Jeg skal først begynne å skrive hva er det nordmenn mest tenker på i sitt liv, hvordan nordmenn var før, var de fattige eller rike, og hva har de blitt til nå, hva kan de bli til videre i årene. Og litt om ego bølgen. Så fortsetter jeg å skrive om hvordan Norge ble et rikt sted. Og på avslutningen litt om pengegalskapen.
Hvem var jeg? Hvem er jeg? Hvordan blir jeg om 30 år? Disse 3 spørsmålene stiller mange norske til seg selv ganske ofte, men også alle de andre i verden. Men hvorfor? Jeg skal sammenligne gårsdagens, nåværende og kommende Norge for å vise hvilke konsekvenser medfører ego bølgen.
Vi er i 1973. Petter er en helt vanlig 40 år gammel mann som har alt en drømmer om: familie, arbeid, hus, bil og kjærlighet. Han lever et velfortjent, lykkelig liv: unger han elsker, kona han har vært sammen med i 25 år, arbeid han trives i, venner. Tiden går veldig fort og Petter får etter hvert problemer med økonomien, på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen i Norge. Regningene blir større og større, mens lommeboka blir ikke tykkere. Petter kommer til å stå foran et valg: å sikre egen framtid ved å skille seg med kona, selge huset, ansette advokat for å slåss om å betale minst mulig barnebidrag eller om å slåss at familien hans skal ”overleve” den dårlige tiden, noe som er risikabelt, men verdt forsøket. Han vil ikke tenke bare på seg selv og velger det sistnevnte. Penger er ikke viktigst for ham.