For noen år siden sto miljødebatten i Norge i flammer. Spesielt var det gasskraftsaken mange var opptatt av. Er det miljøriktig å bygge disse to gasskraftene på Vestlandet, eller i Nord-Trøndelag for den saks skyld? Trenger vi mer energi? Hvis vi gjør det, bør vi ikke heller satse på fornybare energikilder? Flammene har imidlertid lagt seg litt, men glørne er så avgjort til stede. De ligger der å ulmer og venter på nye friske pust inn i en debatt vi aldri blir enige om…..
Hvis Norge bygger ut de 5 planlagte gasskraftverkene vil de slippe ut mer klimagasser (CO2 og Nox i hovedsak) enn hele bilparken i Norge(ca. 2000000 biler. De vil til sammen produsere rundt 14 TWh i året og ha en effekt på 1750 MW.
Vannkraft står for nærmere 100% av Norges kraftforbruk. I de senere år har Norge måttet importere kraft fra bl.a. Danmark p.g.a. et stadig økende forbruk her hjemme. Men hvis en ser på 90-tallet under ett her Norge hatt et realt kraftoverskudd som vi har eksportert.
Norsk klimapolitikk
Lille Norge bidrar med snaue 0,2 % av verdens samlede CO2-utslipp. Vi innførte tidlig miljøavgift for utslipp på Norsk sokkel og har hatt som mål at utslippene ved utgangen av år 2000 ikke skal være høyere enn 1989 nivå. Dette viste seg fort å være et mål som vi ikke hadde mulighet til å nå, i hvertfall ikke med den miljøpolitikken som Norge har ført på 80 og 90-tallet. I 1999 hadde Norge sprengt alle prognoser å lå vanvittige 21% over 1989-nivå. Det vil si at vi må redusere forbruket med ca. 20% fram mot 2012 for å holde våre internasjonale løfter som vi selv var med å foreslo i Kyoto i 1997.
Norges anseelse internasjonalt
Norge er i den posisjonen at nesten alt vi forbruker av strøm kommer fra ikke forusensende energikilder, og ved å gå over til fossile energikilder oppgir vi vår posisjon som miljøpådriver med umiddelbar effekt. Vi går da imot klimapanelets anbefalinger om en vridning fra fossile til fornybare energikilder. Både anseelse og innflytelse på internasjonale miljøspørsmål kan bli svekket hvis gasskraftverkene blir bygget. Signaleffekten blir neppe målbar, men kan ha langt større betydning enn selve utslippene som i global sammenheng bare utgjør en bitteliten del av de totale utslippene.
Trenger vi mer energi?
Dette er det sentrale spørsmålet som alle sammen stiller seg i forhold til debatten av gasskraftverk. Trenger vi mer energi? Motstanderne mener NEI, mens tilhengerne mener JA. Tilhengerne ser at forbruket øker og at vi må ta konsekvensene av det. De regner ut hvor mye mer kraft vi kommer til å bruke i løpet av de neste 5-10-50-årene, og mener at ut fra disse beregningene må vi bygge x-antall nye gasskraftver og x-antall nye vannmagasin. Det mener jeg er å begynne i feil ende. Hvis det er måten å tenke på, har vi allerede tapt i kampen mot forurensingen. En kan ikke vinne en kamp hvis man ikke er villig til å spille. I dette tilfellet er det menneskene mot naturen.
Motstanderne, med miljøbevegelsen i spissen, hevder at Norge har mer enn nok energi, men at den sløses bort. Dette støttes også av EUs miljøvernminister som sier: ”ikke minst vil det være klokt av Norge å tenke bedre gjennom bruken av energi” (om Norges CO2 målsetting, Aftenposten 8. februar 1997). I følge forskere finnes det et energi-økonomiseringspotensiale på over 12TWh/år. Det tilsvarer produktiviteten til 4 gasskraftverk. Dette er, etter min mening, et klart signal om at før vi bygger ut fossile energikilder bør vi benytte oss av muligheten ti å spare energi. I tillegg kan vi ved å ruste opp, utvide og bygge ut vannkraften i Norge innenfor ikke-vernede vassdrag og dette potensialet er beregnet til 20 TWh/år. Godt over halvparten er opprusting og utvidelse av allerede eksisterende vassdrag.
Om bygging av gasskraftverk i Norge vil redusere eller øke de globale utslippene av CO2 er ikke godt å si. Det som derimot synes klart er at Norge, og resten av Europa, med det miljøregimet som styrer nå, ikke har mulighet til å nå FNs klimapanels anbefalinger om en reduksjon av de globale CO2 utslippene med 60%. Kyoto-avtalen som ble vedtatt i 1997 er allerede, 4 år etter, et uoppnåelig mål. Det Norge må gjøre nå er å se på sitt energiforbruk og redusere dette. Det må langt mer drastiske tiltak til for å redusere CO2-utslippene enn bygging av gasskraftverk. Hvis man finner en teknologi som gjør det lønnsomt å rense utslippene stiller saken seg naturlig annerledes. I mellomtiden må mannen i gata ta sitt ansvar å tenke energiøkonomisering (ENØK) på hjemmefronten. Trøndelag Natur&Ungdom har regnet ut at hvis alle landets husstander bytter ut tre lyspærer med sparepærer vil vi bruke 2,3 TWh mindre i året. Det er like mye som et gasskraftver produserer.