Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Skyggen

Skyggen

Hovedpersonen blir forfulgt av en person som er usynlig for alle andre.

Karakter: 5

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
18.05.2009
Tema
Grøssere


Han fulgte etter meg hele tiden! Jeg var ikke helt sikker på om hvem det var. Han bare var der alltid liksom. Hver gang jeg snudde meg og stoppet, så stoppet han også. Jeg ble nesten gal av det hvit bleke ansiktet, og det truende blikket han sendte meg. Han var som en skygge. Fulgte etter meg uansett hvor jeg gikk. En dag bestemte jeg meg for å sette en stopper for dette.

 

Skole klokka ringte ut, og nå var det endelig friminutt. Det var nå det skulle skje. Jeg skulle gå rett bort til han å spørre han om hva han ville meg, og om hvorfor han fulgte etter meg. Jeg gikk bort til han og prøvde å snakke med han, men han ville ikke svare. Han bare snudde seg bort og gikk sin vei. ”Merkelig”, tenkte jeg. Hatet han meg? Hva hadde jeg gjort galt nå da? Det var håpløst å kunne forstå hva han ville hvis jeg ikke fikk noe svar. Jeg prøvde igjen. Jeg stod rett foran han og brukte noe som lærerne kalte det for, ”utestemme”. Jeg ropte til han, HVA ER DET DU VIL!?


Han reiste seg opp og dyttet meg ned i asfalten. ”Jeg vil ha tilbake det som er mitt!”. Svarte han og gikk sin vei.

 

Den kvelden lå jeg i senga og tenkte over hva han mente med det han sa. ”Det som er mitt?”. Hva kunne det bety? Jeg sovnet med tanken.

 

Dagen etter på skolen var verre enn før. Nå var han på alvor begynt å følge etter meg over alt. Og da mener jeg over alt! Han fulgte etter meg på do,  på kantina, og til og med hjem til meg! Jeg så ut av kjøkken vinduet og så han stod der. Stirret rett på meg. Som en løve som gjør seg klar for sitt bytte. Var jeg et bytte? Av og til var jeg redd for at han skulle banke meg opp, eller drepe meg. Hva skulle jeg liksom gjøre hvis han løp mot meg og ville banke meg? Senere ute på kvelden gikk jeg ut for å få litt frisk luft. Han stod der enda og bare stirret på meg. Jeg tok sykkelen som stod bak garasjen, og syklet vekk så fort jeg kunne.

 

Da jeg hadde syklet et stykke bortover, dukket han plutselig rett opp foran meg i svingen. Mot Larsens gård. Jeg skvatt og datt av sykkelen min, og fikk et stort skrubbsår på kneet. Da ble jeg så sint at jeg gikk rett bort til han og prøvde å slå han i ansiktet. Han tok rundt håndleddet mitt, og tvang meg ned i bakken. ”Du, vet hva som er mitt” sa han og løp vekk.

 

Jeg kom meg på beina, hentet sykkelen min og kom meg hjem. Etterpå ble jeg liggende på senga mi og fundere over hva denne mannen ville ha som var sitt…

 

Dagen etter, i kantina på skolen, fortalte jeg vennene mine om det som hadde skjedd. Ingen av de andre hadde sett noen som fulgte etter meg.. De mente jeg var overanstrengt… At jeg fantaserte..

”Der er han sa jeg!” Alle de andre snudde seg etter mitt overraskende blikk…

Jeg så han tydelig der han sto i kantine køen med et sleskt smil rundt munnen. ”Hva snakker du om? Sa Gunnar. ”Det er jo bare Anita som står der..”

Da skjønte jeg at det var bare jeg som så han…

 

Jeg gikk hjem den dagen full av forvirrende tanker.. Hva skjer?? Hva er det han ville ha? Jeg hadde ikke anelse om hva jeg hadde tatt. Jeg er jo stort sett snill og grei, og gjorde ikke gale ting. Den kvelden sovnet jeg med fullt av tanker svirrende rundt i hodet mitt. Den natten drømte jeg om onkel Benny som gjorde sitt livs oppdagelse, ved å oppdage en skjult diamant gruve like utenfor Hemsedal. Men etter 2 dager klarte han å miste nøkkelen til porten.

 

Dagen etter, på vei til skolen, var han der igjen. I de samme triste klærne og det lik bleke ansiktet. Jeg tenkte at hvis jeg ignorerte han så ville han kanskje slutte å følge etter meg. Men det hjalp lite. Vennene mine hadde begynt å lage vitser om det jeg hadde sagt. Jeg sa til dem at de skulle slutte med det i tilfelle han ble sur.

 

Av en eller annen grunn var han ikke etter meg i friminuttet. Jeg kunne ikke se han noe sted. Var han borte? Jeg tenkte ikke mer over det og bestemte meg for å ha det litt gøy dette friminuttet. Jeg gikk over til fotballbanen og spilte litt. Dagene gikk og jeg hadde fortsatt ikke sett noe til Han. ”Endelig!”. Tenkte jeg. Jeg hadde endelig sluttet å tenke noe over hva Han hadde sagt eller hva han hadde gjort.

 

Men en natt, 2 uker senere, våknet jeg rundt 4 tiden og der var han igjen! Han var rett foran ansiktet mitt og, ropte til meg, ”HAR DU FUNNET DET JEG VIL HA?!”. ”Hva er det du vil ha!?”. Svarte jeg. ”NØKKELEN! JEG VIL HA NØKKELEN!”. Den eneste nøkkelen jeg kom på var en gammel rusten nøkkel som lå bakerst i barskapet til pappa. Jeg løp ned til barskapet og hentet nøkkelen. Da forsvant han. Helt plutselig.

 

Etter den dagen kom han ikke tilbake. Jeg begynte å få tilbake det gamle livet mitt og følte meg helt ok. Men jeg kom aldri til å glemme den natten og de dagene.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil