Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Verdens dummeste bankraner

Verdens dummeste bankraner

Novelle som handler om "feilene han gjør disse feilene er jo dumme". Tittelen har noe med saken å gjøre.

Karakter : 4-

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
30.04.2010


”Jeg kunne lukte min egen illeluktende svette. Blodet strømmet gjennom meg fra tærne til topp. Mens blodet strømmet gjennom meg som en foss, gikk tankene mine i surr. Alt dramatikken og kaoset rundt meg, så innser jeg at jeg er dømt. Ingen vei ut, det er bare å gi seg nå. Det er bare å nyte det siste øyeblikket jeg har igjen, før jeg må ha på det stripete antrekket og ført bak gitteret. Hendene var satt bak ryggen min på kryss, det var vel det siste øyeblikket jeg kunne nyte. Nå blir jeg ført bort fra banken til gitteret.

Vi har lenge brukt tid på denne planen, vi har brukt så langt tid! Vi har vært nøye planlagt gjennom denne planen. Steg for steg har nøye blitt planlagt. Jeg føler at blodet blir kokt inni meg, og det kokende blodet inni meg strømmer gjennom kroppen min. Blodet føles ut som det vil eksplodere, jeg blir helt rød i ansiktet og har ikke et eneste ord, ikke et eneste ord men en av en mystisk grunn kom det et ord likevel. ”Hvorfor vil dere ikke følge planen!” roper jeg så høyt jeg kan, jeg vedder på at naboen min kunne ha hørt det til og med de fra månen. Kanskje det jeg prøvde på? Gunnar og Gustav ser helt forskrekket og vettskremte ut, faen om de skal bli skremt og bli halshogd, jeg har brukt så langt tid på den perfekte planen vår og plutselig blir den idiotisk for dere! Responsen jeg får ut av Gustav og Gunnar er overraskende. ”Ok, bare ikke drep meg, sa dem. Så lo dem. De rullet på gulvet og lo seg ut. Jeg har ikke sett maken til sånne drittunger, sier at de holder en løfte men nei.


 

Jeg raserer ut av rommet og håper på at dem ikke snakker til meg på en stund, eller skal jeg si aldri!

Jeg driter fullt i Gustav og Gunnar nå, jeg skal gjøre denne planen helt alene. Planen skulle starte i morgen men klarer det visst ikke uten dem. Faen for noen patetiske unger, jeg bestemte at jeg skulle gjøre dette alene uten dem og jeg skal definitivt klare det. Jeg gjør meg klar til min vidunderlige og perfekte plan. Klokken er 23.59 et minutt før dagen i morgen, antrekket mitt var klar. Nå var tiden inne det var nå som planen skulle gjøres, antrekket mitt sto klar min svarte antrekk. Alt sto klar nå ingen kunne stoppe meg nå jeg var så sikker at jeg kunne gjøre planen min uten noen feil. Ikke en minst feil kunne skje nå. Mens klokken tikket ventet jeg på den rette tidspunkt. Jeg svettet når jeg tenkte gjennom planen min, men var det for noe å svette for! Planen var helt skuddsikker. Tiden var kommet ved klokka et på natta gikk jeg ut. Kaldt og hvitt var det ute, snøkrystaller kom dalende ned og traff bakken og kinnet mitt.

 

Etter å ha gått en lang stund var jeg utslitt, lang vei å gå pluss at det var kaldt og vått ute. Det iskalde og det fuktige været har vært en hindring for meg, jeg tenker uklart og planen falmer bort for meg. Jeg tenker meg om jeg skal gjøre dette, eneste grunnen til at min vilje ville fortsatte var at de patetiske ungene ikke fulgte min plan perfekte plan. Min plan ble klarere og objektet sto foran meg. Jeg løp inn til banken med de kreftene jeg hadde igjen. Styrken jeg hadde igjen var ikke mye men jeg klarte å prestere ”ned på gulvet, sa jeg” og pekte mot den bank ansatte. Nå visste jeg at planen min ville fungere jeg så på de ynkelige øyene som var forvirret. Den bank ansatte begynte å få tårer i øyene men ikke hvilken som helst tårer, ansiktet hans begynte å dirre, munnen begynte å få en smil, folkene som jeg sa at de skulle være nede sto opp. Nå var det ikke folkene som hadde frustrerte øyer det var jeg som hadde det nå, det føles helt absurd. Før jeg visste ord av det hadde jeg ikke med min pistol, jeg ser på hånden min. Min hånd med en svart hanske peker jeg mot han og lager en pistol ut av hånden min.

 

Så idiotisk, hva faen er det jeg driver med at jeg faktisk greide å glemme min pistol min hjemme, sier jeg til meg selv.

 

Tankene og planen min som skulle bli det perfekte, men det svinnet ut av hjernen min alt som var igjen var faktisk ingenting. Jeg sto der som en amøbe med en late pistol i hånden min, hva var det jeg skulle gjøre, ingen kunnskapsrik idé kom ut av meg. Hjernen fikk et lynraskt støt og det dirra i hodet, og ut av det blå kommer det rareste ordet noen sinne. Den elektriske rare effekten som jeg fikk ga meg en rar tanke i hodet og i løpet av noen millisekunder sier jeg den rareste setningen noen sinne.”Det var Gunnar og Gustav som fikk meg til å gjøre dette, sier jeg”. Galskapen inni meg var nok til å drepe hvem som helst tankene var spesielt til Gunnar og Gustav. Jeg visste ikke lenger hva jeg skulle gjøre, før jeg visste noe kom politiet stormende inn i banken. Jeg prøver å rømme men jeg er omringet. Jeg er dømt ingen vei til å gå det er bare til å gi seg nå, sier jeg. De kom stormende mot meg og de satte hendene mine bak ryggen min på kryss og førte meg inn til bilen. Mens jeg blir ført videre vekk til et intetanende land, hvorfor gjøre jeg dette her tenkte, jeg. Eneste jeg hørte var sirenen. Blåe og røde lyset som kom fra sirenen skinte gjennom vinduene. Jeg ble nå fortalt hvor de førte meg, men er jo ikke gal!
ropte jeg til ho. Dette ble bare verre.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil