Kunsten å være nordmann er å være notorisk overlegen i alle sammenhenger uansett om man har rett eller galt, er god eller ikke, ja, vi nordmenn er forbanna god i alt. Vi er god i vinteraktiviteter, vi er gode på å være rike, vi er gode på å styre et samfunn, vi er gode på å ha det godt og vi er gode på å være stolte. Vi er stoltere enn den stolteste hanen som er å oppdrive. Stolt over oss selv, stolt over prestasjonene våre, stolt over summen man har på bok. Stolt over den høye stillingen i den høytstående næringsbedriften man jobber i, stolt over mekanikerjobben på esso-stasjonen, stolt over nasjonen, stolt over ens barn som ble kretsmester i langrenn eller kom inn på 4.plass i sjakkturneringen på skolen.
Om man for eksempel ferierer i sydligere strøk, skal man banne på at man kan peke ut en hver nordmann som deler ferieplass. Man ser enkelt og greit på den høye haken, som rager over alle andres haker. I alle fall hakene til danskene og finnene. (Nordmenn har høyere haker enn danskene og finnene pga. mer arrogant gange*) Nordmannen går der med fete lommebøker og fryder seg over at alt er så billig, men fortsatt benytter sjansen til å sprengprute på de falske Lacoste-skjortene den svette tyrkeren ville selge for ”special price for you, my friend.” Man kan si at nordmennene har et øye for forrentninger.