Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Thorbjørn Egners Kardemomme by

Thorbjørn Egners Kardemomme by

En oppgave hvor jeg analyserer noen utdrag fra Folk og røvere i Kardemomme by.

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
22.10.2009


Jeg har valgt oppgaven om Kardemomme by fordi det er en bok som har betydd mye for meg, jeg vokste opp med den og jeg tror vi alle trenger slike små idealsamfunn å se til i blandt.

 

Første utdrag: Politimester Bastian

Første tekstutdrag er sangen som politimester Bastian synger mens han går omkring i Kardemomme by og passer på at alle har det bra. Han synger at han synes at alle skal være snille og alle skal ha det bra. I neste vers synger han den berømte Kardemommeloven: Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

 

For det første kommer det frem i dette utdraget at normen i Kardemomme by er snille folk, ellers måtte de ha hatt et strengere regelverk en Kardemommeloven. Er Kardemommeloven den eneste loven som gjelder i Kardemomme by? I så fall har byen betydelig mindre byråkrati enn byer flest har i Norge i dag. Denne loven gir jo rom for masse tolkning og det ville være vanskelig å få folk dømt på grunnlag av den. Kanskje betyr det at uskrevne regler blir fulgt strengere enn i vårt samfunn.


 

Andre utdrag: Om tre som ikke var med på festen

I dette utdraget beskrives det hvordan de tre røverene Kasper, Jesper og Jonatan sitter i et tre og lengter mot festen og fellesskapet. De innrømmer noe motvillig at de skulle ønske de kunne være med.

 

Man kan lese ut av dette at selv om de er røvere lengter Kasper, Jesper og Jonatan til fellesskapet. De fremsstilles ganske barnslig, f. eks. tenker de at det kunne være morsomt å ri en runde på en kamel. Selv de værste skrurkene i Kardemomme by er ganske snille og uskyldige. Gøy og moro verdsettes høyere enn i vårt samfunn (antakelig fordi dette er en barnebok, og barn i vårt samfunn verdsetter den typen moro høyere enn voksne flest.)

 

Tredje utdrag: I arresten

Her skildres det hvordan Kasper, Jesper og Jonatan har det i arresten. De sier de har det ganske hyggelig og at fru Bastian er snill mot dem. De tenker at det kanskje ikke hadde vært så ille å vaske seg litt (for de er grossalt skittne), og så begynner de å vaske seg.

 

Den største forskjellen i dette avsnittet mellom Kardemomme by og vårt samfunn er hvordan fengselet er. I vårt samfunn er fengslet et avskrekkende sted, designet for å skremme folk fra å gjøre forbrytelser. Jeg vet lite om hvordan forbrytere blir behandlet i norske fengsel, men jeg innbiller meg at det er ganske kjipt å være insatt. Allikevel håper jeg at det er tiltak der som skal hjelpe fangene til å bli lovlydige borgere når de slipper ut.

 

Fengselet (eller arresten) i Kardemomme by virker ganske annerledes. Det virker jo nesten som om røverne har hatt det bedre i fengsel enn de ville hatt det hjemme! De sier at de synes det er hyggelig, og de sier at fru Bastian har vært snill mot dem. Dette at de blir behandlet ”nesten som skikkelige folk” i stedet for røvere og kjeltringer, inspirerer dem til å vaske seg, som er første steg i retning av å bli skikkelige folk. Det virker også som om røverne, skurkene verdsettes høyere i Kardemomme by enn i vårt samfunn, kanskje mennesker generelt verdsettes mere for hvem de er?

 

Fjerde utdrag: Etter brannen i tårnet til gamle Tobias

I dette avsnittet kommer det frem at de tre røverne nettop har slukket en brann i tårnet til Tobias. Alle roper ”Hurra!” for røverne. Så sier politimester Bastian at Kardemomme by kunne trenge en politimester, og siden Kasper nettop har vist seg som en ypperlig brannmann er alt som trengs en muntlig forespørsel fra politimesteren før Kasper blir utnevnt som byens brannmester. Når politimesteren har utnevnt ham, ja da er han brannmester i Kardemomme by.

 

Dette er jo fryktelig praktisk i forhold til alt det en må gjennom hvis en vil bli brannmann i Oslo. Det sier også noe om posisjonen til politimester Bastian, han virker som mer enn en politimester, kanskje er han den eneste offentlige ansatte i Kardemomme by? Om det eksisterer noen offentlighet å være annsatt i da, det nevnes jo aldri noen stat eller høyere makt. Kan hende er politimester Bastian bare en hyggelig mann som alle liker og repsekterer, kan hende synes alle at han er klok og derfor godtar de det når han gjør ting han egentlig ikke har makt til. Hele maktbalansen og styresettet i Kardemomme by er ganske uklar.

 

Jeg tror det betyr mye for Kasper å kjenne at samfunnet har bruk for ham, at han har en oppgave. Det gjør det enklere for ham å glemme fortiden som røver, og det gir ham en mening i livet.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil