Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Å laget et galvanisk element

Å laget et galvanisk element

Naturfagrapport om framførelsen av å lage et galvanisk element.

Sjanger
Rapport
Språkform
Bokmål
Lastet opp
23.11.2008


Hensikten var å forstå hvordan prinsippet om et galvanisk element er og hvor mye strøm og spenning som går i den sluttede kretsen. Dette forsøket gikk ut på å gjøre om potensiell energi i form av kjemiske bindinger til kinetisk energi i form av elektrisk strøm. Dette er for å vise at kobber sterkere tiltrekker seg elektroner enn sink.

 

Til dette forsøket brukte vi:
2 små begerglass
Kobberstrimmel
Sinkstrimmel
2 ledninger
Voltmeter
2 krokodilleklemmer
Trekkpapir
Kobbersulfatløsning Cu(SO4)2 (1M)
Sinksulfatløsning ZnSo4 (1M)
Kaliumnitratløsning KNO3 (1M)

 

<bilde>
 
<bilde>

 

Først fant vi fram det vi trengte, alt fra begerglass til trekkpapir. I det ene begerglasset hadde vi kobbersulfatløsning Cu(SO4)2, i det andre hadde vi sinksulfatløsning ZnSO4. I kobbersulfatløsningen Cu(SO4)2 hadde vi en kobberstrimmel oppi. I det andre begerglasset som vi hadde sinksulfatløsning ZnSO4 hadde vi en sinkstrimmel oppi. Sink og kobber er to metaller som vi her kaller for elektroder. Før vi hadde sinkstrimmelen og kobberstrimmelen oppi blandingene, festet vi de med to ledninger. Disse to ledningene festet vi deretter på et voltmeter/multimeter. Ledningene festet vi til kobber- og sinkstrimmelen ved hjelp av to krokodilleklemmer. Vi satte de to løsningene omtrent 5 cm fra hverandre. Vi fant fram et begerglass til som gikk på rundgang rundt i klasserommet med løsningen kaliumnitrat KNO3. Så tok vi trekkpapir og reiv løs en strimmel av den og dyppet den godt i kaliumnitratløsningen KNO3. Papirstrimmelen hadde vi i begge løsningene; både kobbersulfatløsningen Cu(SO4)2 og sinksulfatløsningen ZnSO4. Den ene enden i den ene løsningen og den andre enden i den andre løsningen, slik at papirstrimmelen med kaliumnitratløsning KNO3 dannet en bro, en saltbro. Saltbro er et U- formet rør som inneholder en saltløsning, grunnen til at vi har en saltbro mellom disse to løsningene er at ioner av Zn og Cu skal kunne slippe gjennom uten at løsningene blander seg med hverandre. Dersom Zn og Cu kunne blandes, ville for eksempel de frigjorte elektronene på Zn – elektroden kunne nøytralisere positive Cu – ioner istedenfor å gå gjennom den ytre lederen mot Cu – elektroden. Zn – staven ville da fått et belegg av Cu, og reaksjonene ville stoppe opp etter hvert. K+- ionene vandrer ut i Cu – elektrolytten mens NO3-—ionene vandrer ut i Zn – elektrolytten. Begge bidrar til å nøytralisere oppståtte ladningsforskjeller pga. at det blir mer Zn – ioner og mindre Cu – ioner. Disse spesielle salt- ionene vil ikke delta i redoksreaksjonene (elektronbytter) ved elektrodene. De vil heller ikke reagere med andre ioner i beholderen rundt elektrodene og danne bunnfall. De to elektrolyttene vil dermed inneholde mer og mer av de to ionene. En elektrolytt er en væske som leder strøm (vann med oppløste ioner, for eksempel, en tilsatt syre, salt, sitronsyre er en elektrolytt). De to ledningene som vi festet til sinkstrimmelen og kobberstrimmelen festet vi til et voltmeter/multimeter (et voltmeter/multimeter er et instrument som kan måle mange parametre, størrelser, både i spenning (U), strøm (I) og motstand (R)), og om vi var heldige da, skulle vi få både spenning (V) og strøm (µA – mikro Ampere).


 

Da vi fikk satt sammen hele elementet og koblet det til et voltmeter/multimeter fant vi ut at det ble en sluttet krets, altså at elektroner vandret fra anoden til katoden. Sinkstrimmelen var en anode som betyr at den sender fra seg elektroner og er en negativ elektrode. Kobberstrimmelen tar imot elektroner og er en positiv elektrode, eller som vi kan si, en katode. Vi fant ut av via de to ledningene og voltmeteret/multimeteret tiltrakk Cu+ - ionene seg elektronene som var i sinkstrimmelen. Det kalles da reduksjon. Og dette er fordi kobber tar sterkere til seg elektroner enn sink. Dette er igjen fordi kobber er til høyre for sink i spenningsrekka og er et av de metallene som gir vanskeligst fra seg elektroner.
Reaksjonene som skjedde underveis i dette forsøket var:
Reduksjon: Cu2+(aq) + 2e- --> Cu(s)
Oksidasjon: Zn(s) --> 2e- + Zn2+(aq)
Totalreaksjon: Cu2+(aq) + Zn(s) --> Cu(s) + Zn2+(aq)
De resultatene som vi fikk underveis i dette forsøket var:
Spenning (V): 1,02 V
Strøm (µA = mikro Ampere): 0,00
Disse resultatene tok vi og sammenlignet med hele klassen for så å finne ut hva gjennomsnittet var og hvor langt vi lå unna gjennomsnittet.

 

Gruppe

Spenning (V)

Gr. 1

1, 27 V

Gr. 2

1, 12 V

Gr. 3

1, 05 V

Gr. 4

1, 60 V

Gr. 5

1, 02 V

Gr. 6

1, 02 V

Sum:

Gjennomsnitt:

7, 08 : 6

1, 18 V

 

Hvor langt Gr. 5 er unna gjennomsnittet finner vi ut på denne måten:
(1, 18 – 1, 02) * 100/1, 18 = 0,16 * 100/1, 18 = 13,5 %
Gr. 5 er 13, 5 % unna gjennomsnittet Spenning (V) i klassen 1ST3 ved dette forsøket.

 

Gruppe

Strøm (µA = mikro Ampere)

Gr. 1

290 µA

Gr. 2

60 µA

Gr. 3

177 µA

Gr. 4

120 µA

Gr. 5

0,00 µA

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil