Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Et ubehagelig spørsmål

Et ubehagelig spørsmål

Kunne du drept et annet menneske? Norsk essay om etiske dilemmaer.

Karakter: 6

Sjanger
Essay
Språkform
Bokmål
Lastet opp
16.02.2009


Det var helt stille i salen, og ingen viste tegn til å svare på professorens spørsmål; ” Hva ville DU ha gjort i en slik situasjon…? ”Jeg svelget, kjente at kjevemusklene strammet seg, og la plutselig merke til mitt eget hjerte som banket litt hardere enn vanlig. Og jeg var visst ikke den eneste.

 

Rundt meg satt de vanligvis så tøffe og høylytte studentene og stirret intenst i bordet. Noen ble veldig opptatt av skoene sine, andre av en stripe i bordplaten, og mange la hendene i kors og alle gjorde det de kunne for å unngå professorens blikk. Han hadde akkurat påstått at de fleste i klassen ville gjort noe umenneskelig hvis presset til det, men ingen ville tilhøre den majoriteten…

 

Forhistorien til denne stemningen var historien om Stanley Milgram, en svært utradisjonell psykolog ved Yale Universitetet i USA. Han mente å ha påvist at de fleste av oss vil kunne drepe et annet menneske, når vi bare slipper å ta ansvaret for det etterpå!


 

Etter annen verdenskrig var det nemlig mange som stilte spørsmålet; ”Hvordan kunne dette skje, hvordan kunne folk være så grusomme mot hverandre…” Milgram tok utfordringen, og begynte å studere akkurat det; menneskets evne til å påføre andre smerte og lidelse.

 

Han hadde fått med seg en rekke vanlige kvinner og menn, og de trodde de skulle være med på et eksperiment om læring og hukommelse. Testpersonen skulle sitte på den andre siden av en tynn vegg, og de kunne høre hverandre godt. Deltagerne ble bedt om å trykke på en knapp og sakte øke strømstyrken fra 15 – 450 volt, og dermed gi han elektrosjokk hver gang han ga et feil svar. Heldigvis var det kun en skuespiller på andre siden av veggen, og han var heller ikke koblet til en strømledning, men han lot som om han fikk støt hver gang de trykket på kappen. En autoritetsperson sto sammen med dem og overtalte dem vennlig til å fortsette. Han sa at det var viktig, og at de ikke kunne bli holdt ansvarlig dersom noe skulle gå galt med den stakkaren som fikk strømmen i seg.

 

Testpersonen, som jo var en skuespiller, fortsatte å skrike og klage og be om at de skulle stoppe. Han hylte i påtatt smerte, inntil han plutselig ble helt stille. Tilsynelatende død. Og resultatet sjokkerte alle; over 65 % av deltagerne ga en dødelig dose strøm, de andre stoppet litt tidligere. Men, nesten alle hadde trykket på knappen fordi de var blitt bedt om det, og fått høre at de var ikke hadde ansvar for testpersonens eventuelle død.

 

Og det var dette professoren spurte oss om. Ville DU trykket på knappen dersom du ble oppfordret til det? Ville det å slippe ansvar for sine handlinger gjøre en sadistisk handling bedre? Hvordan ville du ha reagert?

 

Mange har i nyere tid vært stilt for krigsrett, og mange har brukt argumentet at et stod mellom å bli drept selv, eller å drepe en annen. Og jeg begynte å tenke; er jeg villig til å leve videre som en drapsmann, eller vil jeg heller dø med integritet og verdighet..? Eller sagt på en annen måte; er egen integritet verdt å dø for?

 

Jeg tok en titt rundt meg igjen; fremdeles ikke noe tegn til å ville svare på spørsmålet. På ren trass rakk jeg opp hånden, og professoren smilte vennlig da han sa ; ”Jaha, her har vi en som vet hva han ville ha gjort ser jeg… ” Det visste jeg ikke ennå, men jeg visste at den eneste måten å finne ut av det på, var å få i gang en diskusjon. Bruke hjernen, og oppfordre andre til det samme. Så, jeg sa;

 

”For å kunne vite hva vi ville ha gjort, må vi se på hva slag verdier vi har som mennesker. Men, mange vet ikke hvorfor de er som de er, de har aldri tenkt så mye selv, de har bare gjort som de har blitt fortalt, eller gjort som familie og venner alltid har gjort. Også har de trodd at majoriteten eller historien har rett. Men, noe av det som skiller oss fra dyrene er jo bevisstheten om at vi har en bevissthet! Hva hjelper det hvis vi ikke bruker den… ”

 

Dette trigget en del i klassen, og som alltid; når en starter, følger de andre etter. Det ble en heftig diskusjon denne varme sommerdagen, der alle fikk sagt sitt. Først ute var Richard, sønn av en lang rekke krigshelter og han kjempet som en god soldat for å få igjennom sitt syn: Hvis man ikke gjorde det man ble beordret til, ville hele det militære systemet falle sammen. Autoriteter setter man ikke spørsmålstegn ved. Punktum.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil