Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Mine venner er dine venner

Mine venner er dine venner

Et kåseri om vennskap.

Sjanger
Kåseri
Språkform
Bokmål
Lastet opp
23.11.2008
Tema
Vennskap

Dine venner er mine venner og jo mer vi er sammen, jo gladere vi blir. Venner er noe som de fleste ser på som en positiv ting. Unntatt enkelte, andre som mener at å leve i ett med naturen (som en annen einstøing) er mye triveligere. En ting som kanskje er greit å huske på, er at hvis du ikke har venner kan du heller ikke bli uvenn med denne lille vennefamilien som du velger for deg selv. Etter smak og etter ytelse, vil jeg si. Hva skal man vel med en venn som ikke er villig til å yte litt ekstra for deg?

 

Jeg vil personlig si at jeg synes venner er en sinnsykt flott ting. I alle fall når man blir bedre kjent, og de pinlige ettminuttspausene i samtalene ikke er så pinlige lenger. Det blir kanskje heller ikke så mange engler som flyr (slik det gjør når alle plutselig holder munn), fordi dere begge helt sikkert har sett på et program på tvnorge (det du snakker om i morgen) og babler i ett sett om den skumle røyken og de teite oppsetningene med isbjørner i en tropisk jungel. Typisk torsdagsprat.

 

Med venner har du også noen og dele alt med, eller jeg mener selvfølgelig ikke bokstavlig talt alt, men alt som du har lyst til å dele med noen.

 

Det er ikke sånn at du går rundt og kan plukke ut og velge ut venner fra alle de folkene som ser ”kule” ut og som har en ”kul” vennekrets, for det er søren ikke sikkert at disse menneskene er like greie å henge i hopes med, altså. Nei personligheten spiller nok et lite puss, ja. Så egentlig skulle jo de ”kule” sittet alene og uten venner da? Nei, for alle synes jo forskjellige er ”kule”. De ”kule” synes jo som regel ikke at dem selv er ”kule”, for de synes noen andre er ”kule”, som igjen ikke synes dem selv er ”kule”, men som synes at noen andre er ”kule” som ikke synes dem selv er ”kule”. Osv. osv. osv.

 

Venner? Jeg lurer på hvordan det oppsto jeg. Selve det å være venner liksom. Var det sånn; deg likte jeg, deg vil jeg ha det gøy med, deg vil jeg stole på og deg vil jeg henge på hjørnet med? Rart hvordan ting oppstår, bare sånn helt plutselig. Ut fra en klar himmel med et par skydotter hengende og sveve.

 

Jess, alle har mest sannsynlig hatt en venn, eller kommer før eller siden til å få en venn. Det er bare sånn det er. Vi slenger oss med på bølgen. Surfer med stil over vanskelige perioder. Sammen med våre gode venner. På bølgen sammen med ”alle de andre”. På bølgelengde.

 

Venner er herlige. Og jo mer vi er sammen med dem, jo gladere blir vi i dem.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil