Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Karbonkjemi, gener og arv

Karbonkjemi, gener og arv

Muntlig prøve i naturfag. Se vedlagt PowerPoint-presentasjon.

Karakter: 6 (10. klasse)

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
03.02.2009
Tema
Naturfag


Notater til presentasjonen:

 

Kromosomer

DNA

Gener

Krysningsskjema

Arv

Celledeling

Organisk kjemi

Hydrokarboner

Metan

Alkoholer

Framstilling av eten

Karboksylsyrer

Karbohydrater

 

DNA

Arvestoff, oppskriften – levende organismer

Materialet gener bygget opp av

4 baser, sukker, fosfat – nukleotider

DNA består: To nukleotider-kjeder, vridd spiral – dobbel-heliks

A og T – C og G

Rekkefølgen på basene - informasjon

 

Gener

Del av DNA

Inneholder bestemt budskap

Oppskriften til et protein

Proteinet dannet – fikk bestemte kjemiske reaksjoner – øyefarge på øyet, ikke andre steder

Genetisk variasjon – få barn med nær slekt -> lite genetisk variasjon – svekket arveannlegg


Få barn med en ukjent – større genetisk variasjon - nytt

Viktig – utvikle livet

Gregor Mendel – genetikkens far – fant ut arveanlegget – går fra en til neste

To utgaver av hvert gen – dominante og recessive

Dominante vinner over recessive

 

Celledeling – mitose (vanlig celledeling)

1.      Vanlig celle

2.      Cellemembranen borte, kromosom pare trekker sammen, ene kromosom fra mor, andre fra far

3.      Hvert kromosom - kopi

4.      Kromosomene midten, tynne tråder –centrioletråder - hekter seg på kromosomet

5.      Trådene trekker hver kromosom kopi à To like kromosom par

6.      Cellen deler seg i to nye celler – cellemembran dannet

7.      To nye celler – helt lik kopi som første cellen

 

Celledeling – meiose (kjønnscelledeling)

Gutter – testiklene

Jenter – eggstokken

23 kromosomer - reduksjonsdeling

1.      Cellemembranen borte, kromosom pare trekker sammen, ene kromosom fra mor, andre fra far

2.      Hvert kromosom – kopi

3.      Parene går sammen

4.      Noen ganger - Biter av mors arvestoff – byttes med fars arvestoff – skape genetisk variasjon

5.      Kromosomene midten – tynne tråder hekter à kromosomer

6.      Trådene trekker hver kromosom kopi à Mamma kromosom til en side, pappa kromosom til annen side

7.      Deler seg i to celler – membran rundt cellen

8.      To nye celler – inneholder enten kromosomer fra far eller mor

 Disse to celler – deler på nytt

9.      Tråder hekter à kromosomer

10.  Dras dobbelkromosomene fra hverandre

11.  Cellen deler seg

12.  Fire celler etter delingen – 23 kromosomer i hver celle

 

Hydrokarboner

Molekylene består: karbon- og hydrogenatomer

Karbon i kjeder – hydrogen festet til karbon

Grunn: Karbon 4 ”ledige” elektroner, karbon 1 ledig

Alkaner – karbon og hydrogen – enkelbindinger – ender på –an

Uløselig i vann

Metan – enkleste alkanene – består 1 karbon, 4 hydrogen – CH4

Alkener – dobbelbinding mellom karbonene – ender på –en

Eten – enkleste etenet – 2 karbon, 4 hydrogen – C2H4

Alkyner – trippebindinger mellom karbonene – ender på –yn

Etyn – enkleste etynet – 2 karbon, 2 hydrogen – C2H2

 

Alkoholer

Kjennetegn: Hydrokarboner med OH-gruppe – endelsen –ol

Ingen er gasser

Metanol – metan med OH-gruppe

Enkleste alkoholen

Svært giftig

Metanol brytes ned i leveren – dannes et nytt stoff, fører rundt i kroppen og gjør skade

Symptomer på metanolforgiftning – man blir blind – verste fall dødelighet

Brukt: løsemidler, drivstoff, antifrostvæske, råstoff i kjemisk industri

Etanol – meten med OH-gruppe

Øl, vin

Fordamper lett - parfyme

Framstilling av etanol – la eten reagere med vann

 

Framstilling av eten

Vi har lært: etanolmolekyl omdannes til et etenmolekyl, får vi også dannet et vannmolekyl

Vise reaksjonsligningene

Fikk: lignet på vann, og noe gass ut

Konklusjon: framstilling av eten av vellykket


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil