Hinduismen
I dag finnes det omtrent 950 millioner hinduer i verden, 900 millioner bor i India. De resterende 50 millionene er spredt rundt i verden grunnet utvandringen fra India. I dag finnes det ca 8000 hinduer i Norge. Hinduismen har blitt til over flere årtusener med tradisjoner og skikker og har aldri hatt en grunnlegger, men mange mener at hinduismen ikke ble en religion før 1500-1000 år før Kristus. Da ble nemlig de hellige skriftene skrevet. Troen på flere guder er veldig sentral innenfor hinduismen og ifølge hinduene finnes det flere tusen guder, mere om dette senere.
Historisk bakkgrunn
Som sagt så ble ikke hinduismen grunnlagt på 123 av en grunnlegger, men over mange hundre år med tradisjoner, skikker, fortellinger og lignede. Man kan allikevel si at religionen ble stiftet mellom år 1500-1000 før Kristus. Vedaskriftene som er de hinduenes eldste skrifter ble på denne tiden skrevet. Her ble alle levereglene, tradisjonene, skikkene og fortellingene skrevet ned. Det var på denne tiden alle hinduene samlet seg om en felles lære, men de klarte aldri å samle seg rundt noen spesielle guder.
Guder
Hinduismen består av mange tusen guder, noen av de mest tilbedte er Shiva som representerer ødeleggelses kraft, vishnu som representerer det gode og kjærligheten mens brahaman representerer skapelsens kraft. Brahaman skaperen Vishnu opprettholderen og Shiva ødeleggeren. Dette er de mest tilbedte gudene innenfor hinduismen. Med tilbedte mener jeg at det er flest hinduer som ber til dem og ofrer til dem, hver familie tilber nemlig hver sin eller sine guder. I dag er ca 70 prosent av alle hinduer Vishnu tilhengere og rundt 28 prosent er Shiva tilhengerere, de resterende 2 prosentene er delt mellom de andre tusen gudene. En person kan også være en gud innenfor hinduismen, denne personen fungerer vanligvis som en lykke amulett for en landsby. Denne oppgaven kan gå i arv eller den kan også bli gitt til det første barnet som blir født etter gudens død.
Typiske trekk ved Hinduismen
Hinduismen er nært tilknyttet India og dette området regnes som hellig. Det finnes ingen hellige steder utenfor India. Når man snaker om hellig snaker man gjerne om Ganges.
Ganges hinduenes hellige elv. Kjært barn har mange navn og i India kalles Ganges for den hellige elv, moder Ganges, Ganga, Padma og Meghna. Hit kommer flere millioner hinduer hvert år for å vaske av seg syndene sine. Pilgrimsreisen til Ganges er en av Hinduenes viktigste plikter.
Et annet trekk ved hinduismen er gjenfødelse, hinduene tror at man blir gjenfødt etter døden som en bille. Mus eller tiger. Dette kommer an på Karma som er hinduenes hellige lov. Dette fenomenet kaller de for Samsara. Målet for en hindu er å bryte ut av rekken av gjenfødelser og bli en del av Braman. Som er den store verdenssjelen.
Til slutt må det sies at hinduene ikke har noen spesielle spirutelle ledere og at man som oftest holder religiøse seremonier i hjemmet. Dette er grunnet det splittede synet på guder. Og selvfølgelig kastesystemet som jeg kommer tilbake til.
Ritualer, tradisjoner og høytider
Hinduene har ingen hellig ukedag som søndag ,men en hel haug av helligdager knyttet til fullmånen, nymåne og fødselsdager til guder.
Den eldste tradisjonen er feiringen av Divali. Divali er festen hvor hinduene feirer lysets seier over det mørke, denne feiringen holder til i oktober og november. På denne tiden står det lys i vinduer og døråpninger til alle hinduene.
I mars ,april feirer Hinduene at den onde heksen Holika ble brent på bålet og at fargene kom tilbake etter vinteren. Dette blir kalt Holi. Holi forgår i tiden mellom vinter og vår og starter når en dukke som representerer Holika blir brent.
Hinduismen i praksis
Jeg har tidligere nevnt at hinduene som oftest praktiserer det religiøse i hjemmet. Dermed er det veldig stor forskjell på hvordan den enkelte familien utfører hinduismen i praksis. De har heller ingen spesiell helligdag, så det blir opp til den enkelte å bestemme når ofringene (pudsja) og det generelle skal gjennomføres.
Ekteskap, i hinduismen er det viktig at slekten blir ført videre. De to som skal gifte seg skal helst få mange barn. Innenfor hinduismen har det vært en lang tradisjon for arragsjerte ekteskap. Det er også veldig viktig at de som gifter seg er av samme kaste.
Kua er hellig for hinduene, og må ikke skades. Kua har alltid hatt en spesiell posisjon blant dyrene. Kua blir verdsatt på grunn av melken og møkka, som i India blir brukt til brensel og kua selv representerer Moder jord.
Kastesystemet
Kastesystemet har i mange år vært det meste hete temaet innenfor hinduismen. Det her systemet er et system hvor hinduene blir delt inn fire hovedklasser eller farger som de kaller vedaene. Vi begynner fra toppen. Helt øverst har prestene og de lærde, etter dem kommer krigerne og konger, nest nederst på rangstigen kommer bønder og håndverkere, til slutt kommer tjenerne og kroppsarbeidere. Dette er de fire hovedklassene, men de er i tillegg delt in hundrevis av underklasser. På landsbygda styrer disse klassene livet til detalj, men kaste systemet står heldigvis ikke like sterkt i de store byene.
Kastesystemets opprinnelse er ukjent og det er med den som med mye annet ved hinduismen. Det sies at kastesystemet er like gammelt som hinduismen og har over den lange tiden dessverre blitt en viktig del hinduismen. Dette diskuteres i dag. I India i dag har de gått inn for å kvitte seg med kastesystemet, men dette har de ikke fått til i parksis. Til og med hinduene som har konvertert til kristendommen og islam sliter med å kvitte seg med kastesystemet.
Kastene går i arv og det er ikke mulig å gå opp fra en klasse til annen, men det er meget mulig å gå ned til en dårligere klass og da er du og dine etterkommer dømt til å være det samme for resten av deres liv.
Det er slik at hver sin kaste har sine plikter og sine rettigheter. De som er øverrst på rang stigen har flest rettigheter mens de på bunnen har minst rettigheter og flest plikter. Prestene og de lærde skal bare bevare de urgamle skriftspråket til hinduene, Sanskritspråket. De skal også formidle læren til den neste generasjonen.
Krigerne og herskerne har i oppgave å holde orden i samfunnet og å beskytte menneskene. De skulle spesielt beskytte Brahminane. Man kan samanlikne dem med Politiet eller forsvaret
Bøndene og håndverkerne har i oppgave å lage varer som mat (bønder) og trevarer(handverkarar) Verken Vaishyane eller kshatriyane fikk lov til å videreformidle Vedaene, men kunne lære den.
Kroppsarbeiderne og tjernene sin oppgave er å utføre arbeid til for sjefene sine. De er av laveste rang, og blir ofte sett ned på.
Dette var før 1950 når kastesystemet ble avskaffet, nå til dags er det mulig for en i hånsverker klassen å bli soldat, men systemmet har fortsatt stor makt. Den har spesielt stor makt over ekteskap hvor folk fra forskjellige kalsser oft e ikke får lov til å gifte seg og folk fra de forskjellige klassene bor forskjellige steder av byene og lignede.
De kastesløse
I tillegg til alle de som tilhører de fire klassene og hundrevis av underklassene har vi de kasteløse. 25 prosent av indias befolkning tilhører denne klassen, de kastesløse regnes som urene og som vil si at de er det motsatte av hellige. De bor i egne deler av byene, de har ikke lov til å snakke eller være i nærheten av noen som tilhører kastesystemet. I India i dag kalles de for Dalliter for ettersom at de ikke regnes som kasteløse etter at India avskaffet dette systemet i 1950. uannstett om de ikke er kasteløse behandles de som det og dette er selvfølgelig veldig galt.