Jeg
vil holde en
tale for vårt alles
kjære regn. Noen blir deppa
og trøtte av deg og vil bare sove,
andre blir glade, hopper og spretter.
Du kommer som en vind og forsvinner like fort.
Kald og våt er du, kald og våt, og du går gjennom
marg og bein. Din venn vinden tar du gjerne
med på din visitt. Storm du skaper,
lyn og torden er også din
følgesvenn, uvær, huff og
huff regn nå igjen.
Du er
en av livets
skapere, for uten deg
er det intet liv. Du kommer
og redder når tørken er ute for å
drepe. Du jager bort tørken med dine
våte dråper og gir liv til
planter og mennesker
på din vei.
Vi kan
nok klage og
syte over deg – regnet,
som vi helst ikke vil se, men som
vi likevel er helt avhengige av for å leve.
Regnet – jeg bøyer meg i støvet for
deg, som gjør meg levende
og gir meg dette
livet.