Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > En novelle

En novelle

Oppgave som omhandler temaene kommunikasjon, samarbeid, helse, respirasjonssystemet og tobakk.

Karakter: 6 (mappeoppgave)

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
14.02.2009


Det er for sent nå. Han er vekk og ingenting teller mer. Han betød hele verden for meg, og nå er han vekk. Han ble ikke gammel heller. Ikke i nærheten av hva han burde ha blitt. Jeg savner han utrolig mye og jeg tenker på han hver eneste kveld.

 

Jeg heter Maja og jeg er 17 år. Egentlig er jeg 17 og et halvt. Jeg er enebarn, noe som jeg synes er helt forferdelig til tider. Lørdagskveldene kan bli ganske kjedlige uten en søster eller bror til stede. Jeg har en kjæreste da, Mathias. Jeg ser han ikke så ofte lenger, siden han bor et stykke unna og jeg må være hjemme å passe på pappa.

 

- Pappa! Du må slutte å røyke! Du vet jo at det bare gjør ting verre.

Pappa bare ser på meg, med store, slitne øyne. Han drar til seg et skikkelig sug av sigaretten han holder i hånda.

- Pappa, vær så snill.

Egentlig er jeg så sinnsykt lei av det. Han har sittet i den samme stolen i en uke nå, og han vil ikke høre. Men hva mener du jeg skal gjøre? Han er faren min. Jeg kan ikke bare dra fra han heller. Dessuten har han ingen andre enn meg. Mamma døde da jeg var fem.


 

Røyking er livsfarlig. Det fyller lungene med en svart røyk, tjære og karbonmonoksid og øker sjansen for å få hjerte- og karsykdommer og kreft. Jeg så det på Oprah en gang. Dr. Oz viste frem en lunge før røyking og en etter røyking. Den gikk fra å være en noe gyllen rosa til å bli helt svart. Jeg fatter ikke at mennesker har blitt så pengegriske at de faktisk tar livet av mennesker for pengene. Tobakkprodusentene tilsetter et stoff som kalles nikotin, som er avhengighetsdannende, bare så vi ikke skal klare å slutte og derfor må kjøpe mye mer. Nikotinen når frem til hjernen i løpet av 30 sekunder.

 

Pappa sier at nikotin får hjernen til å skille ut stoffer som gir røykeren en følelse av energi og velvære, en form for rus.

 

I Norge dør hvert år omkring 7.500 personer av sykdom de har utviklet som følge av tobakk. I tillegg dør 500 av passiv røyking, jeg kunne dødd av passiv røyking. Til sammen utgjør dette nesten en femdel av alle dødsfall i Norge. Er det så rart at jeg bekymrer meg? Pappa har allerede astma og KOLS! Skjønner han ikke at han ødelegger meg også?

 

Astma har han hatt siden han var guttunge. Astma er en kronisk sykdom i luftveiene som fører til anfall med tung pust eller hoste. Eller begge. I lungene er det bronkier og ved astma er de betente og veldig følsomme. Det er i hvert fall slik jeg har forstått det. KOLS derimot vet jeg litt mer om. KOLS står for Kronisk Obstruktiv LungeSykdom. Det er kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. De vanligste undergruppene av KOLS er kronisk bronkitt og emfysem. Begge disse sykdommene skyldes vanligvis røyking, og mange pasienter har derfor begge sykdommene på en gang. Behandlingen er relativt lik. KOLS utvikler seg over mange år, og de fleste som får KOLS er eldre enn 40 år. Pappa var 42.

 

- Pappa?

Han ser på meg og nikker på hodet.

- Hvorfor begynte du egentlig å røyke?

- Jeg var ung og dum, Maja.

- Hvis det er så dumt å røyke, hvorfor slutter du ikke da?

Så sier han det igjen:

- Nikotin får hjernen til å skille ut stoffer som gir røykeren en følelse av energi..   

- .. Og velvære, fortsetter jeg.

- En form for rus. Jeg har det best sånn.

- Uten røyk får du bedre luktesans og smakssans. Maten smaker bedre og det øker appetitten din. Dessuten så øker nikotin stoffskiftet. Det er unormalt høyt nå som du røker. Vil du ikke ha tilbake livsgleden? Vi to kan bli ordentlig far og datter igjen!

Han svarer ikke.

- Pappa! Ser du ikke at livet vårt kan bli mye bedre hvis vi to bare samarbeider? Vi kan hjelpe hverandre til å få det bedre! Det finnes flere måter for å hjelpe deg til å slutte! Du kan begynne med nikotin tyggegummi, røykeplaster, det finnes til og med en røyketelefon du kan ringe til! Alt blir bedre hvis man bare samarbeider! Det er da en grunn til at de forekjellige yrkene jobber sammen for å gi pasienter eller kunder det beste tilbudet. Du tror vel ikke at landslaget i håndball hadde kommet så langt uten et samarbeid? Når man samarbeider gir det en viss trygghet Vi kan klare det sammen! Delt glede er dobbelt glede, ikke sant pappa?

 

Det er som å snakke til en vegg, du kan si så mye du vil, men får allikevel ikke noe svar. Men det er kanskje like greit. Når han først svarer bare krangler vi. Litt av en konflikt. Hvis jeg lar være å si noe og lar han gjøre som han vil blir han sykere, sier jeg ifra blir forholdet vårt dårligere. Han har litt av et temperament. Vi hadde mye om kommunikasjon og samarbeid på skolen. Jeg mener før jeg droppa ut for å holde rollen min, hjemme hos pappa. Konflikter oppstår når det er sterke følelsesmessige motsetninger mellom to eller flere personer. Vi deler de visst inn i fire deler. Indre konflikter, mellommenneskelig konflikter, interessekonflikter og verdikonflikter. Jeg vil si dette er en blanding. I en konflikt er forståelse og respekt viktig. Først må vi innse at vi har en konflikt, det tror jeg ikke pappa har gjort. Så må vi kartlegge hva slags konflikt det faktisk er snakk om, og hva den går ut på. Så må vi se på alle synspunktene vi begge har, for så å diskutere frem flere mulige løsninger. Så må partene i konflikten i felleskap bli enige om en løsning. Men det er ikke så lett når man snakker til en grønnsak.

 

Jeg lager frokost, middag og kveldsmat til pappa hver dag. Siden han er så syk har jeg snudd om kostholdet hans helt. Mitt også. Hvis jeg spiser noe han ikke kan få, er jeg redd det vil plage han. Han har blitt diagnostisert diabetes, type 2. Jeg har byttet ut alt godteri og all snacks med frukt og grønnsaker. Hvis jeg bare kutter opp frukten og legger den på et fat eller i en skål, da spiser han det faktisk. Det er bevist også, at det blir spist mye mer frukt hvis man bare kutter den opp først. All brusen han pleide å drikke har jeg byttet ut med vann. Og jeg lager aldri mat som inneholder masse mettet fett. Jeg skulle bare ønske at han kunne bevegd på seg litt, trent litt. Når man ikke har det så bra fysisk går det utover det psykiske, og omvendt. Vi har flere behov som menneske. Vi har behov som mat, søvn og vann, men også fysiske behov og psykiske behov. De utfyller hverandre. Så det er ikke så rart at pappa ikke har det bra nå som han er syk og ikke beveger på seg i det hele tatt. Det er dokumentert at når vi trener produserer kroppen noe som kalles endorfiner eller kroppens ”lykkehormoner”. Vi føler oss mye bedre etter en god arbeidsøkt, og har gjerne god samvittighet og er gladere. Det hadde hjulpet så mye om pappa bare var villig til å prøve litt. Det er så viktig med en god helse for å kunne fungere ordentlig. Det er viktig å kunne lære seg til å leve med sykdommen.

 

Nå har jo pappa KOLS da, så det er ikke så veldig mye å gjøre med det. Han kan jo ikke trene på samme måte som andre kan. Jeg vet samfunnet trår til med diverse tiltak for å bedre folkehelsen. Som å lage egne sykkelveier så flere sykler på jobb i stedet for å kjøre bil. Dessuten er det bedre for miljøet også.

 

Noen ganger når jeg ser pappa sitte der i stolen sin, tenker jeg ofte på hvordan det var i gamle dager. Alle sier at vi er så heldige som lever i dag og at vi har bedre forutsetninger for å ha en god helse nå som vi har vaksiner og medisiner. Jeg tror egentlig ikke så veldig på det. Eller jeg vet kanskje ikke helt hva jeg skal tro. Det sies at folkehelsa har blitt bedre de siste hundre årene. Før i tiden måtte man reise seg på opp på beina for å få gjort noe. Nå ligger vi på sofaen, trykker på en knapp og der har vi slått på tv`en. Noen får dagligvarer levert på døra etter å ha bestilt på nettet. Før i tiden måtte man jobbe hardere for ting. Tenk da, de måtte melka kyra og gjete sauene. Familieforholdene må ha vært bedre også. Nå sitter jo alle på hver sin pc eller ser på tv. Jeg tror nok vi trenger medisiner mer i dag enn hva vi gjorde før sånn som vi lever nå. Det jo for det meste livsstilssykdommer som truer folkehelsa i landene bortover.

 

<bilde>

 

Jeg hører ambulansen langt borte. De har kommet for å hente pappa. Han har blitt mye dårligere og jeg klarer ikke å ta vare på han lenger. All røykinga har gått utover respirasjonssystemet hans. En sykesøster fortalte meg om det, respirasjonssystemet. Det består av luftveiene og to lunger, den ene større enn den andre. Først nesehulen så svelget, strupen, luftrøret og hovedluftgreiner, også kalt hovedbronkiene. Hovedoppgaven er å føre oksygen fra lufta og ut til blodet, og å føre karbondioksid fra blodet og ut i lufta utenfor oss. Sykepleieren ga meg et bilde for at jeg skulle forstå det bedre. Som du ser deler vi det inn i delene ”øvre luftveier” og ”nedre luftveier”. Helt øverst har vi nesehulen. Den er dekket med nesehår. Grunnen til det er at det ikke skal komme unødvendig støv og smuss opp der. Slimhinnene varmer, fukter og renser lufta vi puster inn og holder tilbake varme og fuktighet når vi puster ut igjen. Neseskilleveggen kalles det som deler nesehulen i to, slik at vi får to nesebor. Det hadde nok sett rart ut med bare ett stort ett. Nesehulen har forbindelse til bihulene som fortsetter over i svelget og strupen. Jeg husker venninna mi hadde bihulebetennelse en gang. Ho lå rett ut, gikk på antibiotika og var helt slapp.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil