Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Nyromantikkens idealer

Nyromantikkens idealer

De typiske idealene i nyromantikken, hvordan de kommer frem i Sult og hvordan andre kunstnere benyttet idealene. Med andre ord: Alt du trenger å lese om nyromantikken.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
17.02.2009


Nyromantikken som litterær periode (1890-1905) tok et oppgjør med idealene fra realismen og satte en ny standard for tekster med litt tilbakeblikk på romantikken. I stedet for å drive med samfunnskritikk, ha en ”overflatisk” fortellerstil og bruke typepersoner for å beskrive sosiale klasser og forskjellige verdisett, blir det nå tatt utgangspunkt i det psykologiske i enkeltpersoner. Her var de veldig opptatt av det ubevisste med følelser og sjelens dype mysterier. I denne artikkelen skal det bli sett nærmere på hvordan idealene fra nyromantikken kommer fram fra utdraget om Sult av Knut Hamsun. Og hvordan andre kjente kunstnere brukte disse idealene på sine arenaer.

 

Det førest idealet er det ubevisste hos mennesker med følelser, sjelens dype mysterier og hvordan det ytre eller omgivelsene er med på å fremstille personens indre følelser. Forfatteren Fjodor Dostojevski uttalte at hvert individ har en unik eksistens som bare kan studeres i hver enkelt. I Sult ser vi at dette kommer til uttrykk gjennom hovedpersonens beskrivelse av sin bosituasjon:


 

”Nede ved døren hvor mitt rom var tapetsert med gamle numre av Morgenbladet, kunne jeg så tydelig se en bekjentgjørelse fra fyrdirektøren, og litt til venstre derfra et fett, bugnende avertissement fra baker Fabian Olsen om nybakt brød”

 

Utdraget overfor gir oss essensielle spor i hovedpersonens ubevisste situasjon. Rommet er tapetsert med numre av Morgenbladet, da er det ikke snakk om en rik person. Videre så er det første han legger merke til når han ser bort på morgenbladet en annonse om nybakt brød. Dette kan hinte om at han føler sult. Ved å kontekstualisere de to fellesnevnerne sult og fattigdom med den økonomiske veksten som fant sted på den tiden, er det nærliggende å tro at denne personen har vanskeligheter med å holde på en jobb eller praktiserer et yrke som gir spesielt dårlig avkastning. Altså, vi ser at den ytre situasjonen med fattigdom og sult kan forklares gjennom det psykologiske individet han er. Personlighetstrekkene som fører til dette kan sies å ligge i det ubevisste hos hovedpersonen, siden ingen sulter frivillig.

 

Idealet rundt det ubevisste i menneske var ikke ene og alene å finne igjen i litteraturen. Maleren Edward Munch la vekt på akkurat dette idealet da han malte bildene sine. Han uttalte en gang at det bare er sjelinntrykket som skal males. I Maleriet skrik kommer dette til uttrykk ved at alt i omgivelsene beskriver hovedpersonen indre føleleser.

 

Som ideal nummer to har vi at karakterene skal være psykologiske individer. Situasjonen hovedpersonene står oppe i er ikke ment som en samfunnskritikk, men heller en anerkjennelse av hvor viktig det psykologiske er. Mer elegant legger Arne Garborg det frem i Haugtussa (1895), hvor han skriver at sjelen alene har betydning.

 

Måten et psykologis individ ble fremstilt på var gjennom å gi personene karaktertrekket irrasjonalitet, en tilværelse som ensom og at livet deres forfaller uten at de direkte skjønner hvorfor. I Sult kommer disse tre trekkene frem hos jeg-personen.

 

Irrasjonalitet: Han sulter og har ikke penger til å betale husleia. I stedet for å gå og søke jobb velger han å vandre i dagdrømmene sine mens han er optimist.

 

Ensom: I utdraget fra Sult er det ikke en dialog, bare skildringer og personlige refleksjoner. Det kan bety at hovedpersonen ikke har så mange å snakke med.

 

Livet forfaller: Situasjonen jeg-personen står oppe i er preget av fattigdom og sult, men han beskriver en fortid om sommeren hvor han skrev tekster til avisene og hadde det litt bedre. Det viser at livet hans har utviklet seg i en negativ retning.

 

Disse tre punktene gjør hovedpersonen i Sult til et psykologisk individ.

 

Det er en sammenheng i hvordan det psykologiske individet blir fremstilt og hvor handlingen utspiller seg. I nyromantiske verk er det to lokalisasjoner som blir favorisert: Byen og naturen. Når handlingen er i byen blir hovedpersonen ofte fremstilt med fremmedfølelse, ensomhet og at livet forfaller. Som en motsatt pol til byen blir naturen opphøyet og besjelet. Selv om hele handlingen av Sult er i byen og naturen blir skildret lite kan det være mulig å tolke at naturen blir opphøyet:

 

”Hele sommeren utover hadde jeg søkt ut på kirkegården eller oppe i slottsparken, hvor jeg satt og forfattet artikler for bladene (...) når jeg hadde hell med meg og fikk det litt godt til, kunne jeg få fem kroner for en ettermiddags arbeid”

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil