Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Sammenlign barokken og klassisismen

Sammenlign barokken og klassisismen

En artikkel som sammenligner tidsepokene barokken og klassisismen.

Karakter: 5 (VG2, allmenn)

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
15.02.2010


Norsk hovedmål, 4 timers prøve

 

”Alle har en godhet og en fornuft i seg som kan vekkes gjennom kunnskap og innsikt”. Det var slagordet for klassisismen som varte fra ca 1700 til ca. 1800. Klassisismen hadde stor tro på det gode i menneskenaturen og mente at alle hadde rett til frihet, likhet, rettferdighet og demokrati. Barokken, tidsepoken før klassisismen, fra ca 1600 til ca 1700, var på mange måter helt motsatt. Barokken var i stor grad rettet mot livet etter døden og hadde et sterkt fokus på Gud.

 

Barokken var en reaksjon på friheten som hadde regjert under renessansen. Ordet barokk kommer fra en portugisisk betegnelse for en ureglemessig perle. På begynnelsen av 1600-tallet ble det en sterkere tro på autoriteter, både de geistlige, altså kirken, og de verdslige, som vil si kongen eller fyrsten. Tidsepoken verdsatte dramatikk og detaljer, pomp og prakt og ordet barokk ble, og blir fortsatt, ofte brukt som beskrivende ord for å omtale noe som er grotesk og smakløst.


 

Når barokken begynte på 1600-tallet, begynte den i Roma og spredte seg derfra videre rundt om i hele Europa. Barokken fikk stor hjelp av den katolske kirke for å formere seg. I barokken var det ikke lenger noe som var mystisk og den enkelheten og beskjedenheten som hadde vært i renessansen var for lengst borte. Nå var det tid for å utrykke store kontraster innenfor musikk, lyrikk og bildekunst. Møbler og bygninger fra barokken er store og vakkert utsmykket, som Notre Dame i Paris. Det er ofte massevis av små skulpturer på de merkeligste steder. I Norge kan du dra til Kongsberg kirke for å se et norsk eksempel på barokken, da detaljene varierte innenfor landene.

 

Symbolikken i kunsten var forenklet, slik at alle kunne forstå den, ikke bare de som var lærde fra før. Skulpturene viste ofte muskelstyrke og bevegelse, sånn som Fontana di Trevi i Roma. Maleriene viste også mye muskelstyrke og bevegelse, men også mer dempede og innadvendte uttrykk, slik som Rembrandts Nattevakten. Det norske kirkeinteriøret er ofte inspirert av bruskbarokken. Den første varianten ble kalt ørebruskstil, fordi mye lignet på brusken i menneskeøret.

 

Innenfor litteraturen prøvde barokkens forfattere og diktere å imponere med voldsomme ord og uttrykk. Det ble brukt mye metaforer i tekstene som ofte handlet om religiøsitet. Dette var til tider viktigere enn innholdet i tekstene. Kjente nordiske og norske navn innenfor litteraturen i barokken er Thomas Kingo, Dorothe Engelsbretsdotter og Petter Dass.

 

Musikken i barokken kom senere enn resten. Komponistene Bach og Händel er kjente komponister fra barokken, og musikken deres spilles fremdeles den dag i dag. En slags signatur på musikk fra barokken er at den inneholder mange triller og løp, og improvisasjon. Virtuosene, altså de som var begavede musikere, ble dyrket. Opera var en stor og populær kunstform under barokken. Toccataer og fuger ble ofte spilt, som Bachs Toccata & Fugue in D-minor.

 

Klassisismen var en reaksjon mot barokken igjen, som begynte tidlig på 1700- tallet. Ordet klassisismen kommer fra det latinske ordet Classicus, som betyr fremragende og forbilledlig. Da var det slutt på autoritetsdyrkelse og tilbake til de klassiske idealene som enkelhet, klarhet, orden og fornuft som hadde vært viktige trekk i renessansen og antikken. Klassisismen ble også kalt en opplysningstid, da dette var en periode da alle hadde rett til frihet, likhet, rettferdighet og demokrati på grunn av troen på det gode i menneskenaturen. Dette førte til opprør mot tyranni og undertrykkelse. Det var også under klassisismen at teselskapene begynte å bli en tradisjon. På denne tiden begynte folk å kritisere kirken og staten. De nye filosofene mente at folk måtte ha sine egne meninger og tro hva de selv ville. Toleranse, tanke-, tros- og ytringsfrihet var noen av de viktigste kampsakene til filosofene. De aller mest kjente filosofene fra klassisismen er nok de franske filosofene Voltaire og Rousseau, som kalte seg opplysningsmenn. I klassisismen fant de svar på saker og ting uten å måtte knytte det til noe som hadde med Gud å gjøre.

 

Blant annet Aristoteles fra antikken, hjalp klassisistene på bena når det gjaldt hvordan litteraturen skulle skrives. Tid, sted og handling skulle være en enhet. Stykkene skulle være avsluttende, sammenhengende historier som ikke skulle strekke seg over mer enn én dag. I tillegg skulle historien befinne seg på samme sted. Hvis man klarte dette, ja da hadde man laget et fullkomment stykke. Sjangeren drama hadde stor utvikling i Frankrike hvor Ludvig XIV, solkongen, var hersker. Han hadde muligheten til å nedlegge veto dersom stykket var upassende. De gamle klassikerne, les anciens, som Jean Racine (som skrev tragedier) og Jean Moliére (som skrev komedier) ville beholde de antikke idealene, mens de nye klassikerene, les modernes, ville forbedre, forandre og juster noe av de gamle idealene. Ludvig Holberg er et godt eksempel på en norsk klassisistisk forfatter.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil