Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Døden

Døden

Dette er et dikt til ettertanke som jeg skrev når jeg var veldig nær ved å dø pga alkoholinntak. Jeg vil formidle til andre unge at alkohol er mye skumlere enn man tror. Håper dette kan vekke noen følelser hos noen av dere lesere.

Sjanger
Dikt
Språkform
Bokmål
Lastet opp
11.12.2009

Døden var nesten her,

jeg trodde aldri den skulle være med så nær.

På sykehuset jeg lå,

med et hjerte som kunne stoppe å slå.

Hele natta hadde jeg det bra og bare lo,

men plutselig var det jeg som i ambulansen dro.

Det var for mye alkohol jeg hadde drukket,

og det var nesten så jeg tok det siste sukket.

I nesten 3 timer var jeg bevisstløs og borte,

hadde jeg visst at det kunne gå så ille, hadde jeg aldri gjort det.

Når jeg våknet på sykehuset var jeg kald og avkledd,

men mest av alt var jeg bare livredd.

Jeg visste ikke hvor jeg befant meg,

det var bare mange leger som sto over meg og sa; "Hei".

Det første de sa var denne setningen;

"Lille venn, du ligger nå på overvåkningen".

Jeg fikk så øye på alle ledningene og at jeg var koblet til en hjertemaskin,

legene sa jeg hadde vært heldig, og kom til å bli fin.

De var bare veldig glad for at jeg hadde våknet opp,

de sa de hadde vært bekymret for at hjertet mitt skulle si stopp.

Når jeg var bevisstløs hadde døden sirkulert i hodet mitt,

jeg var veldig dårlig, og følte at kroppen døde litt etter litt.

Til slutt gikk det heldigvis bra med meg,

nå gjelder det bare å sikte på den riktige vei.

Jeg må lære meg å be om den hjelpen jeg trenger,

hvis ikke kommer jeg ikke til å leve så mye lenger.

Nå gjelder det bare å gjøre det jeg må,

holde hodet oppe, og bare stå på.

Styrken må jeg finne og hente innenfra,

det er den jeg må lete etter om jeg skal få det bra.

Det tar tid og kommer til å kreve en del,

men jeg har ikke noe valg om jeg igjen skal bli hel.

Det er min siste sjanse nå,

jeg må stå på for at dette skal gå.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil