Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Savn

Savn

Om det å forlate sin partner.

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
08.11.2000

Nå ligger jeg i seng mi. Det er Lørdag. I dag er det akkurat èn uke siden Tore dro. Jeg vet jeg burde prøve å glemme han. Prøve ja! Det går bare ikke. Jeg tenker på han hele tiden, dag ut og dag inn. Han er som limt fast i hodet mitt, kverner seg langt, dypt inn i hjernemassen, og forblir der. Det går ikke et minutt uten at jeg tenker på han. Alt rundt meg forbinder jeg med Tore og meg! Det er så utrolig fint å kunne skrive det, selv om jeg vet at jeg aldri kommer til å kunne si det igjen.

 

Det er slutt! Slutt på all moroa og de fine stundene vi hadde sammen. Kan faktisk ikke huske at jeg har smilt èn eneste gang siden Tore dro. Jo forresten! I går kveld når jeg så på friends. Friends var yndlings programmet vårt. Vi tilbringte hver eneste ukedag foran skjermen sammen, og lo mens vi hold godt rundt hverandre. Det er nok det jeg savner mest med Tore. De stundene vi satt sammen uten å si eller gjøre noen verdens ting, bare nøt hverandres selskap.

 

Nå ligger bare det vonde igjen, savnet. Tenk at noe som kunne være så fortryllende og godt, bare kan snu og bli til et helvete. Jeg husker så godt da vi sto på Gardermoen. Gråt i hverandres armer, fordi vi viste begge at nå var det lenge til vi skulle se hverandre igjen, ett år.

 

Han sa: "Vi skal klare det jenta mi, til neste år flytter jeg kanskje nedover og da skal alt bli som før." Jeg hulket frem et lite ja, og der gikk han. Etter å ha lempet bagasjen over på transportbåndet og vinket adjø, sto jeg der, helt alene. Slik føltes det i hvertfall. Hallo! Jeg var på en flyplass, men likevel helt tomt. Ingen å snakke med, ingen å holde i hånda. Jeg visste allerede da at dette kom til å bli tungt. Vi hadde blitt enige om at vi ikke skulle ha noe form for kontakt det året som kom, fordi da ville alt bli så mye vondere.

 

Jeg vill bare få sagt at ingen gutt i hele verden kan erstatte Tore. Han er noe helt spesielt. Vi var like mye venner som kjærester. Ofte pratet jeg med han om ting jeg aldri ville sagt til en god venn en gang, og det samme gjaldt han.

 

Det er så deilig å ligge her å skrive om alle tankene og følelsene som suser rundt i hodet mitt. Enda ligger jeg å venter på den meldinga jeg alltid fikk før jeg sovnet: "God natt jenta mi. Kjempe glad i deg. Natta kyss fra gutten din." Jeg vet jo så godt at den ikke kommer, men jeg har enda et lite håp. For han elsker meg, det vet jeg.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil