Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Samfunnsfag: Individ og Samfunn

Samfunnsfag: Individ og Samfunn

Sammendrag fra boken

Sjanger
Sammendrag av pensum
Språkform
Bokmål
Lastet opp
21.01.2010


Sosialisering

 

Sosialisering er viktig i et samfunn

Sosialisering er en prosess der individer tilegner seg kunnskaper, ferdigheter, normer og verdier som kreves for å fungere i samfunnet. Sosialiseringen former deg som person gjennom sosialiseringsagenter. Vi skiller mellom to forskjellige sosialiseringsagenter: primærsosialisering (i hjemmet) og sekundærsosialisering (utenfor hjemmet).

 

Normer og sosial kontroll   

Gjennom sosialiseringsprosessen lærer vi oss å skille mellom rett og galt. Disse reglene kalles normer og forteller oss hvordan vi skal bli ”gode samfunnsborgere”.

Vi skiller mellom formelle og uformelle normer. Uformelle normer er regler som for eksempel å ikke snike i køen. Formelle normer er regler som er skrevet ned, for eksempel skolereglementet. Når normene har blitt en del av oss, altså vi tenker ikke over hva vi gjør, det bare er sånn, da er normene internalisert.


 

Hvis du bryter normene blir du møtt med reaksjoner eller sanksjoner. Det kan være positive sanksjoner (hvis du har gjort noe positivt) eller negative sanksjoner.

 

Roller og rollekonflikt

Sosialisering = vi lærer oss de grunnleggende normene og verdiene i samfunnet.

Rolle = Forventningene som retter seg mot en person.

Rollekonflikt = De forskjellige rollene du spiller krysser hverandre.

Ervervet rolle = du har fått tildelt denne rollen (trener)

Kjønnsroller = ulike forventninger til de ulike kjønnene à kjønnssosialisering (familien, barnebøker osv).

 

Ungdomstiden – barn til voksen

Ungdomstiden er en svært viktig fase i sosialiseringsprosessen fordi denne perioden er grunnleggende for å skape sin egen identitet. Sekundærsosialiseringen betyr bare mer og mer i ungdomstiden (venner, medier og ny teknologi).

 

Glasurgenerasjonen (gidder ikke å spise kaken, går rett på glasuren) = har foreldrene gitt for mye etter for barnas krav og ønsker? Er dette er resultat av bedre økonomi?

 

 

Kjønnsroller

 

Gutter og jenter: natur eller kultur

Kjønnsroller = de forventningene som knyter seg til de ulike kjønnene.

Forskjell på gutter og jenter er rent biologisk (f. eks gutter er fysisk sterkere enn jenter) og skapt av samfunnet gjennom sosialisering. Det stilles forskjellige krav til de ulike kjønnene helt fra de er født (er det gutt eller jente?). For eksempel leker jenter med dukker og gutter med biler. Hvorfor det? Helt fra fødselen får kjønnene sine egne oppfatninger av det å være gutt eller jente.

 

Kjønn og kultur

Forestillingene mellom det å være gutt og jente varierer fra land og kultur. Kvinner er for eksempel undertrykt i mange kulturer og i noen kulturer prioriteres guttene når det gjelder utdannelse.

 

Endringer i kjønnsrollemønsteret

De yrkesgruppene de ulike kjønnene velger i dag viser at en del av det tradisjonelle henger igjen. Jenter utkonkurrerer nå guttene på alle områder innenfor utdanning.

 

Mennenes utfordring - Industrisamfunnet ble oppløst for kunnskapssamfunnet. Da mistet mange menn sin rolle som eneforsørger i familien og flere føler nå seg mer usikre på det å være mann.

 

<bilde>

 

 

Familie og samliv

 

Storfamilie og kjernefamilie

Før var storfamilien den vanligste familieformen hvor flere generasjoner levde sammen. Familien var en produksjonsbedrift og alle arbeidet på gården.

 

Da Norge ble industrialisert på 1900-tallet flyttet folk til byene, og dermed var det ikke lenger behov for storfamilien som jobbet på gården. Barna ble mer fanget opp av skolen og far ble ofte eneforsørger.

 

I den vestlige verden i dag er kjernefamilien (mor + far + barn) den vanligste familieformen.

 

Funksjonstapping – familien tappes for oppgaver til staten og det offentlige. Utbyggingen av velferdsstaten har hjulpet til med funksjonstappingen. Mye av omsorgen er flyttet ut av familien og inn i det offentlige. For eksempel må ikke kvinner lenger være hjemme for å ta seg av gamle foreldre eller barn.

 

Den moderne familien

Familien har flere aktiviteter, begge foreldrene arbeider og alle har en mer stresset hverdag noe som fører til at de spiser sjeldnere middag sammen. Familien er i ferd med å svekkes og det er blitt mer vanlig å skille seg.

 

Folk bytter partnere oftere og bor som oftest sammen i en periode for å se om de passer sammen. Det er vanlig å gifte seg mellom 30 -32 år, men ekteskap er fortsatt like viktig i menneskers liv.

Ekteskap = ”En kjærlighetsallianse mellom to likeverdige partnere” (samfunnsforsker).

Begge foreldrene er i dag i arbeid og kvinner er ikke lengre økonomisk avhengig av mannen.

 

Samlivsformer

Moderne familieliv = kjent som sammensatt.

I dag har vi 2 typer partnerskap: samboerskap og ekteskap. Homofile har nå fått lov til å inngå ekteskap.

Siden folk flytter sammen uten å gifte seg er det nå blitt lurt å inngå en samboeravtale eller opprette et testamentet i tilfelle en ulykke som at en av partnerne skal omkomme. Dermed vil de komme ut av samboerskapet med ca like mye penger som da de inngikk samboerskapet.

 

Samlivsbrudd = oppløsning av samboerskap, utroskap og skilsmisse er noen samlivsbrudd. Årsaker til skilsmisse kan være pengeproblemer eller at det stille større krav til partneren.

 

 

Samliv – forpliktelser og rettigheter

 

Ekteskap

Ekteskap = den samlivsformen med sterkest historiske røtter. Ekteskap betyr at to personer gifter seg i kirken eller på borgerlig vis og forplikter seg selv til den andre personen. Man inngår etiske forpliktelser. Dette gjelder utroskap, likestilling, hjelpsomhet, vennlighet og legge til rette for utvikling for begge partene.

 

Ekteskap og skilsmisse

Man må gå gjennom en separasjonstid på ett år før man kan oppløse ekteskapet. Det finnes unntakk. Dette unntaket kalles skilsmisse ved dom og går ut på at hvis det er innbalndet mishandling eller alvorlige trusler kan man få til en øyeblikkelig skilsmisse.

Her kan man gå til mekling når det gjelder barnefordeling/foreldreansvar.

 

Samboerskap

Et samboerskap er lettere å komme seg ut av fordi man er mindre forpliktet og har som oftest ikke inngått en kontrakt/avtale. I et samboerskap er det som oftest moren som har ansvaret aleine. Derfor har ikke mannen særlig så mye å si dersom de velger å gå fra hverandre.

 

Registrert partnerskap – Partnerloven – homofile har lov til å gifte seg og har like rettigheter som heterofile par, men kan ikke adoptere.

 

Barn og samlivsbrudd – 37 % av barna har forandret seg på en negativ måte etter familiens skilsmisse. De opplever dette som en vond erfaring og dette er som oftest et resultat av dårlig kommunikasjon fra foreldrene sin side. De samarbeider som oftest dårlig.

 

Nye familieforhold – barna får som oftest mindre kontakt med faren etter et samlivsbrudd ettersom det er som oftest moren som får foreldre retten. Noen ganger har foreldrenes nye partnere barn fra før. Disse kalles sosiale søsken.

 

 

Homser og lesber

 


Homofil = en som føler seg tiltrukket av det samme kjønn. Å være lesbisk er å være kvinnelig homofil.

 

Homofile og rettigheter

Danmark var det første landet i verden som vedtok partnerskapslovgiving. Homofile får da de samme rettighetene som heterofile, med det unntaket at de ikke kan få en vielse i kirken eller adoptere. Siden sommeren 2008 kan homofile i Norge gifte seg, men de kan fortsatt ikke adoptere. Dette temaet er under diskusjon.

 

Godtatt av alle?

Frykten for å bli utsatt for noe negativt gjør at mange lever under stort press. De er som oftest redd for hvordan foreldre og venner kommer til å reagere.

 

Seksuelle flyktinger er homofile som reiser fra bygden eller landet fordi det blir for vanskelig å bo på det lille tettstedet de kommer fra. Derfor flytter de til byen for å være anonyme eller for å bli en del av et sosialt miljø.

 

 

Kriminalitet

Sosiale avvik = brudd på det flertallet i samfunnet ser som riktig. En sosial avviker er en person som bryter normer som gjelder i samfunnet.

 

Kriminalitet = en form for avvik som betyr at straffeloven brytes,

 

Norge er en rettstat der den enkeltes rettssikkerhet er viktig. Det betyr at en bare kan dømmes hvis en bryter en vedtatt lov.

 

<bilde>

 

Gangen i en straffesak

På grunnlag av etterforskningen kan påtalemyndighetene reise tiltale.

  • Alle straffet starter i tingretten. Forhørsrett = når tingretten behandler spørsmål om fengsling, pågripelse osv. Du må samtykke i at saken går opp i forhørsretten
  • En dom i tingretten kan ankes av begge parter og da ender saken opp i lagmannsretten.
  • Saken kan også ankes til høyesteretten over straffeutmålingen og saksgangen.
  • Aktor = advokat som skal få den tiltale dømt. Representant fra staten

     

     

    Former for straff og kriminalitet

    Hvis man dømmes kan man dømmes til betinget eller ubetinget fengsel.

    Man kan også få samfunnsstraff under kriminalomsorg i frihet. Denne typen straff blir ofte brukt overfor unge lovbrytere.

    Konfliktråd = brukes som oftest når det dreier seg om førstegangsforbrytere.

    Forseelser = Mindre lovbrudd. Her er straffet bøter og forelegg.

     

    Tre grunner til at man ønsker å straffe lovbrytere:

    - Individualpreventive --> skal få en lærepenge

    - Allmennpreventive --> befolkningen skal avskrekkes

    - Beskytte samfunnet mot nye alvorlige forbrytelser

     

    Straff

    Begrunnelser på straff

    I et samfunn må vi straffe de som begår kriminelle handlinger. Mange tenker på hevn, men i Norge kan begrunnelser for straff særlig knyttes til to hensyn: Allmennpreventive og individualpreventive.

    Individualpreventive = legger vekt på hvordan straffen skal virke på den enkelte lovbryteren. Straffen skal avskrekke lovbryteren fra en kriminell løpebane.

    Allmennpreventive = andre skal bli påvirket ved at lovbryteren blir straffet. Befolkningen skal avskrekkes fra å begå kriminelle handlinger.

    Legg inn din oppgave!

    Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

    Last opp stil