Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Klassens klovn

Klassens klovn

Klassens klovn, en uekte klovn.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
21.04.2010


Det hele begynte da jeg var 5 år, mamma og pappa hadde bestemt seg får å gå i fra hverandre. Selv om jeg var veldig ung husker jeg at jeg ble helt knust! Jeg vet ikke helt hvorfor, for jeg kjente ikke pappa, det eneste han hadde brydd seg om siden jeg ble født var å jobbe. Dette starter i juni og vi flyttet i februar. Men da det egentlig begynte var sommeren 2002, jeg var 6 år gammel og skulle begynne i 2 klasse, jeg var kjempestolt av å være så stor, jeg gikk jo tross alt i 2 klasse.

 

Men det var den sommeren alle ulykkene skjedde, pappa møtte ei ny dame, og jeg datt ned en kjellertrapp!

 

Den første gangen jeg møtte dama, hadde jeg en dårlig følelse, det var som om alle bein i kroppen min knuste, den første gangen jeg så henne, og hjernen min hadde bestemt seg får å ikke like dama. Jeg liker mye bedre å kalle henne dama, men det egentlige navnet hennes var Reidun. Den samme sommeren datt jeg ned trappen til bestemor og brakk armen, fikk en hjernerystelse og hele fjeset mitt var dekket av skrubber og sår.


 

Reidun som hun heter latet lenge som hun var snill, et helt år var hun den beste stemoren noen kunne ønske seg, men jeg viste at det ikke var den sanne onde stemor Reidun, får hun var ei diger heks.  

 

Sommeren etter det, kom den sanne heks ut, får vi skulle på ferie. Jeg, søsteren min, pappa, Reidun (heks) og Sondre som var ungen til heksa. Ungen var 3 år yngre en meg, og han var lært opp av heksa! Gud å jeg hatet de personene, men det var den sommeren alle fant ut at lille uskyldige Sondre og den snille stemoren var egentlig ei ond manipulerende heks, som bare var sammen med pappa får å utnytte han. 

 

Det første tegnet på snørrungen det var at han satte seg oppå et fjell og ropte Charlotte (søsteren min) er dum i hode.  Men det var ingen som sa noe om meg, jeg var liten, men jeg var tross alt 7 år! Etter tre dager  dro vi hjem. 

 

Den sommeren hadde jeg og sondre en svær sloss kamp, snill som jeg var gjorde jeg ingenting galt, hadde ikke sakt noe, eller gjort noe. Sondre slo meg over nakken med en stokk, sa han skulle drepe meg, jeg skreik det gjorde så vondt at jeg trodde jeg skulle dø. Jeg kom inn på stuen, sondre hadde jo fortalt at jeg hadde slått han, noe jeg ikke hadde gjort, men hva hjalp vel å si det, ingen trodde på meg.  Pappa skreik til meg at sånn måtte jeg ikke gjøre Sondre var jo bare 4 år. Samtalen så vel sånn ut:

- Sara! skrek han, du skal ikke gå å slå små barn, jeg trodde virkelig du var eldre en som så!!!

- Jeg har da ikke gjort noen ting, sa jeg i en gråtkvalt stemme, men han slo meg med stokken.

- Det tror jeg ikke på, en liten gutt som Sondre ville aldri ha gjort noe som det, du må skamme deg, ikke bare slår du på små gutter, du lyver om det etterpå, gå ut og jeg vil ikke se deg, før du har sakt unnskyld.

 

Jeg løp til tante og sa hva som hadde skjedd, men hva kunne hun gjøre, det eneste hun gjorde var å ise ned såret mitt, det var stygt. Det var blått, stygt og hovent, det så ut som jeg hadde en svulst der eller noe sånt. Det var masse blod der.

 

Hvorfor var det ingen som hørte på meg, pappa beskyldte meg får å slå, men Sondre den lille drittungen fikk faen meg ikke en advarsel en gang.

 

Dagen etter kom jeg stille bort til pappa, jeg var så redd at jeg holdt på å pisse på meg tror jeg, jeg viste frem nakken min og sa:

- Se hva han gjorde, sa jeg med en stemme så svak så ordene nesten ikke hørtes. 

- Gjorde Sondre det der? Jeg har vanskelig får å tro deg, men jeg skal snakke med han.

 

Snakke med han, hva faen tenkte han? Han skulle vist ta en prat med han. Kanskje han skulle ta han med ut på traktor tur å si ’’ Sondre, jeg hørte du hadde slått Mina, meg det går greit hun klarer seg’’

 

Den dagen forandret jeg meg, jeg hadde en stemor som hatet meg, en far som brydde seg mer om Sondre en meg, og en mamma som brydde seg mye. Hele personligheten min forandret seg! Jeg begynte på skolen igjen på høsten, jeg begynte og gjøre ting jeg aldri før hadde gjort ting som dette:

- Sprute ketchup i fjeset til læreren.

- Sende lapper i timen.

- Stjele frukt, milkshake og yougurt av skolen.

- leke i timen, og si masse morsomme ting i timen.

 

Jeg hadde blitt klassens klovn, jeg var ikke en ekte, men den ekte meg var gjemt under et hardt egge skall. Det forsatte det med stemoren, hun begynte å slå og sparke meg. Hun kom med spydige kommentarer som:

- Drittunge.

- Tosk.

- Du klarer ingen ting du, du er får svak.

- Det er greit at du ikke kommer når du skal, men ikke våg å komme når det ikke er faren din sin helg.

- Du skulle hatt juling.

- Du er stygg du.

- Hvis du fortsetter og spise kommer du til å bli feitere en du allerede er.

 

Jeg trodde på det, jeg var jo ikke perfekt, men hvordan kan ei dame i 30 åra si sånn til en person på 7 år? Det er helt ufattelig. Alt hopa seg opp å ble til ei stor masse med følelser, tårer, og sinne. Jeg som bare var et barn, fikk ikke lov å snakke med faren sin.

 

Pappa viste aldri at Reidun slo, jeg trodde det var normalt at stemødre var slemme, jeg hadde jo sett på askepott. Der det begynner meg en ond stemor og slutter med at alle lever lykkelig i alle sine dager.

 

Men jeg var langt fra lykkelig, på skolen var jeg klassas klovn og hjemme var jeg stille og beskjeden. Jeg gjemte blåmerker og sår så mamma ikke skulle se dem. Jeg sluttet å spise og da jeg var 12 år utviklet jeg spiseforstyrrelser. Jeg hadde vel en mellomting mellom bulimi og anoreksi. Jeg spiste nesten aldri og dem gangene jeg gjorde det spydde jeg det ut igjen.

 

På skolen forsatte jeg og være den falske klassens klovn, men den miste skriften og stemmen, men jeg gjorde ting får å skjule at jeg hadde problemer, det var jo derfor jeg hadde blitt klasens klovn! Men jeg tror vel egentlig at folk viste at jeg var en uekte klovn. Jeg var jo alltid lei meg, jeg husker at jeg syntes så synt på Ann Kathrin hun stakkar kuttet seg jo, hun fikk hjelp av en psykolog. Jeg viste ikke hvilken problemer hun hadde, hun ble jo aldri slått og hun var får spydig i kjeften at Reidun turte da ikke å si noe til henne, men hun hadde sikkert problemer med at pappa ikke brydde seg noe særlig om oss.

 

Jeg husker så mye vondt ifra den tiden, jeg hadde venner som ikke engang var ekte. Det var ingen som viste at jeg hadde problemer, får jeg var veldig god til å gjemme de unna. Jeg husker hvor varmt det var å gå med lange bukser og lange gensere får å skjule alle blåmerker. Jeg som var veldig uheldig av meg og datt veldig mye kunne jo lyve om at jeg hadde dettet, men hva hjalp vel det? Jeg hadde jo blåmerker på ryggen og magen og armene!

 

Jeg husker spesielt godt den sommeren jeg skulle flytte, det var sommeren da jeg begynte i 6 klasse, tror jeg husker det så godt  fordi jeg utviklet spise problemer. Jeg husker at jeg og Siri løp rundt skolen i friminuttene, jeg fordi jeg ikke ville bli feit og Siri fordi hun var kald. Jeg spiste nesten aldri. Jeg hadde gym i tykke klær og når vi skulle dusje overbeviste jeg jentene om at det var mye kulere å dusje i mørket. Så de fikk en gøy opplevelse og jeg slapp og vise blåmerkene mine.

 

Men den høsten da jeg begynte i 7 klasse merket 2 jenter i klassen merkene mine, jeg skulle skifte til gym bukse og de så de blåe bena mine:

- Sara hvorfor er bena dine så blåe? Sa de en i en skremt tone.

-  Dddett eeer bare bbbbuksene miine som ffffarger av. Stammet jeg meg igjennom, jeg var kjempe redd får at noen skulle merke at noen slo meg, får jeg hadde funnet ut at det ikke var normalt. Men de trodde ikke helt på meg. Men det ringte ut og jeg var klar får gym, jeg så at de visket sammen, jeg viste at det var meg de visket om, de hadde jo nettopp fått vite at buksene mine farget av. Kanskje klassens klovn hadde en liten hemmelighet?


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil