Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Hydrogen, oksygen og knallgass

Hydrogen, oksygen og knallgass

Kjemirapport etter vi lagde oksygen, hydrogen og knallgass.

Sjanger
Rapport
Språkform
Bokmål
Lastet opp
04.11.2008


Hensikt:
Hensikten er at vi skal lære hvordan man lager hydrogengass, oksygengass og knallgass. Og vi skal lære hva som skjer når vi gjør det.

 

Utstyr:
Slange
erlenmeyerkolbe
glasskål
stativ
gassbrenner
reagensrør
Sink
saltsyre
Kaliumpermanganat

 

Fremgangsmåte:

Først lagde vi hydrogen:

<bilde>

Vi tok sink i et reagensrør og festet det på et stativ, så helte vi saltsyre i og satte på toppen. Saltsyren og sinket reagerte, det begynte å boble opp hydrogengassen. Dette skjer:

2HCl (aq) + Zn (s) --> ZnCl2 (aq) + H2 (g)
saltsyre   + Sink   --> sinkklorid + Hydrogen

 

Forklaring:

 

Saltsyre:
Saltsyre er saltet hydrogenklorid (HCl) oppløst i vann. Slik dannes hydrogenklorid: Når et hydrogenatom møter et kloratom gir hydrogenatomet fra seg et elektron til kloratomet. Da blir det et hydrogenion (H+) det er positivt ladd siden det er et proton mer enn elektron. Kloret blir også et ion (Cl-), det har et elektron mer enn protoner og derfor er det negativt ladd. Siden Hydrogenionet har en positiv ladning og klorionet har en negativ ladning tiltrekkes de av hverandre og danner et salt, hydrogenklorid.


 

Hydrogen:
Saltsyren reagerer med sink og det dannes sinkklorid og hydrogengass. Når vi blander saltsyren med sinket spaltes hydrogenkloridet. Det er 2 hydrogenioner, 2 klorioner og et sinkatom, sinkatomet har 2 elektroner i ytterste skall. Det gir fra seg et til hver av hydrogeatomene slik at de blir nøytrale. Hydrogen har atomnummer 1 og har da et proton i kjernen. Det er i gruppe 1 så da vet vi at det har et elektron i ytterste skall. Det er i periode 1 så da vet vi at det har et elektronskall. Da vil de to hydrogenatomene dele på elektronene slik at de får fult skall. Det dannes hydrogengass:

<bilde>

Vi fylte opp et reagensrør med hydrogengass og tente på, det kom en slags ”bjeff” lyd.

 

Sinkklorid:
Da er det igjen 2 klorioner (en negativ ladning) og et sinkion (2 positive ladninger). Da trekkes to klor ioner seg til et sinkion og danner saltet sinkklorid (ZnCl2). Sinkkloridet er igjen i vannet i reagensrøret, mens hydrogengassen siver opp og gjennom slangen og inn i erlenmeyerkolben. Vi fyller opp 2/3 med hydrogengass fordi vi skal bruke det senere til å lage knallgass.

 

Vi lager oksygen:

<bilde>

Når vi har kaliumpermanganat i reagensrøret og tilfører energi (varme) skjer det en reaksjon der det dannes blant annet oksygengass. Dette skjer:

2KMnO4 (s) + E --> K2MnO4 (s) + MnO2 (s) + O2 (g)

Kaliumpermanganat+ varme --> dikaliummanganat + mangandioksid + Oksygen

 

Forklaring:

Kaliumpermanganat:
Alle vil ha 8 elektroner i ytterste skall. Kalium har et elektron i ytterste skall, det vil derfor gi fra seg et elektron. Mangan har 2 elektron i ytterste skall og 13 elektron i andt ytterste skall. Det vil ha edelgasstruktur og gir derfor fra seg 7 elektroner. Oksygenatomet har 6 elektroner i ytterste skall, så hvert atom vil ha 2 elektroner. Siden mangan og kalium vil gi fra seg 8 elektroner kan 4 oksygenatomer ta til seg disse. Nå blir ladningene slik at de trekkes til hverandre og det dannes saltet kaliumpermanganat som består av et kaliumion (K+), et manganion (Mn7+) og 4 oksygenion (O2-).

 

Når vi varmer opp dette spaltes stoffet og det dannes 3 nye kjemiske forbindelser: dikaliummanganat (K2MnO4), mangandioksid (MnO2) og Oksygen (O2).  Ren oksygen finnes bare i molekylform. Det er fordi at det er 6 elektroner i ytterste skall, derfor vil alltid to og to oksygenatomer binder seg sammen med dobbelbinding. Begge atomene deler to elektroner:

<bilde>

Når vi varmer opp ”freser” det litt, derfor har vi bomull i reagensrøret, da kommer det ikke annet enn oksygengass opp i røret. Vi fyller først opp et reagensrør med oksygengass. Vi stikker en treflis som brenner inn i røret. Vi ser at flammen blir mye større. Så fylte vi opp resten erlenmeyerkolben med oksygen.

 

Knallgass:

Knallgass består av 2H2 og O2, dobbelt så mye hydrogen som oksygen akkurat som i vann. Når vi lagde oksygen og hydrogen fylte vi opp 2/3 hydrogengass og 1/3 oksygen.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil