Hva skjer når vi trener?

1. Har lest s. 314-326

2. Man kan trene på flere forskjellige måter, men de vanligste er:

- Utholdenhetstrening som øker kondisjonen så du kan ta opp mer O2.

- Styrketrening som øker muskelstyrken din ved for eksempel vektløfting.

3. Trening påvirker helsen vår på flere måter. Blant annet:

- Cellene lager flere mitokondrier slik at de kan ha høyere energiomsetninger.

- Hjertet blir større.

- Blodets evne til å ta opp O2 øker samt lungene jobber mer effektivt.

- Ved å ha god kondisjon øker hjernens yteevne fordi da får også hjernecellene oksygenet og næringsstoffene de trenger for å kunne jobbe bra.

- Gjør at musklene dine vokser fordi muskelcellene blir stimulert til å lage flere og kraftigere proteinfibere under de store belastningene. Dermed vokser cellene dine i størrelse.

- Ved å øke muskelstyrken din forebygger du spesielt ryggskader og andre slitasjer.

- Styrketrening og annen trening hvor knoklene blir utsatt for press og vridninger, gjør skjeletter sterkere fordi presset på skjelettet får de beinbyggende cellen til å lage mer ben.

- I 20 årene slutter skjelettet å forsterke seg, derfor er det viktig å trene de så det blir sterkt fordi du da også vil ha et sterkere skjelett som gammel.

- Sterkere skjelett beskytter mot beinskjørhet.

- Er du overvektig er det viktig at du trene hvis du vil slange deg.

- Når du trener hardt danner kroppen egne bedøvelsesstoffer som fungerer nesten som narkotikarus. Dette kalles endorfiner, de gjør det lettere å yte litt ekstra.

- Trening kan forebygge depresjoner.

4. Blodets oppgave er å transportere blant annet næringsstoffer til cellene, ekskresjonsprodukter fra de levende cellene og hormoner.

Blodet skal hindre at organismer som er sykdomsframkallende skal kunne trenge seg inn i kroppen og formere seg. Blodet regulerer også kroppstemperaturen

Røde blodceller transporterer O₂ fra lungene og rundt til kroppens celler. De frakter også CO₂ til lungene fra celler i kroppen.

Hvite blodceller angriper bakterier og fremmedelementer som ikke hører hjemme i kroppen.

Blodplatene bygger en ”plate” som tetter igjen åpne sår.

Blodet går fra høyre hjertekammer til lungene hvor det får oksygen. Så går det til venstre forkammer og ned i venstre hjertekammer og videre ut igjennom kroppen og inn i høyre forkammer og så til høyre hjertekammer igjen, sånn går det rundt og rundt.

7. Kroppen har flere måter de beskytter seg mot sykdommer på.

Er en organismes forsvar mot biologiske fremmedlegemer. Det er delt opp i en ytre og en indre del.

Huden utenpå kroppen og slimhinnene inni kroppen beskytter oss mot angripere. Svetten, fettet og talgen på huden er utrivelig for bakterier og beskytter oss.

Vi har også noen bakterier som er ufarlige for oss som lever under disse omstendighetene, de hjelper oss om det skulle komme farlige bakterier på huden vår.

Andre forsvarslinje

Hvis virus eller bakterier trenger seg igjennom huden eller slimhinnen, vil de cellene som blir angrepet skille ut molekyler i blodet som forteller forsvarscellene at det er uønskede her.

Kroppstemperaturen vår ligger på 37C. Har du over 38C har du definitivt feber. At du har feber kan bety at du har en infeksjon i kroppen din. Kroppen setter opp temperaturen i kroppen fordi noen reaksjoner i immunforsvaret går fortere når temperaturen er høyere. Temperaturen kan også gjøre at inntrengerne ikke trives, og dermed er de lettere å drepe.

Tredje forsvarslinje

Noen bakterier og virus klarer å komme seg for bi første og andre forsvarslinje. Da må tredje forsvarslinje trå til. Tredje forsvarslinje består av celler som kan deles inn i to hovedgrupper. B-celler og T-celler.

B-celler gjenkjenner fiender. Straks begynner den å formere seg til et stort     antall. Så skiller de ut et protein som kalles antistoff som fester seg til        fienden og merker at denne partikkelen skal ødelegges.

T-celler

T-cellene gjenkjenner celler som er angrepet fra innsiden. T-cellene binder seg til de små bitene på utsiden av de angrepene cellene samtidig som de formerer seg. Snart er det en hel hær som kan gjenkjenne celler som er angrepet. De binder seg til dem og dreper dem eller får andre celler til å drepe dem.

8. Vaksine og antibiotika

Blir du vaksinert sprøytes det inn en liten del av et virus eller en bakterie. Dermed tror immunforsvaret at det er under angrep og utvikler b- og t-celler. Så hvis du senere blir angrepet av samme virus eller bakterie så er immunforsvaret forberet.

Antibiotika dreper bakterier, men hjelper ikke mot virus. Forskjellen på antibiotika og vaksiner er altså at vaksine får du for å forberede deg på å bli syk så du ikke blir så hardt angrepet når sykdommen kommer, men antibiotika får du når du er syk for å drepe bakteriene.