Boken Arabias Døtre er skrevet av den amerikanske forfatteren Jean Sasson i 1994. Handlingen i hennes bøker, som for det meste er historier fra virkeligheten, er satt til Midt-Østen, og Arabias Døtre er intet unntak. Sasson var, fra barnsbeina av, meget fasinert av historie, og har et sterkt ønske om å hjelpe andre individer, noe som har ført henne på reiser rundt om i verden, blant annet til Midt-Østen, hvor hun i en periode arbeidet på et sykehus.
Handlingen i Arabias Døtre er satt til Saudi-Arabia, hvor vi, gjennom ulike beretninger, får kunnskap til arabiske kvinners undertrykkelse under menn. Boken er del av en triologi, basert på prinsesse ”Sultanas” erindringer fra sitt liv som prinsesse i den Saudiarabiske kongefamilien. Denne andre boken i rekken, tar hovedsakelig for seg hennes døtres oppvekst.
Prinsesse Sultanas utgivelse av den første boken, som omhandler hennes liv i Saudi-Arabia, vekker sterke reaksjoner, noe som gjør henne faste bestemt på å ikke gi etter før hun har gjort sitt for å forandre muslimske kvinners liv. Hennes døtre gir henne en rekke bekymringer, noe som går igjen i hele boken.
Hennes eldste datter, Maha, har fra fødselen av vært opprørsk mot menns forhold til kvinner, men da hun stifter kjennskap til overtroiske fenomener og søker kjærlighet hos en annen kvinne, ser Sultana og hennes mann ikke noe annen løsning en psykiatrisk behandling. I bunn og grunn fører denne hendelsen dem tettere sammen og et bånd av tillit bindes dem i mellom.
Sultanas yngste datter, Amani, er den rake motsetning av sin søster, og har alltid vært et rolig og behagelig menneske. Med årene endrer hun seg derimot radikalt, blant annet grunnet sterk motstand innad i familien mot hennes kjærlighet for herreløse dyr, og etter pilegrimsreisen, er hun nesten ugjenkjennelig. Amani viser en unaturlig hengivenhet til deres religion Islam og viser spesielt avsky mot overdådigheten hennes familie lever i.
Handling i boken utspiller seg hovedsakelig i Saudi-Arabia, med noen skildringer fra deres andre residenser. Tankesprang og erindringer fører oss til andre deler av verden, men prinsesse Sultana selv er alltid fortelleren. Miljøet er preget av overdådighet på mange måter, både når det kommer til måten mange av familiemedlemmene behandler så kalte ”lavere stående” mennesker og med tanke på deres materielle goder. I all hovedsak godtar Sultana måten familien lever på, selv om hun er sterk motsander av kvinnenes posisjon og undertrykkelse under menn.
Boken følger et kronologisk oppbygning med enkelte tilbakeblikk til tidligere relevante hendelser. Gjennom hele boken står prinsesse Sultana og hennes forhold til sine døtre i forgrunn, og er utgangspunkt for hennes syn på og kamp for kvinners rettigheter. Hovedhandlingen forgår over er relativt kort tidsrom, noe som gjør det enkelt å følge med i handlingen. Til tross for at boken er del av en triologi, er dette en frittstående bok, som uten vanskeligheter kan leses for seg selv.
Arabias Døtre har et uendelig antall ulike karakterer og person, og uten personoversikten i begynnelsen av boken vil det vært uhyre vanskelig å holde følge med hvem alle disse personene er. Som de fleste arabiske familier er prinsesse Sultanas familie enorm, til tross for at den, i følge henne selv, er mindre enn de flestes. Da dette er en sann historie har flere av personene fått endret sine virkelige navn og enkelte hendelser er gjort om, for å beskytte gjenkjennelige personer.
Prinsesse Sultana står fram som en viljesterk kvinne med bein i nesen. Til tross for at majoriteten av kvinner i Saudi-Arabia bøyer seg for mennenes makt og styrke, nekter hun å ta del i dette. Hun er en kjærlig mor og kone, som vil sine nærmeste alt godt, noe som til tider kan føre henne ut i visse vanskeligheter. Selv om hun til tider opptrer heller alvorlig og kan komme ut som litt påtrengende, viser hun også at hun er en kvinne med sans for humor. Dette kommer godt til uttrykk da hun ved et uhell finner brorens vindundertruser, som visstnok skal gjøre han mer produktiv i sengen, noen som hun og søstrene finner uhyre morsom da broren har en enorm skokk med koner.
Hennes forhold til de fleste familiemedlemmene ender seg noen gjennom boken. Det mens radikale vendingen finner vi derimot i forholdet mellom Sultana og hennes ektemann. Sultana innser at hun har feiltolket hans person til det verre, og at han er en mye bedre og sterkere mann enn hun først hadde trodd. Til tross for dette, har hun en viss kontroll over sin ektemann, da han har en tendens til å flykte fra konflikter og har store problemer med å utøve vold mot sin kone, noe som gir Sultana et visst overtak.