Nå er det snart jul, sjølv om nokon har tjuvstarta litt så er det ikkje til å kome unna. Skal du kome godt ut av denne konkurransen så må mann starta innkjøpet i god tid. Det er vel ingenting som er så prestigefylt som sjølve jula, når oktober flyttar inn er det ikkje vanskeleg å føle stresset henge over shopping-gatene i sentrum. Alle Noregs ungar les i bladar for å finne ut kva dei vill ha til jul, og foreldra har alltid ein god unnskyldning for utskeiingar. Alt detter er symptom på materialismens høgtid. I utgangspunktet har vi advent for å vente på jula, men nå er det jul frå oktober så da må vel advent være i juli og august, og når jula først har kome har den kome for å bli.
Det rare er at dette er tida kor alle hjarter skal gleda seg og det er nettopp derfor dei fleste ikkje gjer det. Eg trur aldri at eg har opplevd ein julaftan kor ingen av mine småsysken har flydd opp på rommet sitt og smelt igjen døra. Når man har store forventningar til noko er det lett å bli skuffa, det er definitivt ikkje lurt å ha store forventningar til julaftan. Mange kritiserar også dei kristne for å ha feil fokus. Det kan da være så som så, men det vi alle er einige om er at slaget om jula har vi tapt for lengst. Det er denne tida på året det blir sprett mest u-moral i væra og etter min oppfatning var det ikkje det som var poenget i utgangspunktet. Mann snakkar om ville tall når Ola Normann brukar ca. 44 millionar kronar til julehandel, det vill sei at kvar stakkar brukar over 1000 kronar på juleskvip. Vi brukar også 40% meir pengar i desember en i dei andre månadene. Dei som jobbar i butikkane i juletidar seier at størstedelen av julehandelen blir handtert av mannen. Det kan væra mange grunnar til det, men eg trur det har noko med at vi menn likar å bruke pengar.