000 menneskeliv mot slutten av sekstitallet.  På grunnlag av dette er det riktig å si at svineinfluensa er noe som mennskeheten har kjempet mot i mange år, og det er nettopp frykten for at viruset vil mutere til en pandemi like dødelig som den i 1918-1919, ekspertene bruker for å underbygge sine prognoser.

 

Dødeligheten av svineinfluensa er vesentlig høyere enn av vanlig infuensa, med 0,6 % for svineinfluensa og 0,1 % for vanlig influensa, men det er vanskelig å si hvordan den vil utvikle seg.

 

Til tross for at svineinfluensaen muligens ikke er så mye farligere enn vanlig influensa, er den noe mer smittsom, og utfordringen er at immuniteten hos befolkningen er lavere mot svineinfluensa. Dette er fordi viruset muterer hyppig, slik at det stadig må lages nye vaksiner for å tilpasse den det nye viruset. I tillegg har det vært mye skepsis rundt hvor vidt vi burde ta vaksinen eller ikke, grunnet enn rekke bivirkninger. Noen vil gå så langt som å si at vaksinen kan være farligere enn selve svineinfluensaen, men dette er derimot uvisst.

 

Selv om sykdommen regnes som en forholdsvis mild form for influensa, smitter den raskere enn vanlig influensa, noe som gjør at mange kan bli syke samtidig. Tradisjonelt sett er det eldre og reduserte mennesker som er mest utsatt for å få influensa, men med svineinfluensaen ser vi et annet mønster. Andelen yngre personer som har død er betydelig høyere enn eldre, noe som hovedsakelig skyldes mindre immunitet hos de yngre. Eldre mennesker har generelt sett vært utsatt for sykdommer som har gjort kroppen immun mot langt flere viruser enn hva yngre mennesker er. Yngre mennesker har også et annet omgangsmønster enn eldre noe som kan være med på å gjøre dem mer utsatte for smitte.

 

Svineinfluensaen nådde en topp rundt julen 2009, men i tiden etterpå har antallet smittede blitt noe redusert. I følge Olav Hungnes ved Folkehelseinstitutet er det uvisst hvordan svineinfluensaen  vil utvikle seg videre. «Det kan komme tilbake på senviteren eller neste vinter, men for å gi en ny stor epedemi må det trolig mutere en god del for å overvinne den betydelige immuniteten i befolkningen vår».

 

Mediedekningen av svineinfluensaen har helt klart til tider vært noe overdrevet og har vært med på skape unødvendig mye frykt. Dessuten vil mange hevde at legemiddelnæringen og massemediene tjener rått på hysteriet mediene skaper. Det er helt klart viktig at vi tar det på alvor og tar vår forholdsregler med blant annet god håndhygiene, men det er også viktig at vi ikke lar det gå til hode på oss og nytte livet til tross for hva vi hører eller ser. Vi vil ubønnhørlig få en mye større og mer omfattende medidektning av svineinfluensaen i årene fremover; blant annet fordi dette er nytt og har stor nyhetsverdi, men vi må likevel ikke la oss skremme.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil