Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Det greske og det romerske språket

Det greske og det romerske språket

Innlevering om det greske og det romerske språket.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
07.09.2009


Lag en liste over de viktigste greske og de romerske nyvinningene innen kunst, kultur, samfunnsfag, teknologi og vitenskap som er nevnt i kapitlet.

 

  • Antikken
  • Språket                                                                    
  • Demokrati
  • Republikk
  • Sivilisasjonene
  • Kunst
  • Politikken
  • Slaver
  • Produksjon

Hva har hatt særlig stor betydning for ettertida, og begrunn hvorfor?

 

DET GRESKE OG DET ROMERSKE SPRÅKET

 

Den mest påfallende arven fra antikken er språket og ordene. Europeiske språk som italiensk, rumensk, fransk, spansk og portugisisk har utviklet seg fra latin. Både latin og gresk har hatt høy status som kirkespråk og vitenskapsspråk. I vest-Europa har latin fungert som et slags fellesspråk for prester og vitenskapsfolk, og fortsatt er det slik at alle planter og dyr har latinsk navn. Andre europeiske språk har tatt opp i seg latinske og greske begreper gjennom århundre.


 

Det språket som var opprinnelige til romerne var latin, det var et italiensk språk som baserer seg lite på ordenes rekkefølge, men gir mening gjennom et system av endelser på hvert ord. Det latinske alfabetet er tatt av det greske alfabetet. Litteratur på latin er stort sett skrevet på klassisk latin, et kunstig og er et litterært språk fra det første århundre f. Kr, ofte tilegnet Cicero. Språket som ble snakket i Romerriket var vulgærlatin, som i utgangspunktet skilte seg noe fra klassisk latin, og som etter hvert ble veldig tydelig, forskjellig både grammatisk og uttalemessig.

 

Noen forskere beskriver vulgærlatin og klassisk latin som to uavhengige språknormer. Det ur romanske, som man har å rekonstruere ved å sammenligne de senere romanske språk, settes da lik med vulgærlatin. Vulgærlatin og klassisk latin skal ha en forskjellig fonologi, morfologi og syntaks. Forskerne støtter seg spesielt til stavefeil og grammatikalske feil i innskriftene.

 

Andre forskere fremhever at det latinske språket tross alt er enhetlig fram til oldtidens slutt og stykkes opp i middelalderen. Vulgærlatin og klassisk latin er for dem ikke to språk, men kun to ender av et sosiolingvistisk fortsettelse. Noen ord og former var mer høytidelige og andre mer hverdagslige, men overgangen var glidende. Cicero skrev et utpreget klassisk latin, men i brev, som er nærmere dagligspråket, har han ofte ord som man ellers ikke vil forvente å finne i litteraturen, f.eks. bucca, «munn» og auricula, «øre». Det avgjørende skille mellom klassisk latin og romanske språk skjer først i begynnelsen av middelalderen. Den første teksten på et romansk språk er Strasbourg-edene fra 842.

 

Selv om latin forble det litterære og organisatoriske språket i Romerriket, var det gresk som var kulturspråket til den velutdannete eliten. Dette fordi størsteparten av litteraturen som ble brukt av romerne var skrevet på gresk. I det østromerske riket fikk latinen aldri innpass som litterært og talt språk.

 

Selv om latin er et utdødd språk i dag, med få som kan snakke det flytende, består det fortsatt i flere sammenhenger. Det blir brukt som liturgisk språk i den romersk-katolske kirken, og er det offisielle retts- og referansespråket i Vatikanet. Bokstavskrift brukes om skriftsystemer og alfabeter der hvert enkelt tegn står for én lyd i språket, som regel enten en konsonant eller en vokal, og ikke som i bildeskrift (f.eks. de egyptiske hieroglyfene), der hvert tegn står for et ord. Vårt alfabet har blitt utviklet fra skriftsystemer som oppstod i Midtøsten rundt år 1000 f.Kr. Dette utviklet seg på den ene siden til det hebraiske og arabiske alfabetet og på den andre til det greske og seinere til det latinske alfabetet, som er det vi bruker.

 

Utvikling:

Gresk og latin kalles klassiske språk fordi de var i bruk i den klassiske tiden, antikken eller oldtiden, tusenåret rundt vår tidsregnings begynnelse. De var språkene i det gamle Hellas og Romerriket, som hadde sin storhetstid da. Men ordet klassisk innebærer også at de var i bruk videre etter denne tiden, som grunnlag og mønster for nye kulturer og språk. Fremdeles lever den klassiske kulturen. De romanske språkene, som italiensk, spansk og fransk, er direkte etterkommere av latin og nygresk av klassisk gresk. Men også andre europeiske språk har mye gresk og latin i seg. Spesielt kan nevnes det engelske ordforrådet, der minst halvparten kommer fra latin. Vi finner også mye fra de klassiske språkene i norsk. Det klassiske språkstoffet er internasjonalt, det brukes over hele verden, fordi også kunst, vitenskap og moderne teknologi gjør bruk av det.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil