Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Introduksjon til genteknologi

Introduksjon til genteknologi

Oppgave om genteknologi, som er langt mer enn kloning.

Karakter: 5+ (3. året på vgs)

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
19.04.2010


Introduksjon til genteknologi

Hva er genteknologi? Jeg tror at mange har feil syn på genteknologi takket være film og Hollywood. I dag, hvis du sier til en person ordet ”genteknologi”, vil ganske sikkert 8/10 tenke på kloning med en gang. De ser for seg at en person går inn i ett avlukke, for så komme ut igjen som 2 prikk like personer. Lik personlighet, utseende, fingeravtrykk og DNA. Og det er her mesteparten tar feil. Kloning kommer aldri til å fungere slik. I dag tar det like lang til å framstille ett klona avkom, som ett normalt befrukta avkom. 5-6 måneder hos sauer, og 9 måneder hos mennesker. Og der er en annen feil som folk flest tror på. Det er ikke lov å klone mennesker i Norge, og heller ikke i de fleste store land.

 

I denne teksten vil jeg prøve å rette opp på det forstyrra synet på genteknologi hos den norske befolkningen og lære deg litt om de jeg mener er de viktigste punkta innenfor genteknologi i medisin. Det som har redda flere liv eller har potensialet til å gjøre det i framtida.


 

Oversikt:

Hva er Genteknologi?

Kloning

CCR5-Delta 32

CCR5-Delta 32

Insulin

Konklusjon

Kilder

 

Hva er genteknologi?

Genteknologi er å flytte utvalgte gen fra en organsime til en annen. Ved å gjøre dette vil begge organsimene få like egenskaper. Det er genene som bestemmer hvilke proteiner som skal bli produsert, og proteinene bestemmer hva slags celle som skal bli skapt, så ved å endre på genene, kan du lure kroppen til å produsere celler som den ikke ville ha skapt av seg selv.

 

- Et gen er en bit av et DNA-molekyl som inneholder en oppskrift som ribosomene følger når de setter sammen aminosyrer til et protein.

- Ribosomer (RNA) er små organceller som produserer protein i celler

- Det er proteinene som avgjør hva som skal skje i cellen, og hvordan en organisme blir. For eksempel avgjør proteinene hårfargen eller hvor raske og utholdende vi kan bli.

 

<bilde>

DNA-molekyl

 

Kloning

La meg bare gjøre noe klart. Dette kommer aldri til å skje!

 

<bilde>

 

Kloning er å skape en identisk kopi av noe. Innenfor genteknologi vil si å lage kopi av DNA-fragmenter, celler eller organismer. Det finst to felt innenfor kloning. Reproduktiv kloning og terapeutisk kloning, og det er reproduktiv kloning mesteparten av befolkningen tenker på når de hører ordet klone. Den går ut på å skape en genetisk lik kopi av ett individ, hvor det meste kjente eksempelet er sauen Dolly. Dolly var det første pattedyret som suksessfult ble klona. Der tok forskere ut kjerna fra ei celle som de tok fra juret til ”mora”, så førte de kjernen av den, inn i ei egg celle som har fått kjerna si fjerna. Så førte de den nye cella inn i ei surrugatmor, og 5 måneder senere ble Dolly født. Forskerne hadde lagd og innført i surrugatmødre over 200 prøver, men bare Dolly overlevde. Selv om Dolly overlevde, betydde ikke dette at ho var perfekt. Ho hadde flere sjukdommer som ho måtte leve med heile sitt 6 år lange liv. Utenom Dolly er det nå flere andre pattedyr som har blitt klona, men aldri ett menneske. Kloning av mennesker er forbudt i de fleste land, og det blir jobba med å få det gjort ulovlig i alle land.

 

Den andre versjonen av kloning er terapeutisk kloning. Det går ut på å skape nye organer eller celler ut fra pasientens egne celler. Ved å gjøre dette er slipper man problemet med donering, der det er fare for at nye organene ikke matcher mottakeren, og blir avstøtt av kroppen. Når organene blir skapt av pasientens egne celler er ikke dette ett problem. Ett annet problem med donasjon er at pasienten må bruke medisiner som hemmer immunforsvaret resten av livet, for å hindre at kroppens immunforsvar angriper det fremmende organet. Alt dette vil bli løst ved å ”dyrke” nye organer fra pasientens egne celler. Til nå har dette bare blitt oppnådd med deler av en urinblære, men i teorien kan man dyrke de fleste organer på denne måten.

 

<bilde>

Sauen Dolly

 

CCR5 delta 32

fra 1347 til 1351 herjet svartedauden i heile Europa og rundt 75 millioner mennesker omkom. Pesten kom fra Asia på handelsskip, og rottene om bord hadde denne sjukdommen. Når skipene la til kai i Europa, og frakra varene sine på land, var sjukdommen allerede spredd over varene. I tilegg gjekk rottene til lands og spredde den rundt. På denne måten gjekk sjukdommen rundt heile Europa, men holdt seg unna Amerika. Pesten var en av de verste noen sinne, men blant all døden, kom det noe positivt ut av det, CCR5-Delta 32.

 

CCR5 er et protein som blir produsert av CCR5 genet. En del av befolkningen har arvet Delta 32 mutasjon av CCR5 genet, som fører til genetisk sletting, og de som har denne mutasjonene er motstandsdyktige mot HIV-1. HIV bruker CCR5 eller et annet protein, CXCR4 som inngang til cellene, men denne inngangen er slettet av Delta 32, som gjør at Viruset ikke får noen celler å feste seg til, og dør. For å få denne mutasjonen må man få det fra begge foreldrene, dersom bare en av de har Delta 32 mutasjonen, vil det ikke hjelpe. Sammenhengen mellom dette og pesten er at Delta 32 og beskytter mot svartedauden. Dersom en person hadde Delta 32 mutasjonene på den tida svartedauden herja i Europa, ville denne personen overleve. Dette førte til at en større del av befolkningen fikk denne mutasjonen, og førte den videre til barna sine. Grunnen for at det blir sagt at denne mutasjonen har hatt en rolle å spille i svartedauden, er at det er bare i Europa (rundt 10 %) og 2 % i Asia som har denne mutasjonen i dag. Det er fordi at siden de som ikke hadde Delta 32 ville ha dødd ut under svartedauden, som øka sjangsen for at to personer med CCR5 ville bli sammen og lage barn med samme mutasjon. I områder som ikke hadde svartedauden, som Afrika og Amerika, finnes ikke Delta 32 i det hele tatt. Det er også sagt at Delta 32 beskytter mot kopper.

 

Du tenker kanskje nå, hva har dette med genteknologi å gjøre? Grunnen for at Delta 32 finnes i dag, er på grunn av tilfeldigheter, og ikke menneskelig hjelp. Sant, men det betyr ikke at det ikke kan blir gjort i dag. I 2008 fikk en pasient som hadde HIV beinmargtransplantasjon fra en person med CCR5-Delta 32 mutasjonen, og etter 600 fantest det ikke lenger spor etter HIV i kroppen hans. I 2009 begynte forskere ved Universitet i Pennsylvania å ta inn HIV positive pasienter i en medisinsk øvelse der pasientenes celler ble genetisk modifisert til å inneholde Delta 32 mutasjonen, for så ført tilbake i kroppen som en potensiell kur for HIV. Resultatene fra denne øvelsen er enda ikke publisert.

<bilde>

Oversettelse:

Med CCR5

For å komme seg inn i celler, må de fleste HIV cellene binde seg med CCR5 molekylet, som ligger på overflaten til cella

 

Uten CCR5

Noen personer er født med mutasjonen som hindrer CCR5 i å oppstå på cellene deres, som gjør de resistente mot HIV. Eksperimental genterapi jobber med å kopiere mutasjonen for å hjelpe AIDS pasienter.


Insulin

Fram til 1900-tallet var diabetes-1 dødelig. Mangelen på produksjon av insulin i bukspyttkjertelen førte til at den ble ødelagt, og dager eller uker senere, ville dette føre til døden for personen. Insulin er livsviktig for alt dyreliv, og i nyere tid er denne diagnosen blitt kalt Diabetes mellitus Type 1. Ved å injeksere kunstig framstilt insulin har personer med Diabetes Type 1 i dag muligheten til å overleve. Alt dette er takket være mangfoldige forskere og flere tiår med forsking. Det hele begynte da tyskeren Oscar Minkowski i 1889 fjernet bukspyttkjertelen hos en hund for å påvise dens funksjon i fordøyelsesystemet. Det han fant ut var noe helt annet. Dager etter operasjonen merket dyrepasseren at fluer begynte å samle seg rundt urinen til hunden. Etter nærmere undersøkelse fant de ut at hunden utskilte sukker gjennom urinen, og med det påviste de for første gang i historien sammenhengen mellom bukspyttkjertelen og Diabetes.


 

30 år etter Minkowskis oppdagelse, ble 14 år gamle Leonard Thompson det første mennesket som ble injeksjert med insulin fra ett kalvefoster. Dessverre var insulinet så urent at gutten fikk alvorlige allergiske reaksjoner, og behandlingen ble avbrutt. Etter 12 dager med arbeid for å forbedre insulinet, fikk gutten en ny dose, og denne gangen var det vellykket. Gutten fikk ingen bivirkninger, og symptomene på diabetes forsvant. Fram til 1980 var innhenting av insulin fra andre dyr den eneste måten å få insulin, men da ble det for første gang framstilt kunstig insulin ved hjelp av genetisk modifiserte mikroorganismer som sopp, gjær og bakterier. Dette førte til at problemet med urenheter, som hadde forårsaket den allergiske reaksjonen til Thompson, forsvant. Måten dette gjøres på i dag er at bakterier får menneskelig insulin inn i sitt gen, som så begynner å produsere insulin. Noen vil kanskje mene at dette insulinet er falskt, og ikke så bra som det normalt ville blitt produsert i kroppen, men faktumet er at insulin produsert av en bakterie ikke er noe mer kunstig enn insulin produsert naturlig av menneske.

 

Konklusjon

Så hva betyr dette? Er det rett at folk protesterer mot genteknologi? Nei. Det folk må forså er at naturlig ikke alltid er best. Det er vel rett at personer som egentlig ville dødd, uten genteknologi får overleve. Vi må fjerne fokuset på genteknologi vekk fra kloning av mennesker og over på det positive. Det er positivt at mennesker kan få klona organer og få ett lettere og bedre liv. Det er rett at man kan klone dyr med de rette genetiske egenskapene slik at de får ett bedre liv, og kan hjelpe menneske. Selv om bare en liten del av sjukdommer i dag kan bli kurert med genteknologi, betyr ikke det at i framtida kan alt blir kurert av det. For 10 år siden trodde ingen av HIV kunne bli kurert av Delta 32, men det er mulig nå. Folk som ville dødd med Diabetes 1 på 1800-tallet, kunne i dag overlevd takket være genetisk modifiserte organismer. Og hvem vet, kanskje kan kreft og andre dødelige sjukdommer kunne bli kurert av genteknologi i framtiden. Jeg mener kjør på med genteknologi innen medisin. Det eneste er at vi må være forsiktige, for viss Hollywood har lært oss noe, er at viss vi ikke er forsiktige, kan alt gå veldig galt.

 

<bilde>

Bilde fra spillet [PROTOTYPE] der ett genmodifisert virus blir slept løs i New York.

 

Kilder

http://no.wikipedia.org/wiki/Ribosom

http://ndla.no/nb/node/4471/menu129

http://gensidene.uib.no/gen.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Genteknologi

http://nn.wikipedia.org/wiki/Gen

http://www.bion.no/tema/kloning.shtml

http://stv.hfk.vgs.no/otto0/7007g-filer/genteknologi.htm

http://www.science-frontiers.com/sf119/sf119p05.htm

http://en.wikipedia.org/wiki/CCR5

http://no.wikipedia.org/wiki/Diabetes_mellitus

http://no.wikipedia.org/wiki/Insulin

http://ndla.no/nb/node/4471/menu129

Jeg brukte og kunnskap jeg fikk av tv-program om Delta 32, og radio-debatt om Kloning og genteknologi.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil