Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Tanker om mobbing

Tanker om mobbing

En synspunktartikkel med tanker om mobbing skrevet på norsktentamen.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
07.05.2009
Tema
Mobbing


Hva gjør man når man blir mobbet, fysisk eller psykisk over lang tid, gjerne flere skoleår?

 

Jo, du lærer å gjemme unna en del av deg selv, den delen som er deg, og du trekker deg unna overflaten, bryr deg ikke om hva som skjer med deg. Alt du tenker på, er et mantra. Hva som helst. «Jeg elsker fotball» eller «Jeg hater Kristoffer, hater Kristoffer, hater Kristoffer*» er like bra som noe. Det er hevet over enhver tvil at så mye hat som i det siste eksemplet her, er mye å takle for oss mennesker.

 

Mennesker er ikke bygget for hat. Så hvorfor er det da så mye av det her i verden? Jo, fordi vi er sjalu på hverandre. Nesten ingen mennesker kan se at andre har suksess uten å ønske det samme selv. Når noen har suksess, enten det er med skole, sport, datamaskiner, musikk eller lignende, blir disse utsatt for stort press, stygge kommentarer og nedlatende holdninger. De kan bli kalt oppmerksomhetssøkende, griske jævler, brunkremhorer**, eller rett og slett stygge.


 

Ofte er kommentarene fremsatt på måter og steder hvor de suksessfulle ikke kan få sagt sin mening. Dette gjelder spesielt hvis de suksessrike er ukjente personer, for hvis de var kjente, da ville jo avisene slå det stort opp, noen eksperter ville uttalt seg diffust om temaet, og ingenting ville vært endret. Men hvis du kunne kritisere noen, uten at de noen gang fikk vite hvem du var, ville nok mange av oss skrevet noe stygt. Det kunne jo kanskje være en god vits involvert, uten at det ville gå utover noen, for den du kritiserer er jo så suksessfull at han/hun må jo tåle en god spøk.

 

Det mange ikke tenker over, er at når det kommer flere titalls slike kommentarer hver dag, blir det tøft å takle. Uansett om man får dem via et kommentarfelt på en blogg, baksiden på Romsdals Budstikke eller VG, eller får de slengt rett i trynet av noen idioter som skal tøffe seg for de tre år yngre småjentene, er det hardt.

 

Det viktigste hjelpemidlet for å stå imot og komme over dårlige kommentarer, er de gode kommentarene. Om du får 10 dårlige kommentarer, får du minst like mange, og ofte opptil flere ganger så mange gode. Dette av samme grunnen som du får dårlige: Det er lett å legge igjen en anonym melding. Hadde du måttet skrive under med fullt navn og mobilnummer, hadde svært få villet lagt igjen en melding, uansett om den var positiv eller negativ.

 

Enda en grunn til at det er flere positive meldinger, er at det garantert er noen som kjenner seg igjen i historien din, enten den er skrevet, sunget eller filmet. Det gjør at man vil legge igjen en støtteerklæring til den som er i rampelyset for tiden. Tross alt, da vet man jo selv hvordan det føles.

 

Internettet er vanskelig å forholde seg til i denne saken. Det er viktig med anonymitet på nettet, men skal det gå så langt at man til og med kan forårsake et annet menneskes død uten å bli straffet for det? Skal man kunne «kaste skit», rett og slett fordi ingen vet hvem du er? De fleste vil svare «Nei» på dette spørsmålet, som i og for seg er bra. Problemet blir når disse samme menneskene kommer ut i friheten på egenhånd.

 

Vi mennesker har en trang til å utforske, både omgivelsene og grensene våre. Det er jo slik at barn tester sine foreldre for hvor mye de tåler, og så også med sine venner. Selv blant voksne kommer slengkommentarer når man krangler, og de har et livs erfaring. Kan man da kreve mer fra ungdommer, ja, barn?

 

Og det er nettopp det mobbing går ut på, man tester hverandres grenser, og tar hvert skritt i blinde. Man vet aldri når man trår over streken, og nettopp derfor er det så viktig å bli kvitt det. Får man folk til å jobbe sammen i stedet for å «se hvor mye han/hun tåler», er vi over halvveis. For å komme dit, må man heve kompetansen og kunnskapen om mobbing generelt. Per idag er det mange som er redde bare for å bruke ordet, rett og slett av frykt for ikke å bli tatt seriøst.

 

Slik er det beklageligvis, man tenker ikke over konsekvensene av å la være å si noe, men av konsekvensene dersom man sier det. Hvis alle lærere i grunnskolen hadde tatt opp temaet mobbing, og forebygging av dette, hadde vi fort funnet ut hvilke metoder som fungerer. Noen klasser kunne hatt samarbeid for å løse vanskelige praktiske oppgaver. Dette er en metode som brukes på vanlige team-building-seminar, og som slik er godt prøvd ut.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil