Jeg tenker over skillet
De var alltid så fulle av liv, glede og sang, hvem hadde trodd at valget om å forlate dem skulle vise seg å være det riktige. Barna elsket jeg mer enn alt på jord, og ja, det inkluderer Torvald. Det har ikke gått ett minutt uten at mine tanker har vært med dem. Men det er bra for dem, de slipper å ha samme rollemodellen som meg. Mor som skal vaske, mor som må se pen ut, mor som er avhengig av far. Det er slike idealer som sørger for at en kvinnes signatur ikke en gang er verdt et lån. Jeg håper virkelig dette hjelper dem i å bli selvstendige og sterke. En ordentlig far har de, jeg ville aldri etterlatt de om det ikke var tilfellet.
Jeg husker da jeg var ung og forventingene til verden var innenfor strenge rammer som allerede var konstruert. Far og mor var missfornøyde med at den kun ble til med en datter. Min far kunne ikke lære meg avanserte lerdmanns- ting, det var mor jeg var nødt til å følge. Å servere far middag var jobben til mor, jeg ville alltid stå to skritt bak henne og følge nøye med for å lære det jeg skulle bringe videre til min fremtidige ektemann. Å gi Emmy samme opplæring ville ikke vært riktig. Hun fortjener å smake på de samme godene som burde vært tilgjengelig for alle jenter. Min mor delte aldri med oss andre hva hun hadde på hjertet, drømmer eller visjoner. Slikt skulle man ikke prate om, hvertfall ikke kvinner. Ja det er jo slik i dag også, man skal ikke gå utenfor de grensene som allerede er settet. Dette får meg egentlig til å undre hva mor sine drømmer egentlig var, om hun i det hele tatt tillot seg å tenke så langt. Det blir jo som å legge ett kjøttbein foran en hund som står i lenke. Du frister deg selv med fristelser som er uoppnåelige.