Hvem bestemmer egentlig når man er voksen? Er det skattetaten når de dumper selvangivelsen i postkassen din med så mange feil at du må sitte i flere døgn og rette den? Mora di når hun ikke gidder å vaske skittentøyet ditt lenger? Eller kanskje flyvertinnene når du ikke får løvemat på flyet lenger?
Jeg skal aldri bli voksen. Hvem vil vel det når du tenker deg om? Betale regninger, gå på kjedelige møter med jobben, ergre seg over at du ikke lenger kan gå på byen og danse til man blir kastet ut av de som jobber der fordi du skremmer vekk de andre gjestene fra dansegulvet med de «fine» dansebevegelsene dine om du tror er fortsatt inn selv om du lærte dem for minst 30 år siden og faktisk lese hele avisen inkludert spaltene du en gang hatet.
Når du var liten og uskyldig kunne du gjøre alt du ville uten å bli flau eller bry deg noe særlig om det i det minste. Tenk på alle de små gledene du hadde før i tiden, som å ta buss til byen helt alene, sitte oppe hele natten bare fordi mora di sa du ikke måtte legge deg for sent eller å lære seg et nytt banneord og kunne stolt si det til vennene dine. Når du blir voksen forsvinner alle disse små gledene og blir erstattet med voksnes gleder, som å finne favorittvaskemiddelet ditt på tilbud, at naboens katt som alltid pisser i hagen din blir påkjørt eller at du faktisk finner bilnøklene tidligere enn et minutt før du skal være på jobb.