Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Bioenergi - vårt grønne gull

Bioenergi - vårt grønne gull

En relativt grundig oppgave om bioenergi, hva det er, hvordan det framstilles, hvilke konsekvenser det kan ha for miljøet / samfunnet og hvordan bioenergi utnyttes i Norge i dag.

Karakter: 6

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
20.02.2010


Fornybar energi er ikke noe ukjent begrep, og man har i lang tid visst at det vil bli nødvendig å utvikle miljøvennlige løsninger til dagens energibruk. Ikke bare fordi det stadig blir mindre fossilt brensel, men også med tanke på global oppvarming og en eventuell klimakrise. Utfordringen krever et omfattende internasjonalt samarbeid, der alle må gjøre en innsats – og her i Norge har regjeringen valgt å blant annet prioritere forskning på bioenergi. Men hva er egentlig bioenergi?

 

Enkelt sagt er bioenergi en fellesbetegnelse på energi som frigjøres ved omdanning av biomasse (plante- og dyrerester). Energien har plantene tatt til seg under fotosyntesen, der solenergi omdannes til kjemisk bundet energi, som sammen med karbondioksid lagres i plantens celler. Senere inntar dyr den samme energien, ved å enten spise planter eller planteetende dyr. Når planten eller dyret til slutt dør og brytes ned, slippes den oppbevarte energien ut – og det er altså dette som er selve bioenergien.


 

Bioenergi frigjøres hovedsakelig som varme, men kan også gjøres om til elektrisitet og drivstoff – og av den grunn finnes det også flere forskjellige typer former for biobrensler (brennstoff som utnytter bioenergi). Mens noen brensler overhodet ikke bearbeides, går andre igjennom en så stor forandring at de nesten ikke er til å kjenne igjen etter behandlingen. Som ferdigstilte produkter har vi fire hovedgrupper av brennstoff:

 

Faste, uforedlede biobrensler kan for eksempel være ved, flis, bark, halm, torv, energiskog og energigras. Brennstoffet karakteriseres av liten eller ingen bearbeiding (som i tilfelle kun går ut på tørking og opphugging) – og er for det meste brukt i større forbrenningsanlegg.

 

Faste, foredlede biobrensler blir derimot behandlet mer før det forbrennes. Råstoffet – som oftest avfall fra skogbruk, flis eller halm – blir hogd, kvernet eller malt opp til små biter for å tørke, før det blir bearbeidet videre til briketter, pellets og pulver.

 

Jo mer et produkt er bearbeidet, desto mer standardiserte og forutsigbare er brennstoffets egenskaper – noe man også må betale for. Foredlede brensler er altså en del dyrere enn brennstoff som ikke er behandlet. Til gjengjeld får man et brensel med blant annet høyere energiinnhold pr. volumenhet (noe som krever mindre lagringsplass og gir lavere transportkostnader) og god holdbarhet.

 

Faste biobrensler - både foredlede og uforedlede - brukes hovedsakelig til produksjon av varme.

 

Neste hovedgruppe av brennstoff er flytende biobrensler; nemlig bioalkoholer og biodiesel. Bioalkohol (fortrinnsvis etanol) fremstilles ved å gjære sukker og stivelse fra planter, som for eksempel poteter, mais eller sukkerrør, mens biodiesel produseres ved kjemisk behandling av planteoljer og dyrefett. Begge brenslene har høy konsentrasjon av energi, og brukes derfor først og fremst som drivstoff.

 

Biogass dannes når matavfall, søppel og dyregjødsel råtner uten tilgang på oksygen, og består som oftest av metan (CH4) og karbondioksid (CO2). Gassen kan enten brennes, og bli brukt til varme- og elektrisitetsproduksjon, eller renses til drivstoff.

 

Fordeler og ulemper ved bioenergi

Det finnes mange goder ved bruk av bioenergi – blant annet lavere utslipp av svovel og sot, mer fleksibel energiforsyning, arbeidsplasser i lokalmiljøet og så videre – jeg kunne fortsatt en god stund. Allikevel er det noen fordeler som stikker seg ut som litt viktigere - og det er disse jeg skal ta for meg nå.

 

Først og fremst er bioenergi en fornybar energikilde, det vil si en energikilde som ikke stammer fra et energilager som før eller siden går tomt (såkalte lagerressurser). Energikilden lar seg fornye igjen og igjen i hundrevis av år, og så lenge biomasse høstes på en bærekraftig måte (det hentes ikke ut mer råstoff fra naturen enn det som hele tiden produseres), vil vi alltid ha tilgang på nytt materiale.

 

Videre kan det nevnes at biomasse er en ressurs som finnes over hele verden – også i fattigere land – og på den måten gagner mange. Flere steder er det til og med overflod av organisk materiale, og dette vil være både billig og enkelt å få tak i. Uttaket vil ikke konkurrere med behovet for råstoffer til mat og industriproduksjon, om det hovedsakelig brukes ”restprodukter” som energikilde, som for eksempel avfall fra skog- og jordbruk, matbransjen og biomassebasert industri– avfall som ellers ville ha forurenset på ulike måter.

 

Av stor betydning er også det faktum at bioenergi er miljøvennlig, og ikke bidrar til øktdrivhuseffekt: det regnes som CO2–nøytralt, selv om det slippes ut karbondioksid når biologisk materiale brennes. Hvorfor er det slik?

 

Mens trær og planter vokser, binder de CO2 gjennom en prosess som kalles fotosyntese – og dette lagres i plantens celler som karbon. Når biomassen forandres – enten til fast, flytende eller biobrensel i gassform – omdannes karbonet til CO2, og frigjøres. Det slippes da ut like mye CO2 som planten har bundet til seg i løpet av livet, og derfor vil mengden CO2 forårsaket av biobrensel være konstant.

 

Fotosyntese: 6CO2 + 6H2O + energi fra sollys --> 6C6H12O6 + 6O2
Forbrenning/nedbryting: C6H12O6 + 6CO2 + 6H2O --> 6CO2 + 6H2O + bioenergi

 

Det samme karbondioksidet blir frigjort også om planten ikke blir brent som biobrensel, men heller brytes ned ved råtning.

 

* * *

 

Alt dette høres jo fantastisk ut – men er det virkelig bare fordeler ved bioenergi?

 

Kort sagt kan bruk av bioenergi ikke bare føre til ulemper, men også rene katastrofer. På den annen side trenger det knapt bringe med seg ulemper i det hele tatt, om alle prosesser gjennomføres på riktig måte.

 

Mest foruroligende er frykten å ta ut mer biomasse (særlig trær) enn det bæreevnen tillater, og at dette skal føre til avskoging. Avskoging vil kunne resultere i flere problemer, som for eksempel erosjon og tap av biologisk mangfold. I tillegg vil netto utslipp av CO2 stige, fordi det ikke kommer nye trær som kan ta opp det karbondioksidet som ble sluppet ut da det forrige biomaterialet ble brent – noe som bidrar til økt drivhuseffekt.

 

Uttak av biomasse (spesielt husdyrgjødsel og planterester) kan også føre til lavt næringsinnhold i jordsmonnet. Biomasse inneholder næring som jorden trenger – men om materialet fjernes fra naturen for å brukes som brensler, forsvinner også næringen, noe som ytterligere fører til at jorden blir surere og skogens leveevne dårligere. I et bærekraftig uttak vil behovet for å sikre jordens næringstilstand prioriteres fremfor behovet for brensel. I tillegg bør aske etter brent biomasse føres tilbake til jorden, fordi denne inneholder næringen plantene trenger for å overleve (utenom nitrogen).

 

Andre ulemper kan være lokal forurensing, høye investeringskostnader, lite erfaring med bioenergi og konflikter som oppstår med tanke på hvorvidt landarealer skal brukes til å produsere energivekster (planter som fremstilles spesielt for å brukes til energiformål), eller om områdene skal brukes til å produsere mat. Derfor – i en tid hvor utvinning og bruk av bioenergi synes å få et visst omfang, er det viktig å få på plass et internasjonalt regelverk og systemer som skal forhindre at naturkatastrofer skal forekomme.

 

Bioenergi i Norge

I dag utgjør fornybar energi godt over 90 % av Norges energiproduksjon – men ikke mer enn 6 % kommer fra bioenergi (omtrent 15 TWh). Det er tydelig at vi har et stort forbedringspotensial, og regjeringen har satt som et nasjonalt mål å doble bruken av bioenergi innen 2015. Det første tiltaket vil gå ut på å bruke de ressursene vi har til å produsere bioenergi - nemlig skogen.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil