DEL A: Stegtest
Vi skal telle antall oppstigninger i 1,5 minutter. Jeg gjorde da dette, og kom til 59 oppstigninger etter at det hadde gått 1,5 minutter.
Det kreves 1 Joule for å ”løfte” 0,1 kg 1 meter opp. Dvs. 10 J/kg,m.
55 X 10 X 0,5 X 59 = 16225J eller 16,225kJ forbrente jeg på 1,5 minutt.
16,225:59=0,275kJ. 0,275kJ forbrente jeg per gang jeg gikk opp og ned.
DEL B: (4.7) Energi i peanøtter
Hensikt:
Hensikten var å se hvor stor del av energien fra peanøtta vi klarte å overføre til vannet.
Utstyr:
50ml begerglass
Digeltang
25ml målesylinder
Termometer
Vekt
Stativ med klemme (muffe)
Fyrstikker
Gassbrenner
Vernebriller
Reagenser:
Peanøtt
Sikkerhet:
Ved dette forsøket er det eventuelt bare gassbrenneren vi må passe på, i tillegg til at vi bruker vernebriller fordi det kan sprute varmt vann.
Figur:
Fremgangsmåte:
Vi målte opp 25ml vann i et begerglass og målte temperaturen vannets temperatur. Deretter monterte vi begerglasset på stativet slik at bunnen av glasset var fritt. Deretter målte skrelte og målte vi peanøtta vår og holdt den med digeltanga over gassbrenneren for å sette fyr på den. Vi måtte skynde oss å plassere peanøtta under begerglasset med vann før den ga fra seg for mye energi. Når peanøtta sluttet å brenne måte vi temperaturen på vannet i begerglasset, som nå hadde steget.
Beregninger:
Energimengen: 4,2 X 25,00 X (Tslutt – Tstart) =
Observasjoner/Resultat:
Når vi tente på peanøtta og holdt den under begerglasset, ble det frigitt kjemisk energi fra peanøtta og gjort om til varmeenergi. Denne varmeenergien varmet opp vannet i begerglasset. Det ble også sot på begerglasset. Dette fordi at når nøtta brente så avga den karbon, som da festet seg på glasset. Den oransje flammen på peanøtta var relativt stor i forhold til at det var ei ganske lita nøtt. Etter hvert begynte det også å dukke opp små bobler i bunn av begerglasset, og det ble flere og flere ettersom peanøtta brant.
Sånn sett bort ifra det konkrete vi kan se, så kunne vi også se at våre beregninger ikke stemte i det hele tatt med det som var skrevet på varedeklarasjonen. Dette var fordi at vi klarer ikke å få all energien fra peanøtta og over til vannet i begerglasset. Noe av energien fra peanøtta vil flyte ut i rommet i tillegg til at varmen i vannet også vil synke pga. romtemperatur, og i vårt tilfelle, at vinduet sto åpent. Dette gjør at vi ikke klarer å få tall som er akkurat.
Konklusjon:
Vi har lært at kjemisk energi kan bli gjort om til bevegelsesenergi og motsatt. Peanøtta vår veide 0.923g og den ga fra seg 2,205kJ. Sagt på en annen måte, kan vi også si at den har en energimengde på 238,9 kJ/100g, men dette stemmer ikke egentlig helt, fordi ikke all energien går opp til vannet, og vannet blir avkjølt av romtemperaturen og vinduet. Dette gjør at vi kun får et par prosent av den energien som finnes i peanøtta.
Feilkilder:
Vinduet sto åpent rett ved siden av oss, noe som førte til at mye av energien ble brukt til å varme opp den kalde lufta, istedenfor å varme opp vannet. I tillegg til dette så kom det vind fra vinduet som slukket peanøtten vår.
Etterarbeid:
Det er 2602 kJ i en pose med 100g peanøtter. Anta at basal energibehovet for jenter er 6000 kJ i døgnet. For gutter er det 7000 kJ.
1. Hvor mange gram peanøtter må du spise for å dekke basalbehovet ditt for et døgn?
6000kJ : 2602kJ = 2,305918524
Som da er lik 230 gram.
2. Du spiser 100g peanøtter. For å forbruke denne energien hvor mange timer og minutter må du:
a) Gå: 2602kJ : 20kJ = 130,1. For å forbruke 100g peanøtter må jeg gå i to timer og ti minutter.
b) Ha stillesittende arbeid: 2602kJ : 9kJ = 289.11. For å forbruke 100g peanøtter må jeg ha stillesittende arbeid i 4 timer og 49 minutter.